Motvilje mot å engasjere seg i bra menn

[Gjest forholdsangst]

Jeg har null problemer med å flørte med playere og andre personer jeg vet ikke er bra for meg, men jeg rømmer fra de ordentlige mennene. De som virkelig bryr seg om meg og som det potensielt kan bli et forhold med. Jeg får helt panikk og trekker meg unna.

Finnes det andre der ute med lignende erfaringer? Og kanskje noen som har kommet over panikken og klart å slippe en bra mann innpå seg som kan gi noen råd?

[Gjest pussi]

Jeg har null problemer med å flørte med playere og andre personer jeg vet ikke er bra for meg, men jeg rømmer fra de ordentlige mennene. De som virkelig bryr seg om meg og som det potensielt kan bli et forhold med. Jeg får helt panikk og trekker meg unna.

Finnes det andre der ute med lignende erfaringer? Og kanskje noen som har kommet over panikken og klart å slippe en bra mann innpå seg som kan gi noen råd?

Er det snakk om bare flørt med playere eller har du noen gang dumt deg ut med å ligge med noen av de?

[Gjest forholdsangst]

Det er snakk om flørt. En sjelden gang fysisk flørt, men da under veldig avklarte forhold. Hvor jeg har forsikret meg om at det ikke er følelser involvert fra den andres side.

[Gjest Xelle]

Gjoer du dette fordi du vet det ikke blir noe foelelser involvert?

Er du rett og slett ikke klar for et forhold?

Det er faktisk lov aa ikke ville ha et forhold.

Saa faar du heller ty til mannfolkene som har vett i skallen naar du er klar.

[Gjest forholdsangst]

Hei, Xelle

Du har helt rett. Jeg gjør det fordi det er "trygt". Jeg vet at ingen blir såret. Hadde et brudd for snart to år siden som var veldig tungt. Ikke minst fordi min eks knakk ordentlig sammen.

Hvordan blir man klar for et forhold, da? Jeg ønsker jo å ha noen å dele livet mitt med. Jeg har datet min andel menn i singeltiden. Har så langt klart å fortelle meg selv at de bra mennene ikke har vært noe for meg. Nå har jeg imidlertid truffet en mann som er helt perfekt. Og det skremmer vannet av meg, for jeg er svært, svært kresen på menn.

Tar meg selv i å trekke meg unna han, og heller flørte med de jeg vet er sjarmører.

[AnonymBruker]

Hei, Xelle

Du har helt rett. Jeg gjør det fordi det er "trygt". Jeg vet at ingen blir såret. Hadde et brudd for snart to år siden som var veldig tungt. Ikke minst fordi min eks knakk ordentlig sammen.

Hvordan blir man klar for et forhold, da? Jeg ønsker jo å ha noen å dele livet mitt med. Jeg har datet min andel menn i singeltiden. Har så langt klart å fortelle meg selv at de bra mennene ikke har vært noe for meg. Nå har jeg imidlertid truffet en mann som er helt perfekt. Og det skremmer vannet av meg, for jeg er svært, svært kresen på menn.

Tar meg selv i å trekke meg unna han, og heller flørte med de jeg vet er sjarmører.

Det første trinnet til å kunne endre på den situasjonen du er i er å innrømme at du har et problem og må endre deg. Den bra mannen du har truffet bør du ikke engasjere deg mer i. Det er du ikke moden for og du vli bare såre han. Ligg unna han og start å jobb med deg selv.

Skulle den gode mannen fortsatt være på markedet når du er moden for et forhold så får du heller prøve deg på han da.

Du må jobbe med å tørre å være sårbar. Det høres sykeliggjørende ut å foreslå terapi, men terapi er skikkelig fint for oss "vanlige" mennesker som har sperrer som begrenser oss fra å leve livet så godt som vi kunne.