Krav og forventninger

[AnAnAss]

Jeg er mellomst av tre søsken. Jeg er 20, har en lillebror på 18 og ei storesøster på 23.

JEg jobber MYE, går på skole og har orden på det meste.

Siden jeg jobber så mye, har jeg også mye penger, og betaler alle regninger og diverse selv.

Mine to søsken der imot, jobber nesten ingenting utenom skolen, og har dermed ikke råd til noe om helst.

Mine foreldre sponser dem i øt og vest på penger til turere, aktiviter og alt de skulle trenge penger til.

Både broren min og søstera mi har fått en sponsa sydentur nå til høsten, det har ikke jeg.

JEg skal til syden, men har betalt reisen selv.

Det er jo greit, jeg forventer ikke å få gratis sydentur av foreldra mine når jeg er 20 år, men jeg synes det er urettferdig at mine to øsken får det.

Så jeg sa dette til mamma og pappa. Men jegkunne ikke få noe sponset tur, fordi jeg "har jo så mye penger"

Ehhhhh ja.

Jeg har mye penger, fordi jeg i motsetning til mine rævlate søsken jobber dritmye!!!!

I tillegg forventer faren min hele tiden at jeg skal stille opp å kjøre lillebroren min som ikke har lappen, på altlags ting.

Det er greit nok jeg kan gjøre det om en tjeneste, og det pleier jeg og, men i dag for ekempel, hadde jeg syyykt mye lekse, og sa jeg egentlig ikke hadde tid å hente han.

Da blir faren min rasende forbanna og sur og ier jeg er utakknemmelig og lat.

Jeg sitter bare å koker for jeg er så rasende forbanna.

Så lurer kanskje folk hva pointet med innlegget er. Og det jeg lurer på er om jeg har rett eller om jeg bare er så rasende forbanna at jeg ikke ser objektivt på situasjonen??

[Inx]

Du er i en annen situasjon enn dem hvor du evner å forsørge deg selv på en helt annen måte. Jeg synes innlegget ditt mest av alt vitner om syting og egoisme - barnslig rett og slett.

Men det sagt, at faren din alltid forventer at du har tid, når som helst til å stille opp for lillebroren din uansett hva er ganske urimelig også.

[Sophie-Ann]

Nei, vettu hva! Jeg kan hjelpe til en gang i blant, hvis det er krise, men er det over 18, så har de ansvar for seg selv, og jeg syns din far og din mor gjør de en bjørnetjeneste ved å stille så mye opp for dem. Jeg syns du gjør helt rett i å bli sint.

[Hanselot]

Jeg syns ts er i sin fulle rett til å være sur. En ting er å bidra der man har lyst til å bidra, men foreldre bør ikke ha noen krav eller forventninger om at søsken skal avlaste foreldre til enhver tid.

På en måte bør du være beæret over at dine foreldre syns du er flink til å ta vare på deg selv. De er nok stolte av deg, men viser det kun ved å stille større krav til deg enn dine søsken. Noen er bare sånn.

Hadde jeg vært deg ts, hadde jeg tatt steget videre ut i den store verden, så får dine søsken klare seg selv.

[I Grosny]

Jeg er mellomst av tre søsken. Jeg er 20, har en lillebror på 18 og ei storesøster på 23.

JEg jobber MYE, går på skole og har orden på det meste.

Siden jeg jobber så mye, har jeg også mye penger, og betaler alle regninger og diverse selv.

Mine to søsken der imot, jobber nesten ingenting utenom skolen, og har dermed ikke råd til noe om helst.

Mine foreldre sponser dem i øt og vest på penger til turere, aktiviter og alt de skulle trenge penger til.

Både broren min og søstera mi har fått en sponsa sydentur nå til høsten, det har ikke jeg.

JEg skal til syden, men har betalt reisen selv.

Det er jo greit, jeg forventer ikke å få gratis sydentur av foreldra mine når jeg er 20 år, men jeg synes det er urettferdig at mine to øsken får det.

Så jeg sa dette til mamma og pappa. Men jegkunne ikke få noe sponset tur, fordi jeg "har jo så mye penger"

Ehhhhh ja.

Jeg har mye penger, fordi jeg i motsetning til mine rævlate søsken jobber dritmye!!!!

I tillegg forventer faren min hele tiden at jeg skal stille opp å kjøre lillebroren min som ikke har lappen, på altlags ting.

Det er greit nok jeg kan gjøre det om en tjeneste, og det pleier jeg og, men i dag for ekempel, hadde jeg syyykt mye lekse, og sa jeg egentlig ikke hadde tid å hente han.

Da blir faren min rasende forbanna og sur og ier jeg er utakknemmelig og lat.

Jeg sitter bare å koker for jeg er så rasende forbanna.

Så lurer kanskje folk hva pointet med innlegget er. Og det jeg lurer på er om jeg har rett eller om jeg bare er så rasende forbanna at jeg ikke ser objektivt på situasjonen??

Du er voksen. Du har sikkert vært dine foreldres hjelpere visavis lillebror i alle år.

Det er fint at du stiller opp for han, men du må fortelle han og dine foreldre at når du jobber så mye, så kan du ikke alltid nedprioritere lekser.

Hvor langt kjørte du broren din? Hvorfor kunne han ikke sykle? Når jeg var fjorten syklet jeg på alt innen 30km omkrets. Det er tull at småbarn skal kjøres over alt, og 18-åringer er heller ikke småbarn. Er det din bil? Hadde jeg bedt min sønn om å kjøre familien over alt, så hadde jeg vel latt han få låne bilen hver gang han spurte, hvis det ikke hindret meg i noe. Det anser jeg som en god kompensasjon.

Jeg gjør forskjell på mine voksne barn, kjøper jeg en sykkel til gutten, så er det tomt for penger, og jeg kan ikke kjøpe noe til jenta. Men jeg ønsker å kunne gjøre det senere, men da blir det for sent, fordi da vil hun tjene mer enn meg.

Men jeg forstår allikevel at du blir såret av forskjellsbehandling, og det er synd at du skjer.

Når alt kommer til alt, så er du voksen. Det finnes jenter på din alder som allerede har tre barn, så det er ikke riktig av deg å forvente ting fra dine foreldre. Det gjelder også din storesøster.

[Barcelone]

Jeg synes du er i din fulle rett til å være forbanna. Det går ikke an å forskjellsbehandle ungene sine på den måten. Du jobber og sliter og får ingenting, mens de to late søskenene dine får sponset det ene og det andre. Vet ikke on du bor hjemme, men jeg hadde nok funnet meg en billig hybel eller kollektiv og flyttet ut!

Oppfatter det dithen at du ikke egentlig ikke forventer noe av dine foreldre, men synes det er sårende med denne forskjellsbehandlingen og det forstår jeg godt. Mine forelde har alltid vært nøye på at vi ungene skal få det samme. Om ikke nødvendigvis til samme tid, så er det sånn at om den ene har fått, så har den andre fått noe også. Skulle bae mangle. Du har min fulle sympati. Hadde tatt meg en skikkelig alvorsprat med foreldrene mine.

[Gjest brutal_mann]

Er da bare til å flytte. samt å ignorere kontakt med familien. de trenger ikke deg, du trenger ikke dem.

[Gjest Gjest]

Men du trenger jo ikke å jobbe så mye. Hadde jeg vært deg hadde jeg kuttet ned på jobbingen, slik at jeg hadde fått påspandert sydentur. Så enkelt er det.

[Anglofil]

Ja, du har all rett til å være forbanna. Forskjellsbehandling på denne måten synes jeg er en stor uting, spesielt når din far forventet at du skal kjøre din bror. Forstår godt du blir sint.

Mvh Yvonne

[FantasDick]

Det med pengene/sydentur synes jeg er barnslig å klage over. Jeg og min søster måtte nylig reise hjem til vår bestemors begravelse (vi bor langt unna) og min søster har mye dårligere råd enn meg. Pappa spanderte turen på min søster, og ville betale min også. Jeg sa flere ganger klart i fra om at det ikke var nødvendig, men han insisterte på å betale fordi han ikke ville forskjellsbehandle oss. Jeg synes ikke det er noe mer rett å absolutt skulle betale når jeg sier nei, fordi min søster trengte hjelp, men..

At du derimot på "drasse" på lillebror på 18 år, og kjøre han rundt er helt feil! At du godt kan kjøre han innimellom når det trengs og du har tid er helt greit, men å kreve at du gjør det.. Helt feil, mener jeg. Hadde tatt meg en alvorsprat med både foreldre og lillebror.

[LukaFrost]

Jeg synes at man skal behandle sine barn likt.

[Gjest Gjest]

Du er 20 år og tjener mye penger. Da flytter du for deg selv. Problem løst.

[AnonymBruker]

Jeg synes at man skal behandle sine barn likt.

Jeg er enig i dette. Hvis søstera di får 1000 kroner, så bør du og broren din få det også. Det blir feil at du skal bli "straffet" i forhold til dem fordi du tar ansvar og jobber.

Jeg har forøvrig en søster som får mye mer enn meg og broren min. Hun sier at hun har dårlig råd og ikke har råd til å betale huslånet, og at hun jobber vettet av seg. Realiteten er jo at hun jobber 3 dager i uka og kjøper seg alt hun vil ha av spillkonsoller, middager, klær og vesker. Sannsynligvis hadde jeg fått det samme som henne hadde jeg spurt, men jeg vil rett og slett ikke fordi det kjennes som utnytting av foreldrene mine. Pengene er jo ikke en nødvendighet, jeg klarer meg jo selv.. Tipper du har det litt slik også. "Hvis ikke jeg får noe, så skal ikke dem få heller"

Ta det opp med foreldrene dine mens broren og søstera di er der?