DILEMMA

[AnonymBruker]

Hei,

jeg håper noen kloke hoder vil gi meg noen kloke ideer

Jeg traff en mann i utlandet for fire år siden og vi likte hverandre så godt. For å gjøre en lang historie kort, vi ble kjærester. Vi har hatt et avstandsforhold siden. Han fridde til meg for ikke så lenge siden og ja sa ja. Vi ble enige om at jeg skulle dra ned til han sånn at vi vier oss, og dette innen jula.

Problemet er at han ikke har særlig bra økonomi, han mistet jobben sin for ca et halvt år siden. Dette vil bety at han ikke kan bidra økonomisk når jeg er der, hverken til vielsen, opphold eller mat. Han prøvde å ta opp lån, men det gikk ikke, i og med han ikke har jobb per dagens dato. Jeg hadde engang nevnt for han at jeg kunne kanskje ta opp lån her, han var veldig i mot det, men i går sa han at jeg burde gjøre det.

Jeg vet jo at mannen ikke rik akkurat og visste det hele tiden, men jeg liker ikke det faktum at det er bare meg som må stå for all betaling. Jeg skal jo dessuten bruke penger på flybilletter, MANGE flybilletter! Jeg har barn som må være hos familien i juleferein, familein min bor også i utaldet. Så jeg må kjøpe flybilletter til tre stk tur/retur pluss tur/retur til bare meg.

Kjæresten ser ikke ut til å vise forståelse for det. Alt dette gir meg uggen følelse, og jeg fikk vondt i magen av alt som skjer om dagen.

Han sa han er redd at jeg skal forlate han igjen (vi hadde kranglet før en gang og det endte med et brudd) og hvis jeg sier at vi burde utsette vielsen, så blir han knust. Familein hans forventer meg, men jeg vet ikke hvor mye de er villige til å hjelpe sønnen økonomisk.

Jeg tenker på to ting:

1. Det viktigste er at vi vier oss, og jeg ville uansett sørget for et sted å bo mens jeg er der pluss hadde med lommepenger. Så hvorfor ikke få denne sabla vielsen overstått?

2. Utsettelse. Som da vil føre til at vår gjenforening også blir ennå mer utsatt.

Når jeg tenker på nummer 1, tenker jeg samtidig på hva familien hans ville tenkt om meg. De visste om meg, men vi har aldri pratet sammen. Litt med broren, dog. Men ikke med moren som han har veldig godt forhold med. Familien er ganske konservativ og jeg gruer meg til møtet med de og ikke mist hva de synes om at jeg kommer for gifte meg med deres sønn.

Hjelp meg KG-venner!

Takk!

[Rosalie]

Mitt svar: Jeg hadde aldri giftet meg med en jeg aldri har delt hverdagen med. Og når du har barn fra før i tillegg, er det faktisk enda viktigere at han og barna går sammen i hverdagen.

Kan han norsk? Vil han kunne få seg jobb i Norge? Hvilket livssyn har han? Forventer han å gå rett inn i rollen som patriark når han kommer til Norge?

Jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor man må komplisere livet sitt så vanvittig. Hadde du vært barnløs hadde ting vært annerledes, for da kunne du flyttet til han for en periode for å se hvordan deres forhold faktisk fungerer (noe man ikke finner ut via internett/skype og en og annen ferie). Om det blir slutt mellom dere, finner du noen andre. "Den Ene Rette" er bare piss noen romantikere som også tror på prisen på den hvite hesten har funnet opp.

[Gjest redstar]

"Den Ene Rette" er bare piss noen romantikere som også tror på prisen på den hvite hesten har funnet opp.

Bullshit, det er noen her ute i verden som faktisk møter "den ene rette"

Men jeg må si meg enig: Kan han norsk? Hvordan har du tenkt at det kommer til å bli når dere gifter dere? Skulle du stå for alt d økonomiske? Jeg ville gjerne ha ventet litt og planlangt det litt "mer", altså utsatt det?

Det er jo barn i bildet også, skal du flytte med dem til ham? ta dem vekk i fra all din familie?

[Gjest jomfrua]

Jeg vet jo at mannen ikke rik akkurat og visste det hele tiden, men jeg liker ikke det faktum at det er bare meg som må stå for all betaling. Jeg skal jo dessuten bruke penger på flybilletter, MANGE flybilletter! Jeg har barn som må være hos familien i juleferein, familein min bor også i utaldet. Så jeg må kjøpe flybilletter til tre stk tur/retur pluss tur/retur til bare meg.

Hallo - dette burde få deg til å revurdere hva du er i ferd med å gjøre.

Du har barn du skal forsørge og nå vurderer du å forsørge en mann i tillegg???? Er du millionær??

Bruk litt vett og avlys, for dette er helt på trynet.

[LukaFrost]

Når skal kvinner lære at det er en er en dårlig idé å gifte seg med utenlandske menn som er arbeidsledige og ikke har penger og som man attpå til ikke ahr bodd sammen med?

[Antoinette]

Dette er som jomfrua sier helt på trynet, glem fyren!!

[Gjest Mahareth]

Når skal kvinner lære at det er en er en dårlig idé å gifte seg med utenlandske menn som er arbeidsledige og ikke har penger og som man attpå til ikke ahr bodd sammen med?

+1

[-milla j-]

Når skal kvinner lære at det er en er en dårlig idé å gifte seg med utenlandske menn som er arbeidsledige og ikke har penger og som man attpå til ikke ahr bodd sammen med?

+2

[AnonymBruker]

TS her

Takk for innspill alle sammen!

Jeg kan utsette det, men det er slik at jeg ikke har mulighet til annen ferei før sommeren. Og som jeg sa vil utsettelsen utsette familigjenforeningen også. For før vi starter visa-prosess må vi bli ferdig med giftemålet.

Ja, han er en mann jeg er sikker på er ville til å ta ansvar. Og det med å bo sammen først, det ville jeg ikke gjort uansett for jeg tror ikke på samliv før ekteskapet. Og angående barna, de kjenner han gjennom skype og sånt, men de har ikke møtt han personlig. Men vi har snakket om hvordan vi skal introdusere med hverandre, han skal ikke bo med oss de første 6 måndene når han kommer til Norge sånn at barna får tid til å bli kjent med han og "aksepterer" han. Han er instilt på å stille opp for barna og tenker mye på at han vil gjøre sitt beste for at de skal føle seg trygge med han.

Han bor i et land hvor det er stor arbeidsledighet og urettferdighet. Men han er en av de få som ikke er for stolte for å ville jobbe med hva som helst. Han har en universitetsgrad, men jobber omtrent hva som helst for å forsørge seg. Det samme vil han gjøre når han er sammen med oss. Han har bare vært litt uheldig i det siste, med sykdom og arbaeidsledighet. Og jeg tenker man ikke er glad i noen bare når de har det bra, med både i gode og onde dager. Er dere uenige?

[Rosalie]

Du skal altså gifte deg med en mann som ungene dine ikke har møtt?!?!?!? Beklager, men det er så uansvarlig at jeg finner ikke ord. Og å dele hverdagen betyr ikke nødvendigvis å dele seng og postkasse, men å faktisk dele dagene i umiddelbar nærhet av hverandre.

Du vet at det er dritvanskelig for folk med fremmed navn å få seg jobb i Norge, ja? Og har de i tillegg ikke en gang vitnemål fra norsk (eller vestlig høyprofilert) skole, kan de mer eller mindre drite i å få noe annet enn vaskejobber, budbiljobber, butikkjobber. Er han klar over denne realiteten? Er DU klar over denne realiteten?

[Gjest jomfrua]

TS her

Takk for innspill alle sammen!

Jeg kan utsette det, men det er slik at jeg ikke har mulighet til annen ferei før sommeren. Og som jeg sa vil utsettelsen utsette familigjenforeningen også. For før vi starter visa-prosess må vi bli ferdig med giftemålet.

Ja, han er en mann jeg er sikker på er ville til å ta ansvar. Og det med å bo sammen først, det ville jeg ikke gjort uansett for jeg tror ikke på samliv før ekteskapet. Og angående barna, de kjenner han gjennom skype og sånt, men de har ikke møtt han personlig. Men vi har snakket om hvordan vi skal introdusere med hverandre, han skal ikke bo med oss de første 6 måndene når han kommer til Norge sånn at barna får tid til å bli kjent med han og "aksepterer" han. Han er instilt på å stille opp for barna og tenker mye på at han vil gjøre sitt beste for at de skal føle seg trygge med han.

Han bor i et land hvor det er stor arbeidsledighet og urettferdighet. Men han er en av de få som ikke er for stolte for å ville jobbe med hva som helst. Han har en universitetsgrad, men jobber omtrent hva som helst for å forsørge seg. Det samme vil han gjøre når han er sammen med oss. Han har bare vært litt uheldig i det siste, med sykdom og arbaeidsledighet. Og jeg tenker man ikke er glad i noen bare når de har det bra, med både i gode og onde dager. Er dere uenige?

Du har ikke lov til å være så naiv når du ansvar for barn.

Beklager, men jeg synes det rett og slett vitner om idioti når du kan påstå at barna dine kjenner han gjennom "skype og sånt"????

Våkn opp og bli voksen.

Dessverre er ikke realisme å få kjøpt i butikken, for der hadde du gjort en mega investering om du hadde hatt tilgang til det.

[Kråkesaks]

Du skal altså gifte deg med en mann som ungene dine ikke har møtt?!?!?!? Beklager, men det er så uansvarlig at jeg finner ikke ord. Og å dele hverdagen betyr ikke nødvendigvis å dele seng og postkasse, men å faktisk dele dagene i umiddelbar nærhet av hverandre.

Du vet at det er dritvanskelig for folk med fremmed navn å få seg jobb i Norge, ja? Og har de i tillegg ikke en gang vitnemål fra norsk (eller vestlig høyprofilert) skole, kan de mer eller mindre drite i å få noe annet enn vaskejobber, budbiljobber, butikkjobber. Er han klar over denne realiteten? Er DU klar over denne realiteten?

Helt enig her. Dette høres uansvarlig ut. Hvor mange ganger har du møtt han selv, ts? Å være motstander av samboerskap er en ting, men det virker ikke som om dere kjenner hverandre i det hele tatt annet enn at han lever i et vanskelig land og vil til Norge. Som noen spurte lenger opp; hvordan ser dere for dere framtiden hans og deres i Norge?

[AnonymBruker]

Du skal altså gifte deg med en mann som ungene dine ikke har møtt?!?!?!? Beklager, men det er så uansvarlig at jeg finner ikke ord. Og å dele hverdagen betyr ikke nødvendigvis å dele seng og postkasse, men å faktisk dele dagene i umiddelbar nærhet av hverandre.

Du vet at det er dritvanskelig for folk med fremmed navn å få seg jobb i Norge, ja? Og har de i tillegg ikke en gang vitnemål fra norsk (eller vestlig høyprofilert) skole, kan de mer eller mindre drite i å få noe annet enn vaskejobber, budbiljobber, butikkjobber. Er han klar over denne realiteten? Er DU klar over denne realiteten?

Barna har ikke møtt, men som jeg sa så, skal de få muligheten til å bli kjent med han FØR vi flytter sammen. Hva er det som er så uansvarlig med det? Jeg mener ikke jeg er uansvarlig, men tvertimot tenker på barna, når jeg velger at han ikke flytter inn hos oss før de føler seg trygge på han. Eller er det jeg juridisk binder meg med han som gjør meg uansvarlig?

Han er klar over at det kan bli vanskelig å få jobb, det er jeg også. Det er immidlertid ikke noe i veien med at han skaffer seg en utdannelse (bygger mer på det han har fra før av, så han får det godkjent i Norge) sånn at han får en god jobb. Og han er klar over at han kan komme til å måtte jobbe med "budbiljobber" (Ikke for å snakke nedlatende om den slags jobb, for det er jo folk som har hatt disse som jobb hele sitt liv og er fornøyde med den) mens han studerer.

[AnonymBruker]

Du har ikke lov til å være så naiv når du ansvar for barn.

Beklager, men jeg synes det rett og slett vitner om idioti når du kan påstå at barna dine kjenner han gjennom "skype og sånt"????

Våkn opp og bli voksen.

Dessverre er ikke realisme å få kjøpt i butikken, for der hadde du gjort en mega investering om du hadde hatt tilgang til det.

Idioti?! Hvorfor det? De vet han er en venn av mamma, ikke noe mer. Så jeg tror ikke jeg fortjener at du hetser meg på den måten at du kjenner meg og hvordan jeg er med barna mine.

[Rosalie]

Du gifter deg med en mann dine barn aldri har møtt! Hva hvis han og barna ikke går sammen etter at han flytter til Norge, da? Skiller du deg, eller lar du ungene mistrives med stefar? Du tror vel ikke på skilsmisse, heller, siden du ikke tror på samboerskap...

Og realiteten for mange med ikke-vestlig navn er at de må kjøre budbil eller ta andre jobber som ikke krever utdannelse også etter at de er ferdig med langvarig høyere utdannelse. Har dere tenkt på det? Hvordan vil han takle det?

[Gjest Kevlarsjäl]

Hvis du elsker ham (selv om dere ikke har møtt hverandre ofte eller bodd sammen før og barna dine bare har sett han på en skjerm) så bør du vente med vielse til dere har stabil økonomi.

Du burde vente med vielsen til han har et arbeid og kan hjelpe til med utgiftene et bryllup fører med seg.

Jeg håper ikke du er dum nok til å ta opp lån selv, for det er liten sannsynlighet for at han vil hjelpe deg med å betale ned et lån som juridisk sett kun står på deg.

Jeg synes et par brukere overdriver når de svarer deg. Jeg synes nok også at du gjør en tabbe ved å gifte deg med en mann du ikke har bodd med tidligere og som barna dine ikke kjenner. Jeg tror dette er viktig for å få et ekteskap til å fungere.

Men det er ditt valg, og ingen kan hindre deg!

Bare prøv å bruk sunn fornuft når det kommer til økonomi, slik at du i det minste har det under kontroll om giftemålet skulle gå skeis i framtida.

[AnonymBruker]

Helt enig her. Dette høres uansvarlig ut. Hvor mange ganger har du møtt han selv, ts? Å være motstander av samboerskap er en ting, men det virker ikke som om dere kjenner hverandre i det hele tatt annet enn at han lever i et vanskelig land og vil til Norge. Som noen spurte lenger opp; hvordan ser dere for dere framtiden hans og deres i Norge?

Kan dere forklare meg hvordan dere mener at dette er uansvarlig?

Vi møttes to ganger. Vi kjenner hverandre ganske godt, man kan aldri påstå at man kjenner noen 100%, men godt kjenner vi hverandre. At han lever i et vanskelig land og vil til Norge er det ikke itvil om, men oppi det så foreslket vi oss, hva er galt med at han får det i pose og sekk? Pluss at jeg forventer at min framtidige mann blir økonomisk likestilt med meg. Dette skjer ikke hvis han er der. Og til yvende og sist må vi jo bo sammen, så bringe han til Norge synes jeg er svaret. Alternativet er jo å bringe han med forlovelsesvisum, og bruke den tiden til å sette forholdet på prøve.

[AnonymBruker]

Barna har ikke møtt, men som jeg sa så, skal de få muligheten til å bli kjent med han FØR vi flytter sammen. Hva er det som er så uansvarlig med det? Jeg mener ikke jeg er uansvarlig, men tvertimot tenker på barna, når jeg velger at han ikke flytter inn hos oss før de føler seg trygge på han. Eller er det jeg juridisk binder meg med han som gjør meg uansvarlig?

Han er klar over at det kan bli vanskelig å få jobb, det er jeg også. Det er immidlertid ikke noe i veien med at han skaffer seg en utdannelse (bygger mer på det han har fra før av, så han får det godkjent i Norge) sånn at han får en god jobb. Og han er klar over at han kan komme til å måtte jobbe med "budbiljobber" (Ikke for å snakke nedlatende om den slags jobb, for det er jo folk som har hatt disse som jobb hele sitt liv og er fornøyde med den) mens han studerer.

Beklager, men jeg tror ikke det går at han skal bo for seg selv den første tiden han er her. Når dere søker gjenforening, er det vel også krav om at man bor sammen? Det er vel ikke for ingenting at folk får politiet på døra for å sjekke at man faktisk bor sammen når man er gift, og mannen har fått opphold med fam.gjenforening.

Hvem skal dessuten betale for hans bolig? Det er nok du, og har du råd til det?

Du skal gifte deg i jula, men har ikke tenkt å ha ungene med på vielsen, men heller sette de et annet sted mens mor gifter seg? De har ikke møtt mannen, kun sett og pratet med han gjennom skype. Det er da ikke noe grunnlag for å vite at ungene kommer til å like han, og heller ikke hvordan han kommer til å være mot ungene når dere bor sammen.

Jeg skjønner at du ikke har lyst til å utsette vielsen, ettersom dere da må vente enda lenger for å kunne være sammen.

Men jeg skjønner ikke at du har latt være å la ungene bli kjent med han, ettersom dere jo har kjent hverandre i 4 år, og dermed har hatt god tid til å la dem bli kjent. Nå vet de at mamma har en venn, som hun plutselig er gift med??? Er det å ta hensyn til ungene?

Synes også det er rart at du ikke har møtt hans mor, ettersom han har et nært forhold til henne. Men han vil kanskje holde deg i bakgrunnen, ettersom du har flere barn fra før? Det er ikke akkurat populært for familien. De hadde vel helst sett at han giftet seg med en ung "family girl" fra deres eget land.

Økonomisk er dette som det pleier å være i forhold hvor den ene har mye og den andre har ingenting. Det er den som har mye som må stå for utgiftene, så du trenger ikke å stusse på det.

[AnonymBruker]

Hvis du elsker ham (selv om dere ikke har møtt hverandre ofte eller bodd sammen før og barna dine bare har sett han på en skjerm) så bør du vente med vielse til dere har stabil økonomi.

Du burde vente med vielsen til han har et arbeid og kan hjelpe til med utgiftene et bryllup fører med seg.

Jeg håper ikke du er dum nok til å ta opp lån selv, for det er liten sannsynlighet for at han vil hjelpe deg med å betale ned et lån som juridisk sett kun står på deg.

Jeg synes et par brukere overdriver når de svarer deg. Jeg synes nok også at du gjør en tabbe ved å gifte deg med en mann du ikke har bodd med tidligere og som barna dine ikke kjenner. Jeg tror dette er viktig for å få et ekteskap til å fungere.

Men det er ditt valg, og ingen kan hindre deg!

Bare prøv å bruk sunn fornuft når det kommer til økonomi, slik at du i det minste har det under kontroll om giftemålet skulle gå skeis i framtida.

Takk for godt innelegg!

Det er en grunn til at jeg skriver dette. Jeg begynte å stusse litt når han plutselig var interessert i at jeg skulle ta opp lånet. Og at han ikke gjør jævla stor innsats for å få lån selv, være seg gjennom bank eller familie, men vil at JEG tar opp lånet. Det var det som var driveren til innlegget. Og det er som du sier, det er jeg som kommer til å måtte betale ned lånet (selv om det ikke er snakk om titusenvis) hvis det skulle skjære seg.

Vente litt er nok ikke dum ide, nei. Men vi har ventet så lenge og jeg tenker at han kan bo for seg litt til alle blir vant med hverandre.

[Antoinette]

dette må være bullshit fra ende til annen, hvis ikke har vi med et usannsynlig dumt, ansvarsløst og naivt kvinnfolk å gjøre.