Gjest fedora Skrevet 9. september 2010 #1 Skrevet 9. september 2010 og jeg er LIVREDD for den dagen han finner en ny!!! Er det virkelig sånn at hvis man vil ha tilbake noen så skal man holde seg unna?? Jeg har sagt til han rett ut at jeg vil prøve igjen,han vil ikke...men samtidig tok han kontakt med meg for å høre hvordan jeg hadde det...Nå har det gått en god stund siden vi har hatt kontakt,da han mente vi måtte prøve å komme oss videre. Jeg må respektere det...men jeg har så lyst å sende han mld...!!Jeg vinner jo ingenting på det,eller??? Jeg er håpløst forelsket i denne mannen,fatter ikke hvordan jeg skal overleve han med en annen... Jeg lurer på hva han gjør,hvordan han har det...men vet jeg må holde meg unna....Er redd han tenker jeg ikke vil prate med han...han sa jo ikke at vi skulle kutte kontakten..men det siste jeg snakket med han sa han at vi måtte prøve å se fremover(komme oss videre)...Og da tar jeg det som om at han ikke har så lyst til å ha kontakt.... Eller kanskje han venter på at jeg melder..siden han sendte mld sist? Jeg tenker sånn at jeg blir gal!
Wonders Skrevet 9. september 2010 #2 Skrevet 9. september 2010 Løsriv deg. Ikke heng deg opp i han, men ditt eget beste. Fokuser mer på deg selv. Han er ikke lenger med i brøken vettu. Han hakke vært det på 1,5 år. Ikke begynn på nytt med samme gamle. Det kalles humkommelsestap :gjeiper: Alle må gå videre, modnes, og vokse. Ikke forhindr deg selv lykke ved å holde på minnet som gjør deg ulykkelig. Du er slettes ingen slitsom innpåsliten liten pike, men spennende, glad og elskverdig kvinne. Det er en annen som vil gjøre deg glad om du tillater han det.
Gjest fedora Skrevet 9. september 2010 #3 Skrevet 9. september 2010 Prøver å tenke at jeg er bra..jeg har hodet på rett plass,bra utdanning,ressursterk++..MEN,at man ikke er bra nok for en person,gjør at selvtillitten og selvfølelsen kommer på 0 igjen...Begynner t.o.m å komme på det kroppslige nivået(vet det er umodent)...tenker om jeg var sånn og sånn såååå.!Jeg er jo nesten 30,burde rette meg opp og tenke at jeg er søren meg bra nok som jeg er... Tenk om jeg aldri hører fra han mer...sååå trist.
Gjest mann Skrevet 9. september 2010 #4 Skrevet 9. september 2010 Prøver å tenke at jeg er bra..jeg har hodet på rett plass,bra utdanning,ressursterk++..MEN,at man ikke er bra nok for en person,gjør at selvtillitten og selvfølelsen kommer på 0 igjen...Begynner t.o.m å komme på det kroppslige nivået(vet det er umodent)...tenker om jeg var sånn og sånn såååå.!Jeg er jo nesten 30,burde rette meg opp og tenke at jeg er søren meg bra nok som jeg er... Tenk om jeg aldri hører fra han mer...sååå trist. Jepp, vet litt om hvordan du har det, for 3 års tid siden ble det også slutt mellom meg og min eks...Vi prøvde å ha kontakt en liten stund, men for min del nyttet det ikke i forhold til å komme seg videre, så jeg måtte bare bryte kontakten. Så enda på visa var at det var hun som slo opp, men jeg som brøt all kontakt mellom oss. Der og da var det seff kjipt, å bare brenne alle broer mellom en selv og en man tross alt også har hatt mange gode stunder med gjennom noen år. Slutte å tekste, slette fra vennelista på facebook osv. Men, for min del hadde det blitt mye kjipere å komme seg videre hvis vi fortsatt hadde hatt kontakt/vært venner.
AnonymBruker Skrevet 9. september 2010 #5 Skrevet 9. september 2010 er det ikke en god grunn til at det ble slutt?
Gjest fedora Skrevet 9. september 2010 #6 Skrevet 9. september 2010 Mange gode grunner til at det ble slutt er det ikke...men vi mista litt piffen,ga opp for fort...og det kommer jeg ALDRI til å tilgi meg selv for...
Gjest fedora Skrevet 11. september 2010 #7 Skrevet 11. september 2010 en ting jeg lurer på... Jeg er veldig deppa,savner han..men gråter ikke lengere...får det heller ikke til. Er egentlig veldig frustrerende, for alle følelsene blir stengt inne....Men jeg hadde ikke noe problemer å gråte den periode det var verst...gråt sikkert 3 ganger om dagen!! Er dette et slags mellomstadiet?...Har vondt i magen,drømmer om han..tenker myyye på han...vil gjerne ta kontakt...men det kommer ikke så mye som en tåre. Kanskje på vei til å komme meg videre,på en eller annen måte?
Gjest anonym Skrevet 11. september 2010 #8 Skrevet 11. september 2010 Jeg har det nøyaktig på samme måte, her er det snart ett år siden han gjorde det slutt. Det er rett og slett sykt vanskelig å komme over han, han kommer nemlig med små hint innimellom om at han ikke er over meg heller - men gjør på den andre siden ingenting for at det skal bli oss igjen. - det er så sykt frustrende!! gjør jo at jeg ikke møter noen andre heller, fordi jeg går og tenker og håper på han hele tiden. Jeg har dessverre ingen gode råd, jeg holder en knapp på at det er et mellomstadie, gråter heller ikke lenger (det har jeg virkelig gjort nok av!), er bare trist når jeg tenker på han. Ønsker deg lykke, lykke til videre.. jeg vet virkelig hvordan du har det:) Ingen gode råd, men er kanskje litt trøst i at vi er flere.. stor klem:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå