Gjest trine Skrevet 7. september 2010 #1 Skrevet 7. september 2010 Jeg lurer på om det fins noe tidsperspektiv på å avslutte et langvarig forhold..? Vi har strevd i dette forholdet i mer enn 2 år og har snakket om å avslutte flere ganger, når det kommer til stykket så klarer ingen av oss å sette ned foten å si "nå er det nok". Vi er fortsatt glad i hverandre men klarer ikke bli enige om flere grunnleggende ting for å kunne fortsette i en ny og bedre retning. Så det føles som å ha en lang pause i livet, jeg kommer ikke videre. Vil det være slik at når "tiden er inne" for å avslutte så er det ingen problem, at man må være HELT klar for det liksom.. ??
I Grosny Skrevet 7. september 2010 #2 Skrevet 7. september 2010 Jeg lurer på om det fins noe tidsperspektiv på å avslutte et langvarig forhold..? Vi har strevd i dette forholdet i mer enn 2 år og har snakket om å avslutte flere ganger, når det kommer til stykket så klarer ingen av oss å sette ned foten å si "nå er det nok". Vi er fortsatt glad i hverandre men klarer ikke bli enige om flere grunnleggende ting for å kunne fortsette i en ny og bedre retning. Så det føles som å ha en lang pause i livet, jeg kommer ikke videre. Vil det være slik at når "tiden er inne" for å avslutte så er det ingen problem, at man må være HELT klar for det liksom.. ?? Dere er glade ihverandre, men uenighet om grunnleggende ting gjør at dere må skille lag. Det høres ut som uenighet om å få barn. Jeg tror i så fall at bruddet bør skje nå , og at dere bør begynne å se etter bosteder i helgen. Fordi det tar tid å finne noen man ønsker å få barn med, og ytterligere tid å bli trygg på at det er noe man vil sammen. Neste forhold kan også bli ufruktbart, og så er man plutselig over 30, snart førti,.....
Gjest trine Skrevet 7. september 2010 #3 Skrevet 7. september 2010 Dere er glade ihverandre, men uenighet om grunnleggende ting gjør at dere må skille lag. Det høres ut som uenighet om å få barn. Jeg tror i så fall at bruddet bør skje nå , og at dere bør begynne å se etter bosteder i helgen. Fordi det tar tid å finne noen man ønsker å få barn med, og ytterligere tid å bli trygg på at det er noe man vil sammen. Neste forhold kan også bli ufruktbart, og så er man plutselig over 30, snart førti,..... Nei problemet er ikke uenighet om å få barn. Vi har problemer med å avslutte et forhold vi begge ikke vil ha
I Grosny Skrevet 7. september 2010 #4 Skrevet 7. september 2010 Nei problemet er ikke uenighet om å få barn. Vi har problemer med å avslutte et forhold vi begge ikke vil ha Den var litt litt rar. Dere vil ikke ha hverandre, og derfor elsker dere hverandre så heftig at dere ikke klarer å gå fra hverandre. Høres ut som om dere er hverandres narkotika, herlig, berusende, skadelig og nedbrytende. Hund og katt som elsker hverandre. Er det slik at dere bare vil leve litt lenger i heftig kjærlighet før dere skiller lag? Hvis dere egentlig ikke vil skille lag, så ta et samlivskurs først. Det vil dere nok ha nytte av uansett om det blir dere , eller om dere går videre.
Gjest trine Skrevet 7. september 2010 #5 Skrevet 7. september 2010 Den var litt litt rar. Dere vil ikke ha hverandre, og derfor elsker dere hverandre så heftig at dere ikke klarer å gå fra hverandre. Høres ut som om dere er hverandres narkotika, herlig, berusende, skadelig og nedbrytende. Hund og katt som elsker hverandre. Er det slik at dere bare vil leve litt lenger i heftig kjærlighet før dere skiller lag? Hvis dere egentlig ikke vil skille lag, så ta et samlivskurs først. Det vil dere nok ha nytte av uansett om det blir dere , eller om dere går videre. Uff. Se hva jeg skriver innledningsvis da.
I Grosny Skrevet 7. september 2010 #6 Skrevet 7. september 2010 Uff. Se hva jeg skriver innledningsvis da. Jeg leste en gang til, forsto litt mer, men jeg kjenner jo ikke dere, så det er ikke lett å forstå ut i fra en kort tekst. Det aner meg at ting ikke er så rosenrødt lenger, og at diskusjoner tærer på forholdet. Hvis diskusjoner blir for bråkete kan dårlig stemning og ubehagelige lyder oppstå som dreper kjærligheten. Sånn sett så ser det ut som om dere trenger tre , fire grunnleggende krangler til før dere blir så lei at en av dere sier takk for seg. Men det er fullt mulig å begynne å se seg om etter hver deres bolig allerede i helgen, og så kan dere skilles som venner før dere rekker å bli sinte på hverandre. Mange forhold kommer til ett punkt der man må ofre noe for å kunne ta vare på forholdet videre. Hvis dere ikke føler at slike oppofrelser er verdt det, så er det bare ett tidsspørsmål før dere går fra hverandre.
Gjest trine Skrevet 7. september 2010 #7 Skrevet 7. september 2010 Jeg leste en gang til, forsto litt mer, men jeg kjenner jo ikke dere, så det er ikke lett å forstå ut i fra en kort tekst. Det aner meg at ting ikke er så rosenrødt lenger, og at diskusjoner tærer på forholdet. Hvis diskusjoner blir for bråkete kan dårlig stemning og ubehagelige lyder oppstå som dreper kjærligheten. Sånn sett så ser det ut som om dere trenger tre , fire grunnleggende krangler til før dere blir så lei at en av dere sier takk for seg. Men det er fullt mulig å begynne å se seg om etter hver deres bolig allerede i helgen, og så kan dere skilles som venner før dere rekker å bli sinte på hverandre. Mange forhold kommer til ett punkt der man må ofre noe for å kunne ta vare på forholdet videre. Hvis dere ikke føler at slike oppofrelser er verdt det, så er det bare ett tidsspørsmål før dere går fra hverandre. Det jeg søker råd om: vi har tenkt lenge på å avslutte, men tror dere det fins noe tidsperspektiv på å avslutte et langvarig forhold, når er man helt klar til det liksom? må man bare hoppe idet?
I Grosny Skrevet 7. september 2010 #9 Skrevet 7. september 2010 Det jeg søker råd om: vi har tenkt lenge på å avslutte, men tror dere det fins noe tidsperspektiv på å avslutte et langvarig forhold, når er man helt klar til det liksom? må man bare hoppe idet? Det vanlige er jo å hoppe direkte. Når beslutningen er tatt, så er det vanskelig å leve sammen lenger. Hvis dere bor sammen , så lønner det seg å bruke tiden effektivt til å lete etter egne boliger, og komme i gang så fort som mulig. Det er viktig å komme fort og effektivt i gang, slik at man ikke presses til å velge for dyr og dårlig bolig pga tidspress som oppstår når ting blir surere og surere. Husk på at det er mye praktiske utfordringer med flytting, salg av møbler,...
Havbris Skrevet 7. september 2010 #10 Skrevet 7. september 2010 Jeg var selv i et langvarig forhold da jeg var yngre - og vi benyttet "seigpiningsmetoden" der vi vekslet på å være sammen og ikke være sammen, fra dag til dag, uke til uke, og utsatte den viktigste avgjøreslen. Det kan ikke anbefales, fordi alt blir uklart, grensene blir utydelige og man har ulike meninger og følelser rundt hvilke "rettigheter" man har i forhold til den andre. Er man fri - eller er man ikke fri? Jeg tror det er best for dere å kutte tvert av - så får dere heller ha det litt vondt hver for dere i ettertid. Da vet dere begge hvor dere står, dere har likt utgangspunkt for livet videre og kan ikke lenger ha noen talerett i forhold til den andres liv.
I Grosny Skrevet 7. september 2010 #11 Skrevet 7. september 2010 Jeg var selv i et langvarig forhold da jeg var yngre - og vi benyttet "seigpiningsmetoden" der vi vekslet på å være sammen og ikke være sammen, fra dag til dag, uke til uke, og utsatte den viktigste avgjøreslen. Det som er minst vondt er ett rent brudd. Hvis dere begynner å gå tilbake, bryte, gå til bake , bryte... så blir det veldig harde , vonde og repeterende bølger med kjærlighetssorg.
Gjest trine Skrevet 7. september 2010 #12 Skrevet 7. september 2010 Jeg var selv i et langvarig forhold da jeg var yngre - og vi benyttet "seigpiningsmetoden" der vi vekslet på å være sammen og ikke være sammen, fra dag til dag, uke til uke, og utsatte den viktigste avgjøreslen. Det kan ikke anbefales, fordi alt blir uklart, grensene blir utydelige og man har ulike meninger og følelser rundt hvilke "rettigheter" man har i forhold til den andre. Er man fri - eller er man ikke fri? Jeg tror det er best for dere å kutte tvert av - så får dere heller ha det litt vondt hver for dere i ettertid. Da vet dere begge hvor dere står, dere har likt utgangspunkt for livet videre og kan ikke lenger ha noen talerett i forhold til den andres liv. Jeg føler vel at vi må avklare forholdet snart, blir såå sliten av denne seigpiningen. Alt føles uklart, det er vanskelig å tenke fremover. Du mener man ikke vil føle seg noe mere klar for et brudd nå enn etter en tid? At det på et tidspunkt vil føles enklere..
Gjest navnelapp Skrevet 7. september 2010 #13 Skrevet 7. september 2010 Mi erfaring er at det hjelper å få ein "oppklarande" opplevelse. For nokre er det å møte ein annan, det anbefalar eg ikkje. For meg var det at ei venninne fekk ein svulst i nakken, og var nær ved å døy, alternativt bli lam. Då forsto eg at livet er alt for kort til ikkje å ha det bra. Eg ville elske, danse, le og kose meg, vi gjorde ingen av delane på slutten. Eg skriv litt om det her: http://altgodt.wordpress.com/2009/11/08/alle-desse-dagane/
Gjest brutal_mann Skrevet 7. september 2010 #14 Skrevet 7. september 2010 Tja... Et bra tidspunkt er NÅ!
Gjest trine Skrevet 7. september 2010 #15 Skrevet 7. september 2010 Mi erfaring er at det hjelper å få ein "oppklarande" opplevelse. For nokre er det å møte ein annan, det anbefalar eg ikkje. For meg var det at ei venninne fekk ein svulst i nakken, og var nær ved å døy, alternativt bli lam. Då forsto eg at livet er alt for kort til ikkje å ha det bra. Eg ville elske, danse, le og kose meg, vi gjorde ingen av delane på slutten. Eg skriv litt om det her: http://altgodt.wordpress.com/2009/11/08/alle-desse-dagane/ Kan godt forstå at denne bloggen din blir en slags sikkerhetsventil, der frustrasjon, tanker og følelser blir satt ord på,... og det hjelper. Du forteller ei sterk historie som rører ved meg. Det kan nok bli mange sorgfulle dager etter å ha avsluttet forholdet, selv om vi vet at bruddet er det beste for oss. Jeg er redd for sorgen, angeren, føle seg mislykket, såre..m.m. Men samtidig, livet er for kort til ikke å ha det bra,som du sier. og det er det vi ikke gjør.. det å danse, le, elske og kose seg.
Gjest trine Skrevet 7. september 2010 #16 Skrevet 7. september 2010 Tja... Et bra tidspunkt er NÅ! Det er nok slik at jo lenger man venter jo verre blir det , å avslutte. Ja, NÅ er et bra tidspunkt,men motet svikter alltid og hjertet hamrer seg gjennom huden, så redd blir jeg...
Gjest navnelapp Skrevet 8. september 2010 #17 Skrevet 8. september 2010 Det er nok slik at jo lenger man venter jo verre blir det , å avslutte. Ja, NÅ er et bra tidspunkt,men motet svikter alltid og hjertet hamrer seg gjennom huden, så redd blir jeg... Eg veit korleis du har det. Det tek tid. Eg brukte fire år (!!!) før eg klarte å gjere noko med det. Ikkje bruk så lang tid. :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå