Han har et agressjonsproblem...

[AnonymBruker]

Hei, har vært sammen med kjæresten i 6 år nå. I starten var han alltid søt, snill og god. Etterhvert kunne han slå i veggen om vi hadde heftige krangler. Men jeg var aldri redd han skulle skade meg.

Nå, etter 6 år smalt det for første gang. Vi hadde en krangel over hvor jeg fortalte at jeg følte meg nedprioritert om dagen. Da jeg er gravid kan du si at hormonene lever sitt eget liv og jeg kranglet mer og hisset meg kanskje litt mer opp enn hva jeg pleier... Plutselig ble han dritsur og slo meg i hodet med håndbaken. Det gjorde ikke vondt, det var jo ikke hardt, men jeg ble kjempe lei meg. Han gikk ut av rommet i 2-3 minutter før han kom inn igjen. Begynte å gråte, sa han hadde dårlig samvittighet og sa han følte seg kjempe dårlig.. Han sa han hadde sett at jeg hadde blitt redd, og at jeg hadde blitt det i tidligere situsjoner også hvor han feks. har prikket litt hardt i skulderen min eller lignende. Jeg fortalte at jeg ikke var redd han, men at jeg var usikker på hva som ble neste. Men jeg var redd noe skulle skje med babyen. At dette ikke er noe et barn kan vokse opp med. At jeg har en hund på 3 kilo som kan knekke alle ben om han skulle bli for brå.

Han sa han trengte hjelp av meg til å beherske seg. Jeg sa at de fleste mennesker har jo en sperre, om de ikke har det så er det virkelig et stort problem og en fare for andre slik at han bør oppsøke hjelp om han mener dette er tilfellet. Han sa at jeg var jo så flink til å beherske meg, og jeg er jo så flink med psykologi, hvorfor kan jeg ikke prøve å hjelpe han? Jeg fortalte videre at han neste gang får telle til 10, gå ut av situasjonen om han mener han ikke har kontroll, ikke hisse seg opp, la ting være, bare ikke bli så sinna over ting.. Jeg lot det være med det.

Men i natt ble jeg virkelig skremt. Hunden min sover i sengen sammen med oss om natten. Hun følte seg tydeligvis ikke bra siden hun hadde et uhell og tisset i sengen. Hun hadde jo prøvd å vekke oss i minst 1 time før dette, stakkars, men uten hell. Men vi begge våknet da sengen ble litt våt. Da tiltet det for han. Han skrek til det stakkars dyret, dyttet henne bort fra seg og sa til meg at han skulle hive henne veggimellom. Både jeg og det stakkars dyret ble virkelig skremt. Jeg sa til han at "NÅ får du for faen meg ta deg sammen. Det er en hund på 3 kilo som ikke kan gjøre noe motstand og så snakker du om å hive henne veggimellom!? Det var et UHELL, sånt skjer, du skal snart bli pappa, skal du hive ungen veggimellom fordi han skriker om natten eller tisser i sengen!? Hun prøvde å vekke oss, det er vår egen feil for helvete!". Han gikk bare rundt og bannet for seg selv. Innimellom kom han bort til meg og skjelte meg ut mens jeg vasket madrassen og fjernet sengetøyet. Tok med meg et pledd og hunden og la meg på sofaen etter det.

På morgenen i dag fikk jeg melding om at han hadde så dårlig samv. ovenfor hunden. Han klarte ikke tenke på annet og ville komme hjem og si unnskyld til henne.. Herregud svarte jeg, "hun forstår ikke unnskyld og tenker nok ikke på det nå. Unnskyld fungerer ikke på dyr, desverre. Har du skremt henne så skal det nok mye til før hun stoler på deg igjen. ". Men han dro hjem og dullet med henne likevel..

Men jeg forstår ikke, han får alltid såå dårlig samvittighet ovenfor dyrene. Selv om han ikke har gjort noe spesielt galt. Men ovenfor meg, når han oppfører seg som en dritt, tror han unnskyld fungerer og så er det greit? Da han slo meg var det bare sutring og grining og at han følte seg dårlig (jeg har begynt å lure på om det er for å føle seg selv bedre, ikke for at jeg ble lei meg og nå skal han trøste meg/få meg til å føle meg bedre etter å ha blitt såret). Etter dette har jeg ikke hørt noe mer. Jeg fikk ikke melding fra han om at han følte seg dum og ville hjem og gjøre det bedre, da?

Ikke si "dump han". Ja, jeg har tenkt tanken. Men alt annet enn dette er helt fint. Og han har aldri vært så ille som han er nå. Det er ikke bare å gå fra et 6 års langt forhold med en du skal ha barn med, fordi han plutselig har blitt slik. Men tro meg, så lenge det er sånn så får han ikke være alene med hverken dyr eller baby. Og ser jeg han noen gang ha dette sinnet ovenfor babyen så er det takk og farvell. Men hva kan jeg gjøre NÅ? Sende han til psykolog? Hva kan de gjøre?

[Gjest Gjest]

Du er ansvarsløs som ikke går fra denne mannen. Du har en baby og en liten hund du må beskytte.

[AnonymBruker]

Du er ansvarsløs som ikke går fra denne mannen. Du har en baby og en liten hund du må beskytte.

Som sagt, han får ikke være med babyen om han holder på sånn når den kommer ut. Og han har aldri vært så ille ovenfor hunden heller. Han får dessuten ikke være med henne alene lenger heller. Han har skreket til henne tidligere, men ikke så ille som i natt. Hun har aldri blitt skremt av han tidligere, heller bare ignorert han..

[AnonymBruker]

Om du VIRKELIG vil være sammen med denne mannen, så krev at han går til både psykolog og tar sinnemestringskurs. Og for all del, om han gjør noe slik igjen, gå ifra han! I tillegg til deg selv så har du har ein baby i magen og ein forsvarsløs liten hund du må tenke på og beskytte fra han også!

[AnonymBruker]

????HÆ? Unnskyld meg, men jeg skjønner ikke helt tegninga. Du mener han kan bli voldelig fordi han har prikket deg litt hardt i skulderen ved et par anledninger, klapset til deg med flathånd når du ble hysterisk (hørtes jo ikke ut som du fikk blåmerker og varige mèn)og blitt sinna når bikkja di pissa i senga.

1.hva søren gjør bikkja i senga?

2.Ville selv blitt mektig forbannet hvis jeg hadde vært samboeren din.

3.Sammenligne trusler mot bikkja med at han kan bli voldelig mot ditt ufødte barn?

4."voldelig" er noe annet enn å ha temperament. Temperament har nok fyren, men voldelige tendenser? Veeeeel....

Herrejesus, tror du trenger psykiater like mye som gubben din.

[AnonymBruker]

Som sagt, han får ikke være med babyen om han holder på sånn når den kommer ut. Og han har aldri vært så ille ovenfor hunden heller. Han får dessuten ikke være med henne alene lenger heller. Han har skreket til henne tidligere, men ikke så ille som i natt. Hun har aldri blitt skremt av han tidligere, heller bare ignorert han..

Haha, så du nekter fyren å være sammen med bikkja di fordi han skriker til den når den pisser i senga?

[AnonymBruker]

Om han slår en gang til går jeg fra han ja. Det er det ikke tvil om... Hvordan skal jeg gå frem for å be han om å gå til psykolog og sinnsmestringskurs? Han er veldig følsom ovenfor det at han virkelig er slik. Jeg begynner å lure på om han har lagd en egen forestilling over hvordan han er, at han er så snill og god, men så rakner hele fantasi-han når han holder på slik.. Men jeg skjønner ikke hvorfor han har begynt først nå?

[AnonymBruker]

????HÆ? Unnskyld meg, men jeg skjønner ikke helt tegninga. Du mener han kan bli voldelig fordi han har prikket deg litt hardt i skulderen ved et par anledninger, klapset til deg med flathånd når du ble hysterisk (hørtes jo ikke ut som du fikk blåmerker og varige mèn)og blitt sinna når bikkja di pissa i senga.

1.hva søren gjør bikkja i senga?

2.Ville selv blitt mektig forbannet hvis jeg hadde vært samboeren din.

3.Sammenligne trusler mot bikkja med at han kan bli voldelig mot ditt ufødte barn?

4."voldelig" er noe annet enn å ha temperament. Temperament har nok fyren, men voldelige tendenser? Veeeeel....

Herrejesus, tror du trenger psykiater like mye som gubben din.

Det var ikke litt hardt. Klapset? han slo (og når er uansett vold akseptert?). Han skrek til henne, skremte henne og truet med å slenge henne veggimellom. Det er ikke å bare bli sinna.

1. Hunden har alltid sovet der. Og det er dessuten ofte han som tar henne opp.

2. Hvorfor?

3. Han slo meg.

4. Han slår i veggene og ødelegger ting. DET er vel ikke bare temperament?

[AnonymBruker]

Haha, så du nekter fyren å være sammen med bikkja di fordi han skriker til den når den pisser i senga?

Alene, ja. Når han truer med å slenge henne veggimellom, og skremmer henne slik han gjorde.

Herregud, skulle jeg holdt på slik om han hadde hatt en uhell? Hva om babyen har et uhell?

[AnonymBruker]

Om han slår en gang til går jeg fra han ja. Det er det ikke tvil om... Hvordan skal jeg gå frem for å be han om å gå til psykolog og sinnsmestringskurs? Han er veldig følsom ovenfor det at han virkelig er slik. Jeg begynner å lure på om han har lagd en egen forestilling over hvordan han er, at han er så snill og god, men så rakner hele fantasi-han når han holder på slik.. Men jeg skjønner ikke hvorfor han har begynt først nå?

Du må nesten bare si det rett ut. At du ikkje føler deg så trygg med han som du burde og at du ikkje vil la han være alene med hund eller barn fordi du ikkje stoler på han og temperamentet hans lenger. Og vær sikker på å nevna at om han er voldelig på noen som helst måte mot deg eller hunden igjen, så går du på dagen!

[AnonymBruker]

Det var ikke litt hardt. Klapset? han slo (og når er uansett vold akseptert?). Han skrek til henne, skremte henne og truet med å slenge henne veggimellom. Det er ikke å bare bli sinna.

1. Hunden har alltid sovet der. Og det er dessuten ofte han som tar henne opp.

2. Hvorfor?

3. Han slo meg.

4. Han slår i veggene og ødelegger ting. DET er vel ikke bare temperament?

1. Hvis bikkja har inkontinensproblemer får dere bare slutte med det.

2.Bikkjepiss i senga?

3.Du skrev i innlegget ditt:"Plutselig ble han dritsur og slo meg i hodet med håndbaken. Det gjorde ikke vondt, det var jo ikke hardt, men jeg ble kjempe lei meg."

4.Samboeren min slår i veggene hvis han blir sinna, og har i ekstreme tilfeller kastet ting også, men så er det jævlig mye bedre enn at han utagerer på andre ting. Og sinnet er borte like raskt som det kommer.

Jeg tror du overreagerer noe kraftig. Håper du bare er et troll, eller at det graviditetshormoner som får det til å koke over i hjernen din

[Gjest Kevlarsjäl]

Om han slår en gang til går jeg fra han ja. Det er det ikke tvil om...

Hvorfor skal du vente?

Jeg reagerer på at du skrev det samme om babyen. "Hvis han blir voldelig mot babyen er det slutt".

Om du virkelig vil pass på babyen bør du tenke framover. Det er noe som heter "føre var" og det bør du absolutt være i en situasjon hvor du venter barn. Du kan ikke vente til han slår deg en gang til/slår barnet før du forlater ham. Er du redd for at det skal skje igjen, så ikke ær i nærheten av ham. Det kan du ikke risikere med et annet liv i magen din.

Men når sant skal sies synes jeg ikke han har opptrått så veldig voldelig fram til nå. Han har skreket til deg og klapset deg litt. Skriking er lite trivelig, og gjør aldri situasjonen bedre - men det er ikke farlig. Et par klaps i seg selv er ikke farlig det heller. Men hvis du ønsker å være "føre var" kan du jo tenke på hvor mange voldelige forhold som har startet akkurat sånn..

PS: du kan jo kreve at han skal ta sinnemestringkurs for å i det hele tatt være i nærheten av deg+baby. Argumenter med at du ikke vil være urimelig, at du elsker ham, men at du er redd for barnet og vil beskytte det.

[AnonymBruker]

????HÆ? Unnskyld meg, men jeg skjønner ikke helt tegninga. Du mener han kan bli voldelig fordi han har prikket deg litt hardt i skulderen ved et par anledninger, klapset til deg med flathånd når du ble hysterisk (hørtes jo ikke ut som du fikk blåmerker og varige mèn)og blitt sinna når bikkja di pissa i senga.

1.hva søren gjør bikkja i senga?

2.Ville selv blitt mektig forbannet hvis jeg hadde vært samboeren din.

3.Sammenligne trusler mot bikkja med at han kan bli voldelig mot ditt ufødte barn?

4."voldelig" er noe annet enn å ha temperament. Temperament har nok fyren, men voldelige tendenser? Veeeeel....

Herrejesus, tror du trenger psykiater like mye som gubben din.

Wow... Seriøst? Så du meiner altså at det er heilt greit å "klapse" til kjæresten (som i tillegg er gravid) med flat hånd så lenge man ikkje får blåmerker og varige mèn?

1. Det er mange som har bikkja i senga, hva faen har det med noe som helst? Dessuten så var det eigerene (ts og gubben) sin egen feil at det blei tiss i senga, siden ingen av de gikk ut med bikkja når den gav beskjed.

2. Eg lurer også på hvorfor?

3. Eg syns det er ein fin sammenligning. Om han skriker og truer med å slenge ein liten forsvarsløs hund vegg i mellom, hvordan kan det bli når det kommer barn inn i ligningen som vil hyle og skrike og trenge bleier bytta? Barn er meir krevende enn ein hund.

4. Som TS skriver, når fyren ikkje klarer å kontrollere temperamentet sitt og faktisk må få fysisk utløp for aggressjon ved å slå i vegger, "klapse" til ho og ødelegge ting... Eg vil kalle det voldelige tendenser.

[stortsettglad]

Jeg anbefaler å ta kontakt med Alternativ til vold, som finnes flere steder i landet.

Alt som gir han makt over deg ved at du blir skremt, er en form for vold, selv om det ikke er snakk om fysisk vold som gjør fysisk vondt. Han trenger å innse det. Alle har lov til å bli sinna, men hvis sinnet skremmer andre, så går man for langt. Og selv om du ikke går rundt og er redd for han i hverdagen, er helt klart slike utbrudd skremmende der og da. Fortell han at du faktisk hjelper han ved å oppfordre til hjelp utenfra, og ved å bli hos han på tross av skremmende opplevelser.

Det kan på ingen måte være ditt ansvar å holde han rolig, noe jeg tror kanskje er årsaken til at han mener du hjelper han. Du skal f.eks. kunne bli sinna sjøl også, uten å risikere at det klikker for han.

[pøbelsara]

Jeg skulle gjerne fortalt deg at dette kommer til å ordne seg, og at det kommer til å bli bra. Min erfaring er dessverre at det blir verre med tiden, ikke bedre. Han trenger hjelp, men du må ikke påta deg rollen som terapeuten hans! Hvis du går inn i en rolle som hjelper, må du undertrykke din egen redsel og dine egne følelser generelt, fordi du skal hjelpe ham. Hvis du blir teraputen hans, vil alt handle om hans følelser og veldig lite vil handle om dine følelser. Og det tror jeg ikke er bra for noen - og spesielt er det ikke bra hvis man er gravid og opplever at volden eskalerer. Det er ikke din jobb å fikse ham - det er hans jobb.

Jeg vil råde deg til å tipse kjæresten din om Alternativ til Vold og be om han tar kontakt med dem. Det er viktig at han innser at det er han som trenger hjelp - og at han tar initiativ til dette selv.

Jeg synes også du skal bruke litt tid til å lese om hvorfor noen mennesker er voldelige mot kjærestene sine. Det er flere nyttige lenker på sidene til ATV.

Dessverre er det slik at mange menn som har agresjonsproblemer, blir verre når kjæresten er gravid. ATV har også et partnerprogram som du kan delta på hvis kjæresten din starter der. Lær deg mer om vold i nære relasjoner, og vurder om du virkelig ønaker å bli værende sammen med kjæresten din mens du venter på at han skal bli bedre. Det er ikke sikkert det skjer.

I mellomtiden må du være veldig veldig forsiktig! Legg en plan for hvordan du skal komme deg ut av huset i et nødstilfelle, og fortell noen om hvordan du har det. De fleste som opplever vold fra en kjæreste, forteller det ikke til noen før etter at forholdet er over. Ikke la dette være en hemmelighet mellom deg og mannen din. Di lojalitet gjør det mulig for ham å fortsette - og det kan han rett og slett ikke. Det har gått alt for langt med dere to allerede.

Min eks hadde et alvorlig aggresjonsproblem. På tross av at han tilslutt innså at han hadde ett problem og søkte hjelp hos ATV, sluttet han aldri å være truende og voldelig, og jeg reiste fra ham tilslutt. Jeg trodde også at jeg kunne hjelp+e ham, men etterhvert ble jeg reddere og reddere og jeg gjorde tilslutt nesten hva som helst for å bevare husfreden. Maktbalansen mellom han og meg ble totalt forskjøvet, og jeg hadde ingenting jeg skulle si i forholdet. Og jeg var redd bestandig og trist bestandig - helt til jeg rett og slett ikke orket mer.

Han mente at jeg var en dårlig kjæreste som ikke ville tilgi ham og hjelpe ham og gi ham flere sjanser til å bli bedre - og når han skjønte at jeg virkelig kom til å gå fra ham, fortalte ham meg at jeg var utrolig provoserende og at han ikke ville vært voldelig/slem i det hele tatt hvis jeg altså ikke hadde vært så provoserende. I ettertid har jeg fått høre at han har vært voldelig mot både kjæresten ha hadde før min tid og og hun han ble sammen med etter meg.

Jeg vet det er vanskelig å gå, jeg vet at alle menensker har både gode og dårlige sider, men jeg vet også at det er fryktlig trsit og veldig destruktivt å være redd for den personen man lever med. Dessuten er det helt fullstendig umulig å forstå hvordan og hvorfor man kan være slem, truende og voldelig overfor noen man hevder å elske. OG etterhvert fortså man kanskje at det ikke er mulig, og at man ikke vil ha det sånn. Men for mange tar det alt for lang tid å komme til den erkjennelsen. Hvis du er gravid, har du nok ikke så mye tid til rådighet.

[AnonymBruker]

Wow... Seriøst? Så du meiner altså at det er heilt greit å "klapse" til kjæresten (som i tillegg er gravid) med flat hånd så lenge man ikkje får blåmerker og varige mèn?

1. Det er mange som har bikkja i senga, hva faen har det med noe som helst? Dessuten så var det eigerene (ts og gubben) sin egen feil at det blei tiss i senga, siden ingen av de gikk ut med bikkja når den gav beskjed.

2. Eg lurer også på hvorfor?

3. Eg syns det er ein fin sammenligning. Om han skriker og truer med å slenge ein liten forsvarsløs hund vegg i mellom, hvordan kan det bli når det kommer barn inn i ligningen som vil hyle og skrike og trenge bleier bytta? Barn er meir krevende enn ein hund.

4. Som TS skriver, når fyren ikkje klarer å kontrollere temperamentet sitt og faktisk må få fysisk utløp for aggressjon ved å slå i vegger, "klapse" til ho og ødelegge ting... Eg vil kalle det voldelige tendenser.

Jaja, KG er full av folk som virkelig skal overdrive med det meste. Sukk, hvis du ikke skjønner pointen, gidder jeg sannelig ikke forklare

[Purple Basil]

Hvordan kan du i det hele tatt tenke deg å være sammen med en mann du ikke stoler på? Du vil ikke la ham være alene med ungen og hunden, bra det, men hva slags forhold vil det bli av det? Og tror du virkelig at han plutselig ble aggressiv? Slike sider kommer gjerne frem etter en god stund, hvor "roten" allerede er godt festet. Ta ungen og hunden og kom deg vekk!

Endret 6. september 2010 av josefin88

[AnonymBruker]

Jaja, KG er full av folk som virkelig skal overdrive med det meste. Sukk, hvis du ikke skjønner pointen, gidder jeg sannelig ikke forklare

Like greit, du hadde neppe klart å forklare det likevel.

[AnonymBruker]

Skal kikke litt på ATV, takk for tips! Har fortalt dette til en venninne og til moren min, så det er to andre som vet dette. Moren min mener jeg burde få han til en psykolog, venninnen min har ingen råd å komme med annet enn at jeg ikke skal akseptere det en gang til...

Han kom hjem fra skolen tidligere i dag. Hadde kjøpt med seg mat og drikke som han ordnet i stand for meg. Sa at han virkelig setter pris på at jeg gir han ansvar for hunden, med tanke på at jeg sa at han fint kunne gått ut med henne før han la seg (jeg sovner så tidlig om dagen...). Og han fortalte at han hadde så ekstremt dårlig samvittighet, både ovenfor meg og hunden. Sa han aldri har sett henne så redd noen gang. Jeg fortalte han nok en gang at å si unnskyld til dyr ikke nytter, at det er oppførselen hans mot dem som de bryr seg om. Og at det samme burde han tenke over når det gjelder mennesker også, at "unnskyld" bare er tomme ord om det ikke skjer en forandring og at det kan sies når man har dummet seg ut eller lignende. Håper han forstod det...

Han har ikke vært så ille tidligere, som sagt. Før slo han i vegger og ødela ting. Og det hendte han ikke gav seg før han begynte å blø fra hendene. Men det var så sjeldent vi kranglet så heftig at han gjorde dette (kanskje en gang i året/halvåret), og disse gangene visste jeg at jeg kanskje hadde sagt en del unødvendig selv eller gjort noe veldig dumt som såret han. Og han skadet jo aldri meg, han gjorde meg aldri redd og jeg var heller aldri redd han skulle gjøre noe mot meg. Han var heller ikke slik om andre mennesker/dyr var i nærheten. I tillegg var vi bare tenåringer...

Han har vel ikke hatt så mange forhold før meg. Vi traff hverandre når vi var veldig unge, og vi er fortsatt ikke særlig gamle... Han var med ei under et opphold vi hadde, men han gjorde aldri noe mot henne (kjente henne godt og hun var veldig åpen ang. forholdet deres så hun ville fortalt meg det). Han slo i vegger ol. da også, og hun var visst redd...

Han fortalte meg at han ikke vet hvordan han skal beherske seg, at han vet han burde holde seg rolig, men at noe inni han sier han må utagere. Når det er sagt, moren hans har et heftig temperament og har vært voldelig mot både han og hans søsken gjennom hele barndommen. Da jeg overnattet hos han mens han fortsatt bodde der var det flere ganger jeg hørte at hun klikket helt. En episode jeg husker spesielt godt bla. var en morgen hun absolutt skulle ha badet fordi det var hennes bad, slik at han bare måtte pelle seg ut derifra, Han hadde vært der i 2 min. bare, og da han åpnet dyttet hun han og dro han ut av huset mens han bare hadde håndkle på seg.. En annen gang var jeg på badet for å gå på do og da tiltet hun like heftig på han.. hun var veldig sjefete, skulle alltid ha viljen sin og fikk den gjerne med makt om kjefting ikke fungerte... Ligger det noe her kanskje?

[AnonymBruker]

1. Hvis bikkja har inkontinensproblemer får dere bare slutte med det.

2.Bikkjepiss i senga?

3.Du skrev i innlegget ditt:"Plutselig ble han dritsur og slo meg i hodet med håndbaken. Det gjorde ikke vondt, det var jo ikke hardt, men jeg ble kjempe lei meg."

4.Samboeren min slår i veggene hvis han blir sinna, og har i ekstreme tilfeller kastet ting også, men så er det jævlig mye bedre enn at han utagerer på andre ting. Og sinnet er borte like raskt som det kommer.

Jeg tror du overreagerer noe kraftig. Håper du bare er et troll, eller at det graviditetshormoner som får det til å koke over i hjernen din

1. Sa jeg at dette skjedde ofte? Nei, dette er første gang og hun følte seg nok ikke bra.

2. Og så? Skal jeg bli like sinna fordi han snorker? Fordi han sølte brus på sofaen i går? Om han hadde hatt et uhell en dag? Sånt skjer.

3. Nei, det gjorde ikke vondt, fysisk. Det var ikke så hardt at jeg fikk blåmerker. Men skal jeg reagere først om han slår ut en tann eller knekker bena på hunden feks.?

4. Vet du hva som er enda bedre? Å beherske seg og prate om ting.