Trenger hjelp til å hjelpe venninne som er på randen til et sammebrudd.

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne jeg har kjent i mange år. Hun bor i et lite tettsted, og skilte seg fra mannen sin for 9 mnd siden cirka. De hadde vært gift i 10 år. Fra hun var tenåring, til hun var 28 år.

Hele livet har hun levd et typisk A4-liv, med trygghet rundt seg, og med en veldig rolig og stabil ektemann, og en søt liten unge.

Alt var i grunn "perfekt" for henne før. Sett utenifra vel og merke.

Hun har i flere år forsøkt å gå i fra sin eksmann, da hun etter en stund ikke mente det fungerte mer, og at alt i fra hennes side ble dårligere og dårligere.

Hun får seg så en jobb noen måneder før hun går i fra mannen sin, og på jobben blir hun forelsket.

Pga han hun ble forelsket i, valgte hun å ta skrittet å gå i fra sin mann. Jeg sa til henne at han nye aldri måtte være grunnen til at hun gikk, og det var han ikke sa hun, men han spilte jo en liten rolle for at hun klarte å ta skrittet.

Eksmannen sitter igjen med hus, og det meste, hvor hun nå leier et lite hus midt i ødemarka.

Det første som kort tid skjer etter skilsmissen, er at alle de felles vennene hun og eksmannen hadde tok hans parti.

De slang så mye dritt om min venninne, at hun en natt ringte meg og hylgråt pga dem.

Hvis hun kom for å hente det felles barnet deres, så snakket de ikke med henne omtrent, og himlet med øynene da hun kom inn døren, og sa ting som jeg ikke orker å skrive her en gang.

Hun bor som sagt i et lite tettsted, og alle kjenner virkelig alle. Sladderen går, og hun er nå stedets samtaleemne.

Hun er så sammen denne nye en liten stund, men pga omstendighetene mister hun jobben sin, som hun elsker, fordi hun blir sammen denne nye, uten at jeg ser grunn til å utdype dette.

Det skjer en intern konflikt på jobben, og alle hennes nye venner i fra denne jobben fryser henne ut.

En etter en sletter henne i fra facebook, og man ser og inne på facebook at hun stadig vekk får utrolig frekke slengbemerkninger i fra folk.

Så kommer bomben.

Han hun ble sammen med, dumper henne.

Han er kald, kynisk og en skikkelig drittsekk. Hun finner ut at han ligger med alt som har to ben, og at han også har vært en eksnarkoman.

Dette igjen fører til at hun blir dypt deprimert, og har det siste halvåret ringt meg mye (hver dag, flere timer i tlf med henne). Hun forstår nå hvorfor hun mistet jobben, og har til tider (muligens ubegrunnet?) gitt han skylder for tap av jobb, osv.

I bygda har hun fått rykte på seg for å være narkoman (slik hennes nye flamme var), og gudene vet hva annet de sier.

Folk bruker henne regelrett som et slags se og hør-blad, og i dag ringte hun meg i dag tidlig.

Hun hadde angst, og hadde ikke sovet på noen dager sa hun.

Jeg kjenner henne GODT, og jeg hørte at hun er på randen til et sammenbrudd. Hun veksler i mellom å le og å gråte.

Sist hun ringte meg om natten, da hun hadde kranglet med sine tidligere venner ville hun ta selvmord og jeg måtte kontakte familien hennes. Familien hennes (hennes mor) er rusmisbruker, og bryr seg ikke om andre enn seg selv.

Jeg aner i grunn ikke hvem jeg skal kontakte for at hun skal få litt støtte.

Jeg kan se at hun selv har gjort en del feil, men jeg ønsker ikke å dømme henne, men heller hjelpe ei som så vidt overlever dagene.

Jeg har invitert henne til meg i Oslo, men pga ny jobb har hun lite tid. Skulle ønske hun kunne kommet hit en helg, slik at vi kunne gått ut og spist, og prøvd å snakke litt med henne.

Hva ville dere gjort hvis venninnene deres var så langt nede?

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg prater med henne, gir henne råd, men forstår at det ikke er lett å ta til seg når alt og alle faktisk er i mot deg.

Skulle ønske for hennes skyld at hun flyttet, men forstår jo at det ikke lar seg gjøre.

Å kutte kontakten med disse folkene, det ville jeg gjort, men da sitter hun der nok ens og alene og det er umulig på det bittelille stedet hun bor på.

Så, råd og tips mottas med takk.

[AnonymBruker]

Det er problemet med et lite sted, at det er ofte mye rykter og drit, og alle vet alt om alle.

Ikke at man skal rømme fra problemet, men jeg er selv fra et lite sted der slikt skjer som du forklarer, og jeg orket ikke å bo der. Jeg måtte bare flytte, ta vare på min egen helse!

Kan du ikke avtale med henne at hun kommer til deg eller du drar til henne i en helg..? Så kan dere få pratet ordentlig sammen, du kan kanskje komme med forslag. Om hun allerede har fått seg ny jobb så kan det jo virke som hun har en ok utdannelse og ikke har så vansker med å få ny jobb. Dermed kan hun ha muligheter andre steder, selv om det betyr mer avstand til barn/exmann. Det hjelper ofte bare å ha noen å prate med som ikke dømmer en.

[Havbris]

Først må jeg si at det er så godt å lese at du bryr deg så mye om venninnen din og at din lojalitet er stor nok til ikke å ta del i alle de sosiale sanksjonene hun åpenbart er utsatt for nå - det høres ut som en skikkelig heksejakt anno 2010.

jeg tror det beste du kan gjøre nå er å hjelpe henne med å skaffe seg profesjonell hjelp. Det betyr ikke at du ikke kan være til støtte for henne men du skal slippe å være hennes "terapeut". Be henne gå til fastlegen og fortelle hvordan ståa er og be om hjelp videre.

Jeg tror hun trenger å snakke med en psykolog som kan hjelpe henne med å finne "tankeredskaper" som kan bidra til å få igjen selvrespekt, selvfølelse og verdighet - dette har hun sikkert mistet mye av i hekseprosessen. Hun kan også be om en henvisning til DPS klinikker - de har også akkuttinntak dersom hun trenger hjelp raskt (det har de på mange kommunale legevakter også) Ikke nøl med å hjelpe henne med en ringerunde

[AnonymBruker]

Alle gjør valg i livet.

Og det er alltid to sider av en sak.

Leit å høre at venninna di har det tungt, men kanskje det er en grunn til at alle velger "den andre siden"..

Kan ikke være greit for han mannen som ble forlatt, og barnet som ble farløst plutselig.

Det er ikke sånn at man bare mister jobben i Norge pga man blir sammen med en på jobb, det er strenge regler for å si opp noen, og det holder ikke at de har fått seg kjæreste.

Det er ikke mulig å si opp noen på sånt grunnlag, så den kjøper jeg rett og slett ikke.

Sorry altså, her er det helt andre ting som ligger bak.

[Havbris]

Alle gjør valg i livet.

Og det er alltid to sider av en sak.

Leit å høre at venninna di har det tungt, men kanskje det er en grunn til at alle velger "den andre siden"..

Kan ikke være greit for han mannen som ble forlatt, og barnet som ble farløst plutselig.

Det er ikke sånn at man bare mister jobben i Norge pga man blir sammen med en på jobb, det er strenge regler for å si opp noen, og det holder ikke at de har fått seg kjæreste.

Det er ikke mulig å si opp noen på sånt grunnlag, så den kjøper jeg rett og slett ikke.

Sorry altså, her er det helt andre ting som ligger bak.

Det kan godt hende du har rett i det at det ligger mye annet i denne historien som vi ikke vet - men hun trenger vel ikke noe mindre hjelp av den grunn?

[Gjest Gjest]

Tipper folk i bygda har fått hjelp med skittkastinga si fra exn hennes, det er jo en grei måte å hevne seg på for at hun gikk.

Hun må bare lære seg å stå på egne bein, dette er en del av prosessen. Det går over, men hun må heve haka og overse drittstøvlene. Om hun snakker om selvmord flere ganger kan du ringe legen hennes/kommunelege der hun bor og varsle, så blir hun innkalt til samtale. Kanskje det vil hjelpe henne.. Kanskje du skal be henne kontakte legen selv og få noen å snakke med.

[AnonymBruker]

Alle gjør valg i livet.

Og det er alltid to sider av en sak.

Leit å høre at venninna di har det tungt, men kanskje det er en grunn til at alle velger "den andre siden"..

Kan ikke være greit for han mannen som ble forlatt, og barnet som ble farløst plutselig.

Det er ikke sånn at man bare mister jobben i Norge pga man blir sammen med en på jobb, det er strenge regler for å si opp noen, og det holder ikke at de har fått seg kjæreste.

Det er ikke mulig å si opp noen på sånt grunnlag, så den kjøper jeg rett og slett ikke.

Sorry altså, her er det helt andre ting som ligger bak.

Den kjøper du ikke?

Meg ts her.

Du vet ingenting om den historien, og den er svært lite interessant å legge ut om den historien her uansett, så hvis du har et slikt spesielt syn so kan se igjennom dataskjermer, og inn i hodet mitt, så vil jeg påstå du ikke kan vite (eller kjøpe for den saks skyld) noe om henne og den historien.

Hvor barnslig er det ikke å velge side i det hele tatt?

Når man har flere felles venner i mange år, så må man jo skjønne at det er sårt at hun blir eksludert fra alle sammenkomster, alle møter som finnes.

Jeg vet at min venninne har tatt noen dumme valg her i livet, men det er bedre for et barn å leve med to foreldre som forhåpentligvis skal være fornøyde, enn med en far som er fornøyd og en mor som aldri hadde det spesielt bra i ekteskapet.

Nå fikk hun det vanskelig i ettertid også, men jeg syns ikke hun har fått bearbeidet noe. I stedet blir hun som en annen bruker her sa bedrevet heksejakt på.

TS.