Når tenåringen får en alvorlig diagnose

[Gjest TS]

Skriver i bekymring for en venn av meg. Tenåringen som akuratt har begynt på vg1 fikk en alvorlig diagnose i sommer. SER nå at h'n sliter, men h'n er ikke så glad i å snakke om det. Orker ikke å snakke med foreldrene og vennene vet ikke om sykdommen engang.. hvem kan h'n henvende seg til?

[Ava Mae]

Sjekk ut om det finnes det noen foreninger i tilknytning til diagnosen han har fått (eks. reumatikerforeningen,kreftforeningen osv..) der han kan komme i kontakt med likestilte. Ellers så er jo alltids fastlege med videre henvisning til psykolog et alternativ.

[Gjest ts]

Sjekk ut om det finnes det noen foreninger i tilknytning til diagnosen han har fått (eks. reumatikerforeningen,kreftforeningen osv..) der han kan komme i kontakt med likestilte. Ellers så er jo alltids fastlege med videre henvisning til psykolog et alternativ.

Personen selv og familien ønsker å holde diagnosen hemmelig, så passer litt dårlig å kontakte et fagforbund.. Fastlege kan være et alternativ ja.. Tenkte egentlig mer i retning lærer/rådgiver/helsesøster, men vet ikke om det egentlig kan være til hjelp? Hva med taushetsplikten?

[Gjest Gjest]

Grupper i utlandet kan muligens være et alternativ? Blir naturlig nok stort sett via nett, men det er tryggere med tanke på rykter ol.

[Gjest ts]

Grupper i utlandet kan muligens være et alternativ? Blir naturlig nok stort sett via nett, men det er tryggere med tanke på rykter ol.

Hvordan finner man en slik gruppe? Hadde kanskje vært midt i blinken :D

[Gjest Gjest]

Google

Diagnose + forum

Diagnose + support group

osv.

[AnonymBruker]

Beste tipset jeg har, er å la denne tenåringen få lov til å fordøye det med sykommen i fred. Folk reagerer forskjellig. Og det er ikke så lenge siden sommerferien. Ofte/som regel starter man en sorgprosess når man får en alvorlig diagnose.

Beste er om foreldrene setter seg inn i diagnosen er er klare for å snakke om det når tennåringen er det.

[Gjest ts]

Google

Diagnose + forum

Diagnose + support group

osv.

Det kom ikke opp noe relevant når jeg googlet

[Ava Mae]

Personen selv og familien ønsker å holde diagnosen hemmelig, så passer litt dårlig å kontakte et fagforbund.. Fastlege kan være et alternativ ja.. Tenkte egentlig mer i retning lærer/rådgiver/helsesøster, men vet ikke om det egentlig kan være til hjelp? Hva med taushetsplikten?

Det er stor forskjell på spesifikke foreninger og fagforbundet. Man trenger ikke melde seg inn med fullt navn og bostedsadresse for å delta i foreninger og forumer for å komme i kontakt med andre i samme situasjon. Et nick holder langt

[Kråkesaks]

Det finnes foreninger, facebook-grupper og nettsider der h*n kan komme i kontakt med andre med samme diagnose. Med mindre har har en veldig veldig sjelden diagnose så finnes det muligheter for å komme i kontakt med andre. Det er som regel lettere å prate med folk som opplever noe av det samme som en selv enn med folk som ikke gjør det.

[AnonymBruker]

Kan hjelpe deg med å finne støtteforeninger om du skriver diagnosen.

[Gjest ts]

ms eller me. husker helt hva det het, men ikke den med utmattelse.. Høres ut som en tosk, men de diagnosene og forkortelsene går i surr for meg..

[Kråkesaks]

Det er jo en gasnke kjent diagnose og det finnes både foreninger og nettfora han kan bli med i.

http://www.multippelsklerose.no/?gclid=CLWb_aWK-KMCFcosDgod71mSHQ

http://www.ms.no/

http://www.ms-portalen.no/

http://www.mssiden.no/ms-forum/

http://noms.forumotion.com/

Det finnes masse mer, så det er ingen grunn til at h*n skal gå rundt alene med vanskelige tanker og spørsmål omkring diagnosen.

[AnonymBruker]

Her er de jeg vet om/finner:

MS forbundet

MS senteret

Nå vet ikke jeg hvor gammel tenåringen din er, men i forhold til skole og utdanning kan du kanskej også få hjelp hos Funksjonshemmedes studieforbund.

Ellers vet jeg at Haukeland Universitetssykehus har Nasjonalt kompetansesenter for MS, så du kan ringe dem og høre hva de anbefaler. Vet ikke direktenr, men til sentralbordet er det 55975000, så kan de sette deg over. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon kan også hjelpe deg med å finne samtalegrupper, støttegrupper og hjelp til veien videre.

Her ligger bloggen til en mann som skriver om sin opplevelse etter å ha fått MS, og om det å finne fram i hjelpeapparatet.

På familienettet kan du får svar og hjelpe i forhold tl rettigheter og tilrettelegging i det praktiske.

Vet ikke om det var dette du så etter, men håper det kan være til hjelp. Vet at du kanskje reagerer på at en del av sidene er linket opp mot funksjonshemmede, men der er mye hjelp å få for dem som trenger tilrettelegging i ulike situasjoner uansett grunn, og de har god oversikt over lover og regler, og mulige løsninger på det som virker uoverkommelig for dere.

Husk at fastlege, helsesøster/skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom også kan være gode støttespillere, og har oversikt over hjelpetilbud i deres område.

Flott at du ønsker å hjelpe tenåringen! Lykke til videre!

[Gjest Mann på 45]

Mange sykehus har også MS sykepleier det går ann å snakke med.

Sykehuset dere hører til har et lærings- og mestringssenter. De kan fortelle om aktuelle tilbud.

[Athea]

ME er utmattelse, MS er den du tenker på. Jeg har ME selv (samt et par andre diagnoser) og har hatt det siden jeg var 14, over 7 år nå. Når man er ungdom vil man være som de andre, man liker ikke tanken på å være syk. Det å innse at jeg var syk tok år alene. Mitt råd er å la han håndtere det på sin måte og foreldrene på sin (de bør også få hjelp samt så mye info som mulig). Helsesøster er en "lavterskels-psykolog", vil jeg si. Her kan de snakke og få råd. Internett forum var en lur idé, da dette blir veldig annonymt. Men av og til trenger personen og bli sett, lege, helsesøster, psykolog - Alle er gode valg, men det er "pasientens" valg, og h*n bør velge en person h*n stoler på og kan trives med. Jeg ble sendt på BUP tidlig (da de ikke visste hva det var og prøvde alt - står for Barne og Ungdoms psykiatri eller noe sånt), her fikk jeg en psykolog jeg ikke likte i det hele tatt, mens i senere år jeg har truffet psykologer og leger jeg har stolt mer på. Trivsel er viktig når man skal være helt ærlig med en person.

Beundringsverdig av deg og vil hjelpe til, men det er vanskelig hvis han nekter å snakke om det. Det som har hjulpet meg mest av alt er venner og familie. Hos dem er jeg ikke syk, jeg er bare meg. Støtte og forståelse er vikitig, kjærlighet og det å bli behandlet som en likeverdig er viktigere. Høres lett ut, men tro meg plutselig mister man navnet sitt og blir "den syke". Skjønner godt h*n ikke har fortalt det til vennene sine, langt over halvparten av mine forandret seg, heldigvis blir de beste igjen.

Ang skole tilrettelegging så er det utrolig hva lærere og rådgivere kan hjelpe med. Det finnes også en hjelpemiddelsentral der man bl.a. kan låne andre skrivepulter og stoler enn de som er på skolen.

Endret 8. september 2010 av Athea

[Gjest lisbeth]

Her er de jeg vet om/finner:

MS forbundet

MS senteret

Nå vet ikke jeg hvor gammel tenåringen din er, men i forhold til skole og utdanning kan du kanskej også få hjelp hos Funksjonshemmedes studieforbund.

Ellers vet jeg at Haukeland Universitetssykehus har Nasjonalt kompetansesenter for MS, så du kan ringe dem og høre hva de anbefaler. Vet ikke direktenr, men til sentralbordet er det 55975000, så kan de sette deg over. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon kan også hjelpe deg med å finne samtalegrupper, støttegrupper og hjelp til veien videre.

Her ligger bloggen til en mann som skriver om sin opplevelse etter å ha fått MS, og om det å finne fram i hjelpeapparatet.

På familienettet kan du får svar og hjelpe i forhold tl rettigheter og tilrettelegging i det praktiske.

Vet ikke om det var dette du så etter, men håper det kan være til hjelp. Vet at du kanskje reagerer på at en del av sidene er linket opp mot funksjonshemmede, men der er mye hjelp å få for dem som trenger tilrettelegging i ulike situasjoner uansett grunn, og de har god oversikt over lover og regler, og mulige løsninger på det som virker uoverkommelig for dere.

Husk at fastlege, helsesøster/skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom også kan være gode støttespillere, og har oversikt over hjelpetilbud i deres område.

Flott at du ønsker å hjelpe tenåringen! Lykke til videre!

tre av linkene går på det samme..

[Gjest ts]

Takk for all hjelp alle sammen! Skal se om jeg får tenåringen på tomannshånd og snakke med han. Om han ikke vil snakke, kan jeg jo hvertfall fortelle hva dere har skrevet her. Når han ikke sover om nettene engang og bare tenker og tenker, da tror jeg det er på tide å skaffe hjelp.. Selvom det er flaut å slite psykisk, særlig for gutter og særlig i den alderen. Gutter gråter ikke, vet dere.. :/

[AnonymBruker]

tre av linkene går på det samme..

Prøver igjen, blogg her.

Og familienettet her.

[Gjest Gjest]

Mange støtteforeninger har egne websider med diskusjonsforum hvor man kan møte likesinnede. Det hjalp meg veldig da jeg fikk en sjelden sykdomsdiagnose for et par år siden. Ikke fordi at jeg hadde problemer med å snakke med folk om det, men fordi visse ting er det kun folk i samme situasjon som deg som kan forstå 100%.