Arv - Smykker

[Gjest Tessa]

Min svigermor døde for en stund siden. Min mann har en søster. Søsteren begynte å plukke ut av svigermors smykker da min mann sa til de at han ville at de skulle dele smykkene på samme måte som de andre tingene. Da det kom til at de skulle velge ut smykker sa min mann at han kunne tenkt å hatt meg der, men da sa hun at jeg ikke fikk lov til det, for det måtte være bare han og ikke meg.

Jeg hadde et nært forhold til min svigermor og jeg ble egentlig litt lei meg, ikke på grunn av smykkene i seg selv, men på grunn av at jeg følte meg så utenfor i alt dette. Jeg har ikke noe dårlig forhold til min svigersøster heller. Jeg vet og at det er forventet at jeg skal vaske ut av leiligheten til svigermor og gjøre endel annet "skitarbeid", men når det kom til de "viktige" tingene så var det ikke riktig at jeg var med. Jeg har ikke hatt noen dårlig forhold til min svigersøser. Jeg og min mann har barn og vi har vært sammen i mange år.

Jeg er bare litt forvirret. Kanskje det er dumt av meg å bry meg om dette. Lurer vel bare på hva andre synes om dette? Takker for svar

[Bringebærjenta]

Jeg hadde reagert litt selv, men ikke nok til at jeg gjorde en sak ut av det.

Det er ikke sikkert hun tenkte over hva hun sa eller hvordan du ville føle deg.

[Gjest molte]

Alle tilfeller jeg vet om ang fordeling av arv, har det kun vært arvingene som har vært tilstede. Du er jo ikke arving, og har strengt tatt ikke noe med det, så det er opp til arvingene hvorvidt de vil ha deg med. Du har vel heller ikke noe ansvar ift "skitarbeidet", men det er vel naturlig at du hjelper din mann med dette?

[AnonymBruker]

Da min mor døde hadde jeg nok reagert negativt om noen av mine svigerinner syntes de hadde "rett" til å være med å fordele smykkene. Det er din mann og hans søsters mor, ikke din. Og smykker er ofte svært personlige eiendeler og ofte gammelt arvegods i tillegg. Smykker har ofte mange minner knyttet til seg og da blir det feil om noen vil være med å velge de smykkene de synes er penest og liker best uansett hvor godt forhold til har hatt til avdøde. Skjønner godt hun vil at dette er noe hun og broren skal gjøre sammen alene. Smykkene etter min mor ble fordelt mellom oss søsken, ikke gitt til svigerdøtre. Siste viste seg å være lurt siden de fleste av mine brødre har blitt skilt siden den gang...

[Gjest Tessa]

Ja, jo mer jeg tenker meg om så skjønner jeg det egentlig godt. Det var bare sårt at hun sa nei når mannen min sa at han ville ha meg der. Men jeg kommer selvfølgelig ikke til å lage noen sak av det og jeg hadde aldri selv sagt at jeg mente jeg hadde rett til å være med, det var mannen min som ville det.

Men nå er det gjort og det er bra som det er!

[Gjest Tessa]

Jeg og mannen snakket og om, på forhånd, at om vi skulle gå fra hverandre så skulle selvfølgelig smykkene fra hans mor blitt igjen hos han.

[Cumulus]

Så fint at alt har ordnet seg. Jeg synes det er bra at din mann og svigerinnen din faktisk deler smykkene, selv har jeg ingen smykker etter Farmor fordi min tante syntes det var mest naturlig at hun fikk alle smykkene siden hun var kvinne. Litt dårlig å ikke tenke at det skal gå videre til neste generasjon...

[AnonymBruker]

Det viktige er jo at din mann kommer hjem med smykkene som betyr noe for HAM, ikke at han skal spørre om din mening og ev hvilke du har mest lyst på. Sistnevnte kan fort bli scenarioet og kanskje ekstra sårt for din svigerinne hvis du har sett deg ut noen av hennes favoritter.

[Havbris]

Godt at dette ble mer forståelig når du fikk tenkt deg om. Da moren min døde, og vi 3 søsken skulle fordele innbo etc, så var det ikke engang tema at det skulle være andre enn oss tilstede. At våre samboere/ektefeller hjalp til med masse praktiske ting som bortkjøring, vask etc hadde ingenting med arveoppgjøret å gjøre - det var jo for å hjelpe oss!

Min svigermor har antageligvis ikke mange år igjen å leve og det har aldri falt meg inn at det skal være andre enn min mann og broren tilstede ved fordeling av innbo. Jeg vet at selv om broren skulle si at jeg kunne være med så vil jeg takke nei. Men jeg stiller gladelig opp med hjelp til vasking etc.

Jeg tror mannen din ikke tenkte seg godt nok om, ikke du heller. Ikke så rart kanskje - slike situasjoner er jo ikke akkurat hverdagskost.

[Gjest Blondie65]

Her er det nok litt forskjellig hvordan man ordner det vil jeg tro.

Da familiens eldste døde og etterlot seg tre barn og en enke etter et fjerde barn var det naturlig at enken representerte sine barn i arveoppgjøret. Dersom barna også skulle vært der i tillegg ville det jo blitt enda flere "om beinet". De klarte denne fordelingen i all minnelighet.

Ved et annet arveoppgjør måtte en av de inngiftede fortelle litt om lover og regler da den gjenlevende forelder ville gi mer til et av sine barn til ulempe for sine andre barn med unnskyldningen at den som skulle få mer jo hadde flere å dele arveoppgjøret med siden denne hadde fått barn.

Men generelt er det lurt at arveoppgjøret gjøres mellom de parter som faktisk har arvet og ikke "utenforstående".