Hvordan ende forholdet

[Sophie-Ann]

Jeg er sammen med en fyr som er super grei, snill, pen osv, men jeg har ikke følelser for ham lenger. Han jobber natt og helg, har ikke barn, har ikke bil, er ikke vant til barn osv. Det totalt motsatte av meg som er alene med barn og jobber 8-4 og fri hver helg. Vi kan kun se hverandre i ukedagene etter leggetid, og skal vi se hverandre i helgene, må han skulke jobben. Dette funker ikke for meg i lengden, vi ser hverandre sjeldent, så jeg har rett og slett ikke klart å bli forelsket. Så nå må jeg snakke med han, og jeg gruer meg så fælt. Han er brent fra før, og det gjør jo tingene verre.

I tillegg ønsker han ikke å treffe noen fra familien min, ingen av vennene mine, han vil bare være med meg. Og de sjeldne gangene han har fri en dag i helgen, vil han bare være hjemme med meg. Jeg er alene, så jeg sitter inne 14 dager i slengen, så jeg ønsker å være sosial med både venner og familie.

Og nå har han ringt meg, jeg var opptatt, så nå skal jeg ringe tilbake. Hva i all verden skal jeg si? Vi må prate sammen? Da skjønner han tegningen med engang, og jeg vil ikke gjøre det slutt på tlf. Skal jeg da vente til i morgen, dra hjem til han og snakke og ikke si noe som helst i tlf?

Gode råd hadde vært fint her....

[Nurse Teri]

Hei! Ting som dette er aldri lett. Det viktigste er å være ærlig og la ham få tid til å stille spørsmål. Sorgen er lettest når man vet hva som gikk galt.

Det høres trasig ut å ikke kunne inkludere venner og familie, som er en så sentral del av hverdagen til de fleste. Og bare det ville vært en grunn i seg selv til å ende forholdet.

Jeg tror det mest humane og omtenksomme ville være å møte ham i morgen og si det ansikt til ansikt, for jeg er enig i at telefonen er ikke det riktige!

Vær ærlig! Si hva du mener, da har du spilt ut kortene dine og gjort det du kan!

Masse masse lykke til!

[Sophie-Ann]

Takk for tips. Dette er virkelig det verste jeg gjør. Har kun gjort det to ganger tidligere. Han vil jo merke det på meg på tlf etterpå at noe er galt? Jeg kan jo ikke bare late som ingenting, for å så dumpe det i fanget hans i morgen?

[Gjest Blondie65]

Jeg ville heller sagt det på telefon og stilt meg åpen for å møtes for en samtale. Dette har rett og slett med å gjøre at det kan være lettere å få det ut. Jeg har opplevd å skjønne tegningen om at noe var i gjære, men det skulle ventes slik at man skulle si det ansikt til ansikt. Det var verre.

Si det på telefon, hold muligheten åpen for en ansikt til ansikt forklaring.

[Nurse Teri]

Nei, jeg er enig i at du ikke kan late som alt er ok. Ring ham og si at du vil møtes for å snakke litt. Om han begynner å spørre kan du jo si at det er noe du vil snakke med han om personlig... om han presser det ut av deg og så ikke vil møtes er det hans problem.

Du har da gjort alt rett, mer kan ikke kreves!

[Sophie-Ann]

God poeng Blondie65. Jeg tror jeg rett og slett må manne meg opp, og ringe ham.

[Sophie-Ann]

Huff, det gikk dårlig. Han bare pratet i vei, så blid og fornøyd. Vi avtalte at vi skal møtes i morgen. Får ta det face to face da...

[Nurse Teri]

Man kan ikke planlegge hvordan slike ting skal skje! Du prøvde og da får det stå til imorgen! Skjønner at du gruer deg, men riv av plasteret fort og gæli. På den måten skåner du både han og deg selv! Syntes du er flink jeg!