Kattepusen

[Lise_]

Jeg har en kattepusjente på nesten et år. Hun er superbortskjemt, meg å takke, og gjør stort sett som hun vil. Nytter ikke å puse på denne nei

Jeg har hatt katt hele livet.

For tiden jobber jeg hjemme, så da har jeg hatt veldig god anledning til å bli enda bedre "kjent" med kattepusen og er fasinert over alle personlighetene katter har. Ingen er like. Heldigvis

Idag har hun ikke fanget noenting, merkelig nok. Katten er en skikkelig jeger. Kommer inn med ting hele tiden. Stolt som et fly selvsagt, og mye skryt mottas med masse maling. En dag kom hun inn med 8 mus på 5 timer!! :klø:

Kresen er hun og. Var en periode man kjøpte kattemat fra dyrebutikken. Jo dyrere maten var jo mindre likte hun den. Så det endte opp med Whiskas og Pussi og sånne kjempebillige fra euroshopper. Men så plutselig er det bare disse sheba som gjelder.

Hun var vant med å få fisk fra kattunge av, og intet puseskrik på mat er høyere enn rett før fisken er ferdigkokt.

Hun graver opp sluken på i dusjen nesten hver natt. Stikker av med sminkekosten min og "stjeler" med seg ting som feks kjøkkenpapir rullen. Hun biter i leggen når hun er sulten, ruller på gulvet når hun har spist, og sleiker meg på nesen før hun vasker seg selv.

Svarer gjør hun og visst man spør om noe. Katter som jeg kjefter på (fordi de alltid er inne når jeg ikke ser dem) jager lille pusen ut igjen. Hun er velkjent med hotel cæsar musikken, og legger seg godt til rette i sofaen hver gang det begynner. Selvom hun bare stirrer ut i luften til det er ferdig.

Hun spiser opp edderkoppene og de andre dyrene som ikke har noe i huset og gjøre, og sovner trygt på sengen hver gang hun ser det er leggetid.

Det er ikke noen hensikt med dette innlegget, men bare en stor takk til alle dyr. Hva i alle dager skulle man gjort uten dem??!

[kazcade]

Enig! Verden ville vært kjedeligere uten dem!

Blir glad hver dag jeg kommer hjem og blir møtt med små gledesmjau, purring og så mye kos at jeg nesten ikke kommer meg fra ytterdøra til stua på mindre enn en halvtime (og kåken er ikke SÅ stor altså!)

[Lise_]

Ja de er så koselige Og måten de stikker hodet ned i handleposene på

[Aurora M.]

Ja, de har utrolig mye rart for seg altså. Snakker om bæreposer. Da min var lita, var hun ram etter dem. Ikke bare hodet som skulle nedi, men hele kroppen. Så en dag løftet jeg henne opp i en og gikk noen skritt bortover gulvet. Da begynte hun å male høyt nedi der! Nå kommer hun løpende hver gang jeg har vært og handlet, først for å inspisere innholdet. Deretter åler hun seg ned i bæreposen og stirrer opp på meg med store øyne for hun vil jeg skal bære henne rundt i den! Hver sin lyst!

[kazcade]

Hmm, min bare SLIKKER på bæreposene. Når jeg kommer hjem med en pose går han helt berserk og maler og slikker på posen i timesvis hvis jeg lar ham. Normal i knotten? Tja....

[Maneo]

Ja, de har utrolig mye rart for seg altså. Snakker om bæreposer. Da min var lita, var hun ram etter dem. Ikke bare hodet som skulle nedi, men hele kroppen. Så en dag løftet jeg henne opp i en og gikk noen skritt bortover gulvet. Da begynte hun å male høyt nedi der! Nå kommer hun løpende hver gang jeg har vært og handlet, først for å inspisere innholdet. Deretter åler hun seg ned i bæreposen og stirrer opp på meg med store øyne for hun vil jeg skal bære henne rundt i den! Hver sin lyst!

:ler:

[Mir]

Enig med deg her altså =) jeg har 2 katter og som du sier: ingen er like! De har sterke personligheter og vi blir kjent med dem

Kan ikke tenke meg et liv uten dyr (katt/hund)!

[Lise_]

Gleder meg til å få ny nå i oktober. Liten hankatt

To av kattene jeg vokste opp med var bestevenner. ho og han. De ventet på hverandre når de gikk på do, stjal mat fra bordet og "delte", jaktet sammen og passet på hverandre så skjønne atte :rødme: Håper disse to og får det forholdet

Slikker på handleposen, så artig Og faktisk krype inni haha

[Gjest Raindrops]

Å jeg begynte virkelig å savne mine to når jeg leser denne tråden!

Har satt dem igjen på landet hos familien min siden jeg skulle flytte inn til byen å studere.

Jeg husker den første jeg fikk, det var mer hun som valgte meg enn jeg som valgte henne. Jeg hadde fire kattunger som jeg hadde tatt på meg å gi bort, første dagen var alle sammen litt redde, så når de skulle sove så klumpet de seg sammen under en stol, alle bortsett fra èn. Hun strevde seg opp i sofaen og krøllet seg sammen i fanget mitt for å sove isteden for å være med søskenene sine, husker jeg smeltet helt og bestemte meg for å beholde henne :rødme:

De første månedene fulgte hun etter meg uansett hvor jeg gikk i leiligheten, skulle jeg dusje så lå hun på toalettet å ventet, laget jeg mat så stod hun å fulgte med. Bare jeg skulle hente noe i gangen så ruslet hun etter, uansett hva det måtte være

[Gjest Carleigh-Ann]

Katter er koselige dyr Jeg er veldig glad i min, hun blir 1 år neste mnd. Stor hårete sibirkatt. Hun elsker å klatre på meg, så hvis jeg bøyer meg ned etter noe får jeg plutselig en pelsdott malende på skuldrene.. Også liker hun også hotel cæsar, samme som noen andre her skrev. Da ligger hun og glor til det er ferdig ja. Hun elsker også musikk, spesielt den lambada-sangen, da mjauer hun og vaier med halen. De er rare disse dyra..

[Lise_]

hehehe en skikkelig lambada-pus

[Lise_]

Katten jeg hadde lengst (han ble 17), han kunne ikke fordra øl. Så en kveld satt meg og kjæresten og hadde drukket et par flasker. Plutselig ser vi en labb komme opp langs bordkanten, så fortsatte poten rundt ene ølflasken, og så klasket han den i gulvet Han likte forøvrig å ligge i Pusus-stilling oppi de minste eskene han fant

Endret 9. september 2010 av Lise_