Hvorfor vil noen vente så sinnssykt lenge med å få barn?

[Mann_30]

Jeg bare lurer.

Kvinner er jo mest fruktbare under 30.

Skjønner ikke hvorfor noen på død og liv skal vente i år og dag før man kan få barn..

Jeg har jo ikke lyst å være 50 når ungene skal begynne på skolen, og over 60 før de flytter ut.. vil jo ha litt liv igjen.

[AnonymBruker]

Jeg bare lurer.

Kvinner er jo mest fruktbare under 30.

Skjønner ikke hvorfor noen på død og liv skal vente i år og dag før man kan få barn..

Jeg har jo ikke lyst å være 50 når ungene skal begynne på skolen, og over 60 før de flytter ut.. vil jo ha litt liv igjen.

vel, for min del fant jeg ikke en mann som kunne bli en god far før jeg ble 30. Og jeg tok ikke feil gid:)

[lillemia]

Fordi vi ikke har lyst ennå, eller ikke føler oss klar for det. Mange av oss har faktisk ikke kjæreste heller (tro det eller ei).

[Gjest MikeWaters]

vil jo ha litt liv igjen.

Til hva da, undre deg over samtidens eksistensielle problemstillinger på KG?

[FatallyYours]

jeg fikk 3 barn fra 20-28, under utdannelse, mens vi bygde hus og mens vi samtidig levde ett noenlunde ungdommelig liv der vi ga hverandre fritid til å gå ut ed venner, dra på konserter osv. kunne ikke falle meg inn å bli gammel mor, syns det va slitsomt nok å være ung mor, ville ikke hatt energi til å det som gammel mor tror jeg.

[AnonymBruker]

Kanskje fordi de vil leve livet først? Feste,dra på turer osv. Være fri rett og slett. Noen er ikke klar for sånt ansvar. Er ikke bare bare heller.. Er ikke alle som er klare til å slå seg til ro. Noen vil kanskje satse på karrieren før de får barn. Noen vil ikke ha barn akkurat nå. Mange vil vente. Vente til de finner en kjæreste og har et stabilt forhold. Noen vil kanskje kjøpe hus. Er ikke alle som er babysyke. Er flere grunner.

[Gjest Kaos]

I dag er mange godt over 20, og kanskje nærmere 30 før de er ferdig med utdannelsen og har en jobb de trives med. De fleste vil jo ha en stabil økonomi før de får barn, og med forskjellen på støtte til de som får barn mens de studerer og de som venter til de har fast jobb, er det ikke så rart at mange velger å vente. Bolig er jo også veldig dyrt i Norge i dag, spesielt i byene hvor de fleste jobbene er, noe som jo er en medvirkende årsak til at mange venter med barn. I dag er det vel nærmest forventet at barna har egne soverom.

Begynner selv å nærme meg 30, og barn er ikke i mine tanker engang. Verken jeg eller kjæresten er ferdig med utdannelsen eller har økonomi til å kjøpe bolig, eller leie leilighet med 2 eller flere soverom, med mindre vi gir avkall på sparing til egen bolig, noe vi jo ønsker oss i fremtiden. Det er ikke det at jeg ønsker å bli mor når jeg for lengst har passert 30, det er heller det at jeg ønsker å kunne tilby et barn et hjem med stabil økonomi.

[AnonymBruker]

30 er jo nye 20 sies det....Tidene har forandret seg, nå er vi mer uavhengige, vi vil drive med selvrealisering og utvikling, skaffe oss utdannelse, karriere, bruke tid på venner, trening og andre ting.

Selv kunne jeg tenkte meg å ha hatt barn allerede, men samboer vil gjerne vente. Jeg vil jo ha barna med HAM, så da får jeg bare vente.

[kazcade]

Jeg er over 30 og har INGEN tanker om å få barn ennå. Er ikke sikker på jeg noengang kommer til å få lyst til det heller, men skal jo ikke si ALDRI. Men jeg gidder ihvertfall ikke få barn når ingen av oss har lyst bare fordi jeg burde reprodusere mens jeg er så ung som mulig. Hvis jeg noen gang får barn får de heller bare takle å ha gamle foreldre

[Gjest hanne]

Jeg er snart 30 år, hatt samme kjæreste i ti år og passer vel inn i kategorien din.

ÅRSAK 1:

hadde eldre søsken som fikk barn tidlig i relativt under relativt ustabile forutsetninger.

det første tantebarnet kom før jeg selv hadde debutert seksuelt, og det var prevensjon!

jeg innså raskt realiteten ved å få barn(nattevåk, ensomhet, mangel på muligheter som andre har som unge +++++++)

begge søstrene mine slet med fødselsdepresjoner, og var så og si alene om ansvaret(tross for at den ene var gift).

ÅRSAK 2:

jeg så bare hvor slitsomt og deprimerende dette var for dem, og jeg ville selv gjøre alt for å ikek havne i den situasjonen selv. ergo, jeg ville ha stabil økonomi og stabilt forhold(aller helst være gift).

hadde også enkelte evnninner/bekjente som ble gravid tidlig, og ingen av dem er i forhold med barnefar lengre. de var også veldig alene om ansvaret, og kunne ikke delta på ting under samme premisser og frihet som meg.

ÅRSAK 3:

jeg har selv vokst opp under ganske vanskelige vilkår, og det var viktig for meg allerede som barn at mine egne barn skulle ha stabile og trygge rammer.

jeg var derfor fra ung alder veldig opptatt av høyere utdannelse(så dette som en vei til sosial og økonomisk trygghet), og å finne en livspartner som var solid og som jeg ikke minst fortjente.

jeg var, og er veldig opptatt av å ha et solid og trygt forhold før man tenker på barn.

for meg er et solid samliv både det emosjonelle, sosiale og det økonomiske.

man har det bra med seg selv og andre.

KONKLUSJON:

jeg er nå ferdigutdannet, har jobbet litt - eier egen bolig, men ønsker å vente med barn til jeg er gift/forlovet og jeg har fått etablert meg karrieremessig nogenlunde.

synes det er en perfekt løsning, klarer jeg å få barn har jeg fått alt jeg ønsker meg i livet, og barna vil få to foreldre som er høyt motiverte og reflekterte rundt det å skape seg en familie.

[Wonders]

jeg vil ikke bruke min beste tid på unger ass. Trukke jeg er flink eller har tid. Gidder bare ikke dette styret. Er 30 og ugift. Og kidz kommer ikke på tale!

[Anglofil]

Jeg er 23 år og føler meg ikke klar for barn, enda. Tenker at vi kommer til å få barn når jeg er i slutten av 20-åra, kanskje senere, ihvertfall når vi begge er klare og de økonomiske forutsetningene er på plass.

Mvh Yvonne

Endret 9. september 2010 av Yvonne

[AnonymBruker]

Da jeg var i 20-årene var jeg sammen med en mann reg rett og seltt ikke ønsket barn sammen med.

[Gjest Gjest]

Nok en gang feminismen som er gått for langt. Kvinner glemmer rett og slett bort hva de er til for.

[AnonymBruker]

Jeg er 24 og barn er ikke i i nærheten av mine tanker. Først vil jeg gjøre ferdig utdanningen, feste, være med venner, SE VERDEN (jeg vil se alt) Dessuten synes jeg foreløbig det ser veldig kjedelig ut å gå hjemme med barn. Jeg er ikke eller har aldri vært særlig glad i barn (regner med jeg blir å like mine egne, men ikke for om 7-8-9 år)

[FantasDick]

I teorien skulle jeg gjerne vært ung mor, men i praksis har jeg IKKE lyst på barn enda, og jeg føler det er mange år til jeg ev. har lyst på barn. Jeg er 24 år.

[Gjest BabyBlue]

Jeg spør meg selv hvorfor folk vil ha barn i det hele tatt

Nå er det noen som har veldig lang og tung utdannelse og vil oppleve litt før de får unger. Å få barn før de er tilfredse med livet sitt er etter min mening bare tåpelig. De har ikke fast jobb, driver på med en utdannelse, og vet ikke helt hva de vil med livet ennå.

Også har vi karrierekvinner, folk som er fornøyde med å leve et liv uten barn og leker strødd utover gulvet...

Hva kvinner er til for...? Man er da ikke feminist selv om man ikke er videre begeistret for unger. Skjerp deg

[Havbris]

Fordi jeg var 33 da jeg traff den mannen jeg ville dele livet med og få barn sammen med. Alle før det var uaktuelle.

[Gjest Dainty]

1. Fordi jeg holder på med en mastergrad i et krevende studium, og jeg tror det hadde vært vanskelig å skulle kombinere studier og jobb med morsrollen

2. Fordi jeg ikke har truffet en mann jeg vet jeg kan skape en trygg og stabil familie med

3. Fordi jeg kjenner meg selv såpass at jeg vet jeg hadde blitt ulykkelig om jeg fikk barn nå og ikke fikk oppleve en del ting jeg alltid har drømt om å oppleve. Jeg ønsker å være en mor som har litt livserfaring bak seg, og dermed er klar for og innstilt på å slå seg til ro med mann, barn og bikkje.

[Gjest Gjest]

Livet slutter da ikke selv om man får barn. Man kan gjøre det meste med barn! Tror faktisk livet kan bli bedre og mer strukturert med barn. Selv tok jeg embetsstudier etter å ha fått barn. Barnets far hadde imidlertid den oppfatningen at barnet hindret oss å gjøre mye. Det var en av grunne til at det ble slutt! Men det største problemet er vel egentlig å finne en mann å få barn med.