Økonomi

[AnonymBruker]

Kort fortalt. Jeg har vært gift med en mann som ikke hadde orden på økonomien. Jeg har nå ny kjæreste som jeg har vært sammen med i 1 år. Han vet om de problemene med min eks mann og han vet hvor frustrert jeg ble av alle purringene. Jeg har betalt over 30.0000 på gamle regninger siden vi flyttet fra hverandre og betaler enda på ting som han rotet til.

Kjæresten min har alltid virket forståelsefull og synst min eks mann er helt fjern pga det økonomiske rotet. Han betaler kun strøm og interent/tv til meg. Han bor her hee tiden, men han har ikke flyttet inn og vi har hver vårs økonomi, selv om vi deler på mat. Det siste halve året har jeg stadig fått innkasso varsler og purringer på de regningene han skal betale. Jeg har blitt ganske oppgitt, spes da tv/internett ble stengt. Han beklagde og hadde glemt det. Jeg har mast på han hver gang en purring har komt og han sier at han har ordnet det.

Idag fikk jeg nok en gang en regning på et par tusen. Det var en rekning som skulle vært betalt i Juni. Det står varsel av tvangsforetning på den. For to uker siden betalte jeg en på 3000 kr. Han skrev en meld til meg idag at jeg måtte sende han faktura.nr så skulle han få det utsatt til neste uke. Jeg klarer ikke stole på han og har betalt de selv. Det sier seg selv at når man får regninger for 5000 kr som man ikke visste om at det blir trangt og jeg har mye utgifter siden jeg har 3 barn i barnehage/skole alder, eget hus osv.

Jeg kjenner at magen vrenges og heretter betaler jeg alle regningene mine selv. Jeg orker ikke en gang til ha felles økonomi med en som ikke tar ansvar. Jeg var helt sikker på at han kan jeg stole på. Han har en god jobb, er fornuftig og alt det der.

Pga andre ting som plager meg i forholdet så vuderer jeg å gi slipp på han. Han er fantastisk på mangen måter, men føler dette var dråpen

Er det feil av meg å reagere sånnt synst dere?

[-milla j-]

NEI det er ikke feil av deg!

HVIS du fortsetter forholdet: Du må først og fremst sørge for deg selv og barna, selv om du har en samboer har du ikke automatisk ansvar for hans økonomi. Det er en grunn til at det finnes samboeravtaler som er juridisk bindende, og at man kommer til enighet om hvordan økonomien skal ordnes før man flytter sammen. Sett opp en samboeravtale, få ham til å ordne opp selv og sett opp en skikkelig liste over hva han skal betale, hva du skal betale, hva som er felles og at hver skal ha ansvar for sitt uten at den andre er pliktig til å forsørge den andre automatisk. Det finnes mange gode forslag til avtaler om du søker på nett. Jeg har ihvertfall tenkt å sette opp en sånn en så fort som mulig, før kjæresten flytter inn. Jeg er ikke i tvil om at jeg vil han skal flytte inn - det har jo ikke noe med det å gjøre, men siden vi aldri har bodd sammen før vet jeg så sørgelig lite om hvordan situasjonen vil bli senere.

Ikke vent. Det gjør ikke saken bedre

Endret 9. september 2010 av -milla j-

[Gjest navnelapp]

Når han seier at han har ordna det, og det viser seg at han ikkje har det, har både du og han eit kjempeproblem. Enten må han overføre pengar til ein konto som du betalar alle rekningar frå, eller så bør du kutte han ut. Slikt kaos er veldig vanskeleg å rydde opp i, spesielt når det er vrang vilje til stades, som det er her.

[AnonymBruker]

Takk for svar begge to. Gode tips.

Jeg har jo brennt meg skikkelig på dette tidligere og ble så glad når jeg traff en som jeg trodde var flink med penger. Det går jo på tilitten og respekten. Greit å glemme det en gang, men den ene regningen kom i Juni og når jeg fikk purringen tok han den å sa at han skulle betale den og når jeg igjen tok det opp sa han at han hadde betalt det. Han inrømmet sist jeg tok det opp at det hadde vært litt mye i det siste og han hadde ikke hatt kontroll. Jeg mener om man ikke har råd til å betale det så måtte han ta det opp med meg og ikke "lyge" å si at han har betalt den.

Jeg er så lei meg om dagen. Jeg trodde vi var en perfekt match. Alt stemmte. Det største problemet har vært at vi har ikke lidenskap, han er ikke så opptatt av sex og vi er komt inn i en ond sirkel, men nå har det virkelig toppet seg pga det økonomiske også. Ellers er han fantastisk på alle måter og utrolig flink med ungene. Men jeg har det ikke bra om dagen, men vanskelig å gi slipp!

[-milla j-]

Å gi slipp er vanskelig, uansett hva man skal gi slipp på. Hold i tankene at det ikke er verdt å ha et samliv eller forhold som ikke gir deg noe positivt. Som du beskriver det, burde dere ihvertfall ikke ha bodd sammen; hadde det vært meg og hatt det slik, til og med uten lidenskap/sex ville jeg ikke klart å fortsette. Da ville det blitt et platonisk partnerskap som ikke ga meg noe som helst og jeg måtte avsluttet.

Det går litt tid, så står du der plutselig og kjenner at du puster lett og føler deg bra. Lover!

[Antoinette]

Gi slipp.

Du skal ikke måtte leve slik, du har barn og du er mor, du har ansvar for at det er penger på kontoen og at husleie, strøm og andre utgifter betales. Du skal ha mat i kjøleskapet og du skal sove godt om natten!!

[momo]

Jeg sier og gi slipp.

Min ex mann hadde heller ikke noe kontroll på økonomi, spilte bort penger og gjemte regninger som han ikke betalte. Dette kostet meg 200 000 av min arv. Han løy og løy hele tiden om att ting var betalt, men det var det jo ikke.

Og jeg skal aldri gå den veien igjen. Jeg sitter jo fortsatt igjen med litt ringvirkninger og. Det viktigste for meg er nå å sørge for meg og barna mine.

Og noe av det viktigste jeg ser etter hos en partner er ærlighet, og han må ha orden på økonomien, trenger ikke tjene mye penger, men han må ha orden på den.

[AnonymBruker]

Jeg har somsagt levd i et ekteskap med en mann som hadde null kontroll med økonomien og vet at jeg aldri orker å leve med en ny mann som ikke har kontroll. Jeg vet ikke om det er derfor jeg er ekstra på vakt og lar det gå innpå meg, eller at det er tilfeldig at han har glemt det et par ganger. Jeg skal ta en samtale med han om dette. Merker han unngår å snakke om det. Han vet at det plager meg. Jeg har aldri følt at jeg passet så bra med en mann som med han, men om jeg tenker meg om så var det kun sånn i starten. Det er så vanskelig og hadde jeg nå bare hatt meg selv, men ungene er sterkt knyttet til han og hans familie.