Samværsavtale som ikke fungerer

[AnonymBruker]

Jeg og min exmann har gått inn for å ha en vanlig samværsavtale, som innebærer at barna våre skal være hos ham hver 2. helg og en dag i uken, etter at 50/50% samværsavtale ikke fungerte.

Grunnen til at dette ikke fungerte, var at han baserte sitt samvær mer på å ha barnevakt enn han hadde ungene selv, pga ferie, samvær med den nye dama og jobb.

Vi har en skriftlig avtale på "vanlig" samvær, med faste dager og helger i måneden.

Han klarer ifølge meg fremdeles ikke å forholde seg til dette, da dagene han skal ha ungene er han på jobb, bortreist eller har andre planer.

Jeg synes det er utrolig viktig at når barna våre skal være hos ham, skal de også ha samvær med ham. De gleder seg til å være hos pappa, og blir forferdelig skuffet når de plutselig skal være hos farmor eller hos andre barnevakter, fordi han skal jobbe halve helgen, eller på samværsdagen.

Jeg har den siste tiden sagt til ham at vi kan finne andre dager/ helger som han kan ha ungene hos seg, der han kan vie sin fulle og hele oppmerksomhet til ungene.

Jeg mener også at om familiemedlemmer ønsker å ha samvær med ungene, kan de henvende seg til meg personlig og spørre om dette, så kan de få være så mye sammen med ungene de bare vil, bare dette er avtalt på forhånd.

Jeg nekter ham ikke å ha barnevakt innimellom, det har vel alle behov for en eller ennen gang, men jeg mener at det ikke skal være nødvendig å basere halve samværet sitt på barnevakter, når han allerede i lang tid på forhånd vet hvilke dager og helger han skal ha ungene hos seg. Dette kan han fint legge frem når det gjelder å sette opp vaktlistene på jobben sin. Han klarer også fint å bytte en vakt eller tre når det gjelder å reise bort/ være sammen med dama si, men ikke sammen med sine egne barn, desverre, så det er kanskje ikke rart at jeg blir provosert av dette.

For både ungene og meg er det viktig med stabilitet og forutsigbarhet, og jeg vil gjerne forberede dem på når de skal være hos faren og hva som kommer til å skje der, samt kunne planlegge min egen fritid.

Har jeg rett til å kreve at han personlig skal ha samvær med sine barn på sine samværsdager, eller kan han kreve å ha dem hos seg, selv om han ikke er hjemme?

Hva sier loven om dette?

[AnonymBruker]

Er det ingen som kan svare meg på dette, eller som har vært i lignende situasjoner?

Jeg tenker å ringe familievernkontoret i morgen for å høre om de vet noe, men jeg kunne godt tenke meg å vite noe før dette, siden han allerede har sendt meg en sms om at han henter ungene etter skolen i morgen, og jeg vet han skal jobbe lørdags kveld og søndags formiddag:(

[Gjest Gjest]

Så lenge han ikke er til skade for barna tror jeg ikke du kan forhindre samværet uten problemer.

Min personlige mening er imidlertid at det er barna som har rett til samvær. Hvis far ikke aksepterer denne retten og reiser bort nesten hele tiden mener jeg han fratar barna samværsretten.

For å stoppe samværet tror jeg det må dom i saken. En dom som sier at barn og far ikke skal ha samme rett til samvær som idag er mulig, men du må samle veldig mye BEVIS for at han ikke stiller opp slik barna ønsker.

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke å stoppe samværet, men ønsker at han selv skal ha samvær med barna våre når han har samværsdag, altså være personlig tilstede for ungene.

Jeg ønsker å bytte til en helg han har fri, og kan være der for ungene.

Hadde det vært meg som kun hadde 6-8 samværsdager med barna sine i måneden, så hadde jeg gjort alt for å tilbringe mest mulig tid med dem, men folk er forskjellige