Hasj og forhold

[Gjest Eplemos]

Har selv ingen erfaring med dette rusmidlet, eneste jeg har vært borti er alkohol.

La oss si at du dater en, som viser seg å ha et forhold til hasj.

Det er visst ikke bare et tilfeldig kjennskap heller - han eller hun har brukt cannabis/hasj i 12-13 år, flere ganger i uka.

Han eller hun sier at dette ikke er et problem, og at det bare er å slutte.

Tror du på vedkommende? Hvor lett er det å slutte med dette her etter (mis)bruken?

[AnonymBruker]

De aller fleste som røyker hasj ofte vil påstå akkuart dette. De er ikke avhengige og det er ikke noe problem å slutte. Dette er etter min mening bare tull. Jeg har selv røyket ganske hardt i perioder, og når jeg da skal ta en pause, som man sier, har jeg fått kjenne på abstinensene. Sliter med å få sove om kvelden, våkner midt på natta og kaldsvetter, blir ekstremt rastløs når det har gått et par dager uten osv. Har også kompiser som har sluttet som sier nøyaktig det samme.

Jeg ville holdt meg unna de som røyker så ofte, hvis det ikke er noe du er villig til å godta. Å ta seg en joint en gang i blandt for helgekos er jo i og for seg greit, men flere ganger i uka er etter min mening missbruk på lik linje med alkoholmissbruk. Det er tross alt et rusmiddel det er snakk om.

[Gjest Gjest]

En som røyker 3-6 ganger i året hadde jeg ikke lagt meg oppi. Flere ganger i uka er avhengighet for meg, og en rusavhengig er jeg ikke interessert i å ha i huset.

[Gjest brutal_mann]

Dophuer holder en seg vekke fra. Så enkelt.

[Sæzzy]

Ja, be han slutte da. Siden det er sååå enkelt.

Jeg sier ikke at det er som heroin, men man blir psykisk avhengig av cannabis.

Hvis man har røykt dette i såpass mange år, flere ganger i uken så skjønner jeg ikke at han har sluttet for lengst. Det er skadelig, og hvorfor vil man utsette seg for noe slikt.

Jeg ville bedt han slutte, det er jo ikke noe problem for han, så får man se hvordan det går med dere da.

[AnonymBruker]

De jeg vet om som har sluttet å røyke hasj har begynt å drikke mer alkohol istedet. Jeg tror det er svært vanskelig når man har røkt i så mange år og i tillegg svært ofte.

De som røyker så mye kan bli veldig tiltaksløse og utvikle angst. Man blir veldig sløvet av det. Jeg vet hva jeg snakker om. Røkte mye selv, men ikke så mye som du beskriver her. Jeg ble skremt av hvor asosial jeg ble. Ble også veldig nervøs. Dette var en periode jeg ikke hadde jobb eller noe annet å gå til. Jeg brukte dette som flukt fra et liv jeg syns var håpløst. Jeg elsket de kveldene jeg kunne synke ned i stua og røyke. Da glemte jeg hvor håpløst det var til neste dag. En dag innså jeg hvor ulykkelig jeg egentlig var.

Nå skal de sies at jeg på den tiden ikke var i et miljø hvor venner gjorde dette. Nesten ingen av dem hadde prøvd engang. Veldig få visste dette. Akkurat det tror jeg gjorde det lettere for meg å kutte det helt ut. Jeg kunne gå til normal hverdag med normale aktiviteter. Ingen maste på om jeg skulle røyke sammen med dem.

Den dagen jeg fikk fast jobb kjente jeg en enorm bør løfte seg fra skuldrene mine. Behovet rusen forsvant.

Jeg tror det er viktig at du ser på livet til den personen og hva som kan gjøres. Jeg tror det er vanskelig å konsentrere seg om en jobb hvis man røyker så mye som det. Er h*n i jobb eller har h*n ikke noe å fylle dagene med? Det er utrolig viktig for å komme seg på rett kjøl.

Lykke til

Klem fra Sandra

[AnonymBruker]

Min erfaring:

Min kjære røykte MYE - hver dag, morgen og kveld... I mange år... Jeg selv kommer fra en familie med null-tåleranse for rusmidler, så slo etter mine standarder hardt ned på dette etter vi hadde vært sammen en liten stund, og jeg fikk oppleve hvor vanskelig jeg syntes det var at har ikke var personen jeg ble sammen med, de gangene han røyket. Jeg konfronterte han med det, og ba han kutte ned på det.

Etter et par måneder, og han fremdeles ikke kuttet ned på røyken, ba jeg han velge mellom meg og hasjen, fordi jeg ikke syntes dette var noe å ha i forholdet vårt. Noen synes kanskje dette er kynisk, men for å få han til å slutte, måtte jeg sette et ultimatum.

Nå, ett år etter han har tatt sin siste "joint", har vi det veldig bra. Jeg slipper å uroe meg for personen han er når han røyker..

Konklusjon: Konfronter han med hvordan dine tanker og følelser rundt temaet HASJ er.. La det gå litt tid, se om du er konfortabel med at han røyker så mye som han gjør.. Be han kanskje kutte litt ned for din skyld. Du trenger ikke nødvendig vis å be han slutte helt, slik jeg valgte å gjøre, hvis du ikke har noen problemer med røykingen.

[AnonymBruker]

Etter å ha røyket nå og da i tre år (maks fem dager i måneden), og hver dag i ett år, sluttet jeg. Tvert. For min del var det ikke særlig vanskelig, den første uka tok det riktignok litt lengre tid enn normalt å sovne, men led ikke noe av den grunn. Nå har jeg ikke røyka på nærmere ett år, og det har gått helt fint. Har selfølgelig vært øyeblikk hvor jeg har savna det noe, i settinger hvor det tidligere var veldig deilig å ta seg en joint for eksempel, eller jeg kan tenke at denne filmen hadde vært enda bedre å ha sett fjern, men det går fort over.

Det trenger altså nødvendigvis ikke være noe problem å slutte, men jeg tror dette kan variere en del fra person til person. Og når man har gjort det i såpass mange år som han/hun du dater, kan det nok være litt mer vrient. Men, igjen, det varierer nok. Det vanskeligste når en har holdt på flere år er at det kan bli som en vane og blir en stor del av hverdagen. Og man kan bli avhengig av nikotin hvis man blander med tobakk, som kan forsterke eventuelle vanskeligheter med å slutte.

[AnonymBruker]

Tror det kommer an på personen og hvor lenge/mye han har røyket.

Da jeg bodde i utlandet røyket jeg omtrent hver dag i et år, kom hjem og sluttet brått og merket ingenting annet enn at jeg hadde litt vanskelig for å sovne de første dagene.

Dette er 15 år siden. Jeg kjøper "en femmer" (fem gram) mariuhana i året for å kunne ha hvis jeg vil kose meg, men klarer ikke å røyke det opp.

[Gjest Badabing]

En som røyker 3-6 ganger i året hadde jeg ikke lagt meg oppi. Flere ganger i uka er avhengighet for meg, og en rusavhengig er jeg ikke interessert i å ha i huset.

Signerer denne.

[Gjest Consensio]

Har selv røyket hasj i mange år. Da gjerne en joint om dagen (hver kveld).

Møtte en mann som har null toleranse for dop, og jeg sluttet med det av respekt for ham.

Hadde ingen problemer med det.

For mange år siden var det en periode hvor jeg røyket hele tiden, altså flere ganger om dagen, men så hadde jeg også perioder hvor jeg ikke røyket noe i det hele tatt.

Mulig det er forskjell på folk, hvor avhengige de blir altså...jeg har iallefall aldri hatt noe problemer med å slutte når jeg vil.

Pr dags dato er det 3 1/2 år siden sist jeg røyket hasj, og ikke følt noe savn akkurat, og før det så hadde jeg vel røyket i 16-17 år sånn on and off.

[Pingting]

Basert på personlig erfaring: ikke faen. Nå skal ikke jeg hevde med skråsikkerhet at alle hasjrøykere er like, men flere av de jeg kjenner som røyker ofte (minst et par ganger i uka) har endel av de samme kjennetegnene. Når de har problemer, så er hasjen det første de tyr til.

Eksen min mente at røykinga hadde hjulpet han gjennom en masse problemer - det eneste jeg kunne se var at han hadde fortrengt dem og at han hadde en masse issues som aldri hadde blitt tatt tak i. Han visste ikke hvordan han skulle forholde seg til slitsomme situasjoner uten å ruse seg, han slet med å slappe ordentlig av uten å ruse seg, og han ble deprimert når han ikke hadde muligheten. Jeg har ikke noe problem med at folk bruker hasj - men det går en grense mellom "rus fordi det er gøy/fint/whatever" og "rus fordi jeg trenger det". Han var definitivt langt over på trenger-siden, og slik er de fleste andre jeg kjenner som røyker ofte.

Det er ikke greit i et forhold. Det er ikke store og konkrete problemer man har med en slik person - så det er vanskelig å forholde seg til. Hadde han blitt sint, slått eller drukket opp alle pengene sine så kunne man i det minste klage på det. Hasjrusen er jo veldig "snill" og gjør ikke så mye av seg. Men hva sier man når man bare har en vag følelse av at kjæresten aldri er helt tilstede? Eller når man ser at han sliter med ting, men jobber så hardt med å fortrenge dem at han lurer seg selv til å tro at ting blir bedre? Eller når han nekter å jobbe med forholdet, bare tar seg en joint og regner med at det ordner seg? Det er utrolig slitsomt å leve med en sånn person, og man blir alene om veldig mye.

Det er vel neppe alle som er slik, men siden jeg har vært i et slikt forhold tror jeg at jeg ville holdt meg unna en person som røyker så ofte.

[AnonymBruker]

Dette er veldig individuelt, så det er vanskelig å vite om han klarer å slutte eller ikke.

En jeg kjenner fikk høre at han verken skulle røyke vanlige sigaretter eller hasj etter at han fikk seg dame. Han hadde røykt begge deler i mange år. Og det gikk helt greit å slutte.

Skjønner veldig godt at folk ikke gidder å ha en kjæreste som røyker hasj når du selv er der, men hadde min kjæreste røykt når jeg har vært borte et par dager så har det vært helt ok. Hasj er ikke så ille som mange tror, det er når de først faller for fristelsen for noe sterkere det går galt. Men for all del, om du hater hasj, så må du jo få han til å slutte. Smak og behag.

[Gjest Eplemos]

Hei alle dere, tusen takk for mange svar og innspill! Skulle gjerne svart hver og en av dere, men tar et felles svar:

Jeg har selv nulltoleranse for slikt, og hadde jeg vært sikker på at vedkommende klarte å legge dette fra seg, så hadde det ikke vært et problem, og jeg hadde ikke stilt spørsmålet her.

Men jeg oppfatter det vel slik at den det gjelder, ikke har en indre motivasjon for å slutte - og er tilsynelatende villig til å slutte hvis situsjonen krever det, men jeg tror at dette ønkset må komme innenfra.

Og det ønsket er ikke til stede etter det jeg kan se.

I den alderen jeg er, så må jeg tenke som så at det som er her nå - det kommer også til å forbli. Og dette er ikke en situasjon jeg kan leve med.

Dette er ikke et tilbakelagt kapittel i vedkommendes liv, og situasjonen hadde vært annerledes hvis dette er fortid - men det er nåtid.

Vedkommende har (per definisjon) et rusproblem, enten man liker det eller ikke, og kjenner ikke noen andre måter å løse problemer på.

Med dagens forbruk er det også uansvarlig å tenke på personen som en omsorgsperson for barn. Jeg er selv motstander - og i tillegg er det kriminelt. Dette er vel ikke noe jeg ønsker i livet mitt nei.

Så får personen det gjelder heller slutte først - og så tar man det derfra.

Det er synd, men sant

[AnonymBruker]

Jeg må si meg enig med pingting, jeg synes hun poengterer noe viktig - blant annet når det gjelder de "subtile" endringene og problemene knyttet til hyppig røyking - noe som kan gjøre det vanskelig å argumentere i mot Jeg er i et forhold med en som har røyket forholdsvis mye - men riktignok ikke store mengder (dvs ikke røyket seg helt fjern) eller ukentlig (selv om det i perioder var flere ganger i uka). Man kan si hva man vil, og de fleste vanerøykere vil si noe annet enn meg vet jeg, unntatt etter at de har sluttet, men joda, man forandrer seg når man røyker. Og man blir sløv også de dagene man ikke røyker, om man røyker hyppig. Ikke nødvendigvis noe påfallende, det blir som en mer eller mindre forskjøvet versjon av den personen man "egentlig" er. Kjæresten min har kuttet helt ut pga endring i livssituasjonen - og for ham har det gått veldig bra å kutte. Ikke abstinenser, og den uroen/angsten mange røykere bruker for å forklare hvorfor de røyker, har i grunn forsvunnet ETTER at han kuttet... så hasjen kan nok opprettholde og øke angst framfor å dempe den. Han er merkbart mer tilstedeværende, engasjert, stabil i humøret, og han savner ikke rusen. Så det trenger absolutt ikke være så vanskelig å slutte.

Men spørsmålet er vel heller om motivasjonen er til stede, og om han/hun du dater faktisk ER villig til å slutte, ikke bare mener at det vil være lett å slutte "en eller annen gang". Det er jo ikke alle som ønsker eller klarer å slutte med et rusmiddel, være seg alkohol, hasj, tobakk eller sterkere stoffer. Jeg kjenner mange som i perioder av livet har brukt for mye av det ene eller andre (alkohol eller hasj), men de fleste kutter jo ned/ut når de f eks går fra studenttilværelse til jobb og evt familie. På den annen side er det mange nok som ikke greier den overgangen.

[Gjest Gjest]

Har selv ingen erfaring med dette rusmidlet, eneste jeg har vært borti er alkohol.

La oss si at du dater en, som viser seg å ha et forhold til hasj.

Det er visst ikke bare et tilfeldig kjennskap heller - han eller hun har brukt cannabis/hasj i 12-13 år, flere ganger i uka.

Han eller hun sier at dette ikke er et problem, og at det bare er å slutte.

Tror du på vedkommende? Hvor lett er det å slutte med dette her etter (mis)bruken?

tja, mange ganger i uka da vil jeg kalle det er rusproblem. selv røyker jeg av og til i helgene eller på festivaler eller fridager. på samme måte som jeg kan nyte alkohol på en lørdag. jeg kan gå ukesvis uten å røyke så vil ikke kalle meg selv avhengig. men flere ganger i uka? rusproblem vil jeg si

[AnonymBruker]

Min erfaring:

Min kjære røykte MYE - hver dag, morgen og kveld... I mange år... Jeg selv kommer fra en familie med null-tåleranse for rusmidler, så slo etter mine standarder hardt ned på dette etter vi hadde vært sammen en liten stund, og jeg fikk oppleve hvor vanskelig jeg syntes det var at har ikke var personen jeg ble sammen med, de gangene han røyket. Jeg konfronterte han med det, og ba han kutte ned på det.

Etter et par måneder, og han fremdeles ikke kuttet ned på røyken, ba jeg han velge mellom meg og hasjen, fordi jeg ikke syntes dette var noe å ha i forholdet vårt. Noen synes kanskje dette er kynisk, men for å få han til å slutte, måtte jeg sette et ultimatum.

Nå, ett år etter han har tatt sin siste "joint", har vi det veldig bra. Jeg slipper å uroe meg for personen han er når han røyker..

Konklusjon: Konfronter han med hvordan dine tanker og følelser rundt temaet HASJ er.. La det gå litt tid, se om du er konfortabel med at han røyker så mye som han gjør.. Be han kanskje kutte litt ned for din skyld. Du trenger ikke nødvendig vis å be han slutte helt, slik jeg valgte å gjøre, hvis du ikke har noen problemer med røykingen.

Jeg har også god erfaring med å konfrontere kjæresten og stille ultimatum. MEN, selvfølgelig det er ikke alltid man får det svaret man vil ha hvis man konfronterer andre, og det må man være forberedt på.

[Gjest Eplemos]

Jeg tror og vet at han velger hasjen. Han motiser seg selv - og "har ikke et problem"

Selvfølgelig har han er problem når jeg vet at han ikke respekterer de han røyker hasj med, han ser ned på dem, men må tygge det i seg så han ikke mister nettevrket hvor han får ruset seg.

Han ruser seg alene også - ofte, og kan dra på ferietur alene bare for å sitte stein i en uke.

Han har ingen andre omgangsvenner enn de han røyker med.

Han er stein annenhver dag.

Han føler seg deprimert når han ikke får rusen sin, og paranoid etter at han har fått den.

Og her sitter jeg, en såkalt ressurssterk perosn, og undres over om dette er mannen for meg.

Jeg skal skjerpe meg. Jeg skylder meg selv det...for en tusseladd.