Vil han sette hasjen fremfor meg for alltid?

[Gjest Jente20]

Jeg er en jente på 20 som er redd forholdet til samboeren min på 23 snart ryker. Jeg tolerer ikke bruk av hasj og andre illegale rusmidler, da jeg har vokst opp med at slike "ting" er galt og derfor valgt å holde meg unna. Folk må "gjerne" bruke det, så lenge de ikke bor i samme hus som meg.

Jeg har nå vært sammen med kjæresten min i 2 år, og vi er samboere. For ca 8 mnd siden tok jeg han i å røyke hasj, jeg hadde ingen aning om dette, og hadde aldri trodd at han drev med "sånt". Han sa at det var første gangen han hadde gjort det, og at han angret noe fryktelig,for han var ikke "sånn" sa han. Jeg gikk jo på og sa jeg ville gi han en sjanse.

Etter den gangen begynte jeg å følge litt mer på hvordan han oppførte seg osv, og har nå tatt han i å ha røyke flere ganger. Har nå også fått vite at hans venner også driver med hasj og jeg mistenker at de driver med verre "stoffer". For ikke altfor lenge siden kom han hjem sent på kvelden og så rett og slett helt forferdelig ut, jeg var rett og slett sjokkert og lei meg..for jeg så jo på hele han at dette ikke bare var hasj eller alkohol, det var noe annet. Dagen etter konfronterte jeg han med hvordan jeg hadde opplevd kvelden før, og etter mye om og men innrømmet han at han hadde tatt noe han ikke hadde tålt. Jeg vet ikke hva det kan ha vært, men han så helt dratt ut i ansiktet, ustø og klarte så vidt å snakke.

Og jeg har merket at han er aggressiv/deppa noen dager og andre dager kan han være superblid, kan hasjen påvirke humøret hans? Synes det har blitt verre og verre de siste månedene.

Nå i etter tid har han innrømmet at han hadde røyka en gang iblant før han traff meg også, og jeg har nå sagt flere ganger at jeg vil han skal slutte med å røyke. Da sier han bare "jammen, du skjønner ikke hvordan det er" Nei, jeg kan jo ikke forstå hvordan det føles, men jeg aksepterer det rett og slett ikke. Han sier at han ikke er avhengig, men at han bruker det 1 gang i uka (jeg vet det er mer) og han skjønner ikke hvorfor jeg lager så mye styr av det.

Jeg får hverken ja eller nei, når jeg spør om han kan slutte for min skyld Og jeg kan ikke kreve at han slutter, men jeg kan vel kreve det hvis vi skal leve sammen?

Så nå sitter jeg her og lurer på hvilken framtid vi har sammen, han vil jo tydeligvis ikke slutte å røyke for min skyld? eller er det måter jeg kan få han til å slutte på?

Noen som har vært eller er i samme situasjon som meg?

Hilsen frustrerte meg.

[Gjest Gjest]

Rusmisbrukere vil alltid velge rusen fremfor alt annet. Uansett hva du sier eller "truer" med. Du er dømt til å tape. I all evighet. Folk velger vekk sine egne barn for rusen...!

Så pakk sammen og finn deg en som er verdt tida di.

[AnonymBruker]

Jeg stilte et ultimatum til min samboer da vi ble sammen. Jeg visste han hadde prøvd hasj, men at det var noe han brukte sjeldent. Jeg sa at han måtte love å droppe svineriet HELT hvis vi skulle bli sammen, noe han aksepterte.

Det virker kanskje som om din kjæreste har et litt annet forhold til hasj enn min har, men om det er noe du ikke tolererer så får du be han velge.

[Gjest Gjest]

Lurer på om du er sammen med eksen min jeg gitt...

Har vært i akkurat samme situasjon. Samboer med en som røyka hasj nesten hver dag. Jeg likte det ikke. Ikke i det hele tatt. Vi krangla masse om dette. De gangene jeg spurte om hva han ville ha valgt,meg eller hasjen så kunne han ikke svare. Så det gikk som det måtte gå. Han ble lei gnålet mitt og slo opp. Han valgte hasjen.

Så utifra min erfaring så råder jeg deg til å være hard og si at slutter du ikke så går jeg..Og stå ved det!

Føler med deg,lykke til!

[Gjest hubu]

Jeg er fullstendig imot hasj jeg også, og jeg ble faktisk sur på samboeren min når jeg fikk vite at han hadde røyka hasj før han møtte meg, "Fordi han burde ha visst bedre, og være sterkere enn som så..". Utrolig teit, jeg vet, men så mye har jeg imot hasj.

Det er faktisk så lett som at han er nødt til å velge. Hvis han faktisk ikke klarer å velge deg, så er det uansett noe veldig galt med hans forhold til deg, og du burde gå. Hvis han sier at han vil slutte, så må du være tålmodig.

[Colargol]

Det du skal vite TS er at han ikke kan bli avhengig av cannabis på samme måte som andre rusmidler (alkohol,kokain, amfetamin osv. osv.). Så det å røyke en gang i uken er mindre farlig enn å drikke en gang i uka om du ser på det i forhold til avhengighet.

Men selvsagt kan han like å røyke -og dermed ikke ha lyst til å slutte.

Når det gjelder den andre opplevelsen din, der du sier at han har tatt sterkere rusmidler så bør du være sikker på at det var akkurat det han mente. Det er nemlig sånn at det finnes ganske mange forskjellige typer cannabis der ute også -og hadde han drukket i tillegg så kan det hende at han ble dårlig av å ha prøvd "noe nytt". Det trenger altså ikke å bety at han har prøvd noe helt annet. Men hør med ham!

Når det kommer til hvorvidt han ønsker å slutte eller ikke så kan jo det bare være hans avgjørelse, men det er jo også din avgjørelse om du velger å ikke ville være endel av det. Om dere begge stiller et ultimatum, han om å fortsette -du om å nekte å gå med på det, så har dere jo egentlig bare de klassiske valgene foran dere. Enten så må dere inngå et kompromiss, eller så må en av dere gi dere. Om ingen vil gi seg så har dere gått tom for valgmuligheter.

Klarer du å godta det om han aldri røyker hjemme f.eks? Eller bare når du ikke er hjemme? Om han kutter ned litt til et par ganger i måneden? Og klarer han å gå med på et evt. kompromiss?

Dere må jo bare sette dere ned og ta en prat, legge frem synspunkter og evt. kompromisser dere kan gå med på dere i mellom.

Håper det fikser seg!

[Gjest Gjest]

Taka bout the GANJA... It,s good for your asthma... It,s good for tuberculosis... it makes every pain ceas!!! Oh taka taka tak bout the GANJA!!!

[AnonymBruker]

Dette er nok ikke det svaret du ønsker deg, men hvis dette er noe du absolutt ikke kan akseptere så ville jeg gått. Jeg har selv vært i et forhold med en gutt som var tidligere rusmisbruker og deres kjærlighet til deg stiller alltid nummer to i forhold til rusen. Eksen min gikk gjennom en tøff periode i forhold til eksen og familien sin og falt av vogna rimelig kjapt, tre dager etter at han proklamerte sin store kjærlighet til meg og nærmest fridde. At han virkelig elsket meg og mente det han sa er jeg overbevis om, men som sagt så stiller den kjærligheten aldri først når suget melder seg. Det var en utrolig sår og vond erfaring å ha med seg, men for å være helt ærlig så er jeg i dag sjeleglad for at forholdet ikke varte. Når det ikke skulle mer motgang til før han kastet bort 4 år som nykter, hvordan hadde han taklet dager med desto mer motgang i etterkant? Han hadde også barn fra før, et barn han var inderlig glad i og hadde noe av det sterkeste båndet til som jeg har sett mellom far og barn. Men når det kommer til trangen til å ruse seg så når det likevel ikke opp. Jeg ville levd resten av livet i usikkerhet om han klarte å holde seg nykter og sannsynligvis utslettet meg selv for å ta støyten i de periodene vi møtte motgang for å skåne han. Det ville blitt et helvete rett og slett.

[Wonders]

ja han vil dumpe deg, fordi han sikkert synes du er masete. Vennene hans er heller ikke skrudd helt riktig sammen og vil ha deg vekk fra han og det styret de driver med.

Walk away sistah

[fink]

Jeg ville ansett det som et større problem at han juger til deg, enn at han røyker hasj en gang i skuddåret.

Det er selvsagt noe annet om han er avhengig av sterkere saker.

[Gjest captcha]

Jeg mener folk har mange måter å forholde seg til rusmidlet hasj på.

Mange blir "forelsket" i det, og lar livet i stadig høyere grad dreie seg om å bruke det, snakke om det, fly kun med andre som bruker det og i det hele tatt. For mange går denne "forelskelsen" over i løpet av en tid, kanskje måneder, og i andre tilfeller år.

Alder kan ha litt å si også, jeg syns jeg har sett at slike "forelskelser" rammer mange i ung alder. Etter at denne perioden er over, fortsetter veldig mange et helt vanlig liv uten å røre illegale rusmidler.

Andre igjen mener de får en mye mer tilfredsstillende rus av hasj enn av alkohol, og velger å holde seg til den rusen de liker best. Dette kan vare en livstid.

Det å tvinge andre til å stoppe å ruse seg har aldri noe for seg, motivasjonen må komme fra personen selv, hvis ikke vil den være påklistret og lite holdbar i lengden.

Om du stiller krav om at han skal holde seg unna hasj for din skyld kan dette føre til at han velger deg, og det kan føre til at det blir slutt. Uansett har du satt en grense for deg selv og ditt liv, og det er en veldig bra ting. Skulle det bli slutt er det jo veldig trist, men du skal da ihvertfall vite at du har gjort det riktige med hensyn til deg selv.

[AnonymBruker]

skjer med feil og overdreven bruk av "" her da?

TS: Du må nesten bare si det. Skal han være med deg så må han ta et valg om å slutte.

Lyvingen hans er værre enn at han røyker hasj. Finnes mange andre fisk i havet også, så du får nesten se hva du vil ha ut av livet.

[Zzyzx]

Vanskelig greie. Jeg har røykt en del hasj selv, med det resultat at jeg har sett hva som har skjedd med folk. Ikke at jeg mener hasj er farlig i seg selv, ikke mer enn hva tobakken man blander det med er, men jeg synes at folk (inkludert meg selv) har et litt rart forhold til det hele. Det går veldig ofte på at man ikke innser at det styrer livet ens i den grad det gjør. Dette kan også sammenlignes med vanlige sigaretter, for vi som røyker fast kan med litt vilje lagt til se hvordan vi lar sigaretten styre enkelte aspekter ved livet. Med hasj blir det kanskje enda tydeligere, siden det er et middel som gir en helt annen nytelse enn sigaretter, men det er desto vanskeligere å se selv hvordan det styrer.

Dette går også på at den ene lyver til den andre. Men jeg skjønner godt hvorfor det skjer, siden den ene har et så sterkt standpunkt at den andre føler han må forsake en viktig del av livet sitt. Det blir litt selvforsterkende, det der. Egentlig samme greia som porno i forhold, der den ene parten overhodet ikke aksepterer bruken og den andre parten føler det er nødvendig å lyve for å skåne førstnevnte. Sånt eskalerer veldig fort.

Jeg har ei venninne som hadde nesten samme problem, kjæresten røykte hasj omtrent hver dag. Da hun fikk greie på det likte hun det ikke, og han følte han ble nødt til å lyve om det. Det endte med at hun gikk fra ham, siden hun falt ned på at dette var såpass viktig for henne at hun ikke kunne leve med det. Og det er sånn det må bli for deg også, TS, du må finne ut av hva du kan leve med.

[mai_snøve]

Viss han allerede er så beskyttende ovenfor hasjen tror jeg det tyder på at han er ganske så avhengig.. En gang i året, ok, vanebruk, ikke ok. Jeg liker ikke det hasj gjør med folk, humør og at de etter lang tid blir helt noen andre enn de var. Og hasj fører jo lett til andre og verre stoffer... Hadde dette vært min type hadde han fått ett ultimatum, meg eller hasj, ingen mellomting. Trist, men du vil vel ditt egen beste?