Han er rotete!

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg blir gaaal! Bor sammen med kjæresten og han er så ufattelig rotete! Det har ikke noe med at jeg er ryddig av meg, for de gangene jeg bare har latt det være og vi har fått besøk har vi alltid fått kommentarer a la : "oi, her var det rotete", "(navnet mitt), hvordan klarer du å bo slik?", "ehm, jeg kan godt hjelpe deg å rydde litt her, om du vil?".

Feks. nå så er hele kjøkkene fult av brødsmuler (da snakker vi mye), syltetøysøl fra flere dager tilbake, brødskriver han har lagt frem for å spise men som han har glemt, colasøl osv osv. På hans side av sengen på soverommet er det klær og andre ting OVERALT. Tingene hans ligger også slengt i både sofaen og i gangen... Det er sjokoladepapir på ene sjenken (er det vanskelig å ta dette med en gang??)...

Som arbeidsfordeling synes jeg også det er greit at han i det minste kan støvsuge 1 gang i uken. Siden jeg tross alt lager mat hver eneste dag, rydder og vasker opp etter dette samt dekker på og tar av bordet. Men neida. Han lovte å gjøre det i går. Da er det en uke siden sist JEG gjorde det. Det ble aldri gjort. Jeg minte han på det utover hele dagen. "Jada, skal ta det snart. Slutt å mas". Ble det gjort? Nei. Sa dette til han og sa at det er en grunn til at jeg maser og da fikk jeg bare "Du SKAL ha det gjort i løpet av en dag du, du klarer ikke vente en dag!". Svarte med at han har hatt hele uken på seg, og at han vet det må gjøres MINST 1 gang i uken. Samt at når babyen blir født så kan vi virkelig ikke ha det slik. Ungen kommer jo til å få astma og allergier i fleng...

Jeg spurte han i går kveld hva han hadde gjort den dagen. Joda, han hadde vasket klær og vasket akvariumet. MEN akvariumet var det jeg som tok, og den ene maskinen som ble satt på (er 2 uker siden sist!) inneholdt kun buksene han trengte på jobb dagen etter.. Disse måtte tørkes og da lånte han hårføneren min som nå ligger slengt på gulvet på badet sammen med håndkleet han brukte..

Han synes selv det ikke er rotete og forstår heller ikke hvorfor astmaen/allergiene hans har blitt værre...

Jeg har prøvd å prate, forklare, vise, mase, kjefte og krangle, og bare la vær å gjøre noe.. Men ingenting fungerer.. Han driter rett og slett i det. Og jeg makter virkelig ikke å gjøre alt alene. Jeg studerer 100% samtidig som at jeg er sykmeldt fra jobb pga plager som følge av svangerskapet (8 mndr. på vei nå) i tillegg til at jeg har blitt syk... Han jobber (2 kvelder i uken) og studerer han også, men har fri hele dagen 3-4 dager i uken til sammen ca (med helg).

Han kommer alltid med "jeg gjør ting!". Jeg ber han fortelle meg hva, men det er virkelig sjeldent han kommer med noe. Han mener at han glemmer hva han har gjort.. Jeg forteller han at nei, han har egentlig ikke gjort noe som helst. Han ber meg så fortelle hva jeg har gjort, forteller han dette, men da blir han bare grinete. En gang fikk jeg beskjed om "slutt å gjør det da vel!". Jeg tok hans ord og lot være 1 uke i håp om at han skulle innse sannheten, det så helt forjævlig ut her bare etter en dag, det ble ikke vasket, støvsugd og ingen lagde middag på 1 uke. Men jeg orker ikke ha det sånn...

For en uke siden fikk jeg hjelp av en venninne til å vaske og rydde hele leiligheten slik at det var helt strøkent. Også i hans klesskap ol. Sa til han hva vi hadde gjort og at jeg håpet vi kunne ha det slik... Samme kveld lå tingene hans slengt overalt igjen..

Jeg makter virkelig ikke å gjøre alt alene, i tillegg til å rydde og vaske etter han. Og jeg er redd for at ingenting vil bli gjort når babyen kommer. Hvordan kan jeg få han til å se rotet? Hvordan kan jeg få han til å ta sin del?

[AnonymBruker]

ingen?

[Gjest navnelapp]

Flytt ut.

[-milla j-]

Høres ut som min tenåringssønn. Jeg hadde aldri godtatt dette - har du virkelig valgt å få barn med ham??? Snakk med ham og legg kortene på bordet, det går virkelig ikke an å leve sånn. Dere skal jo leve sammen på like fot - du er ikke moren hans!

[AnonymBruker]

Ja, han kan nesten sammenlignes med en tenåring. Men selv lillebroren min på 15 er ikke så ille.. Vi er 19 og 21 så siden det er jeg som fortsatt er tenåring skulle man nesten tro det var omvendt..

Har du forslag til hva jeg kan si? Føler jeg har sagt alt jeg kommer på...

Det var ikke planlagt, og abort var for meg uaktuelt slik at nå har det blitt som det har blitt... Men rotet hans skal ikke gå utover barnet. Når babyen kommer, og det ser slik ut kommer jeg til å ta med meg babyen og bo hos foreldrene mine til han enten tar seg sammen eller til jeg finner noe annet...

Men hva kan jeg gjøre NÅ?

TS

[Kamikatze]

Du kan ikke oppdra en voksen mann. Det eneste du kan gjøre er enten å ta alt selv, eller være mer selektiv når du velger gubbe. (Han hadde det sikkert like "strøkent" da du besøkte ham på ungkarshybelen, eller whatever?)

Uansett hjelper det ikke å mase på ham. Da kan han virkelig sette seg på - bakbeina. Bli enige om en arbeidsplan; hva må gjøres på hvilken ukedag, og av hvem. Og ei avkryssingsliste for når ting er gjort. Funker ikke det, så funker det ikke. Da må du bestemme deg for om du vil pleie to unger eller en.

[AnonymBruker]

Du kan ikke oppdra en voksen mann. Det eneste du kan gjøre er enten å ta alt selv, eller være mer selektiv når du velger gubbe. (Han hadde det sikkert like "strøkent" da du besøkte ham på ungkarshybelen, eller whatever?)

Uansett hjelper det ikke å mase på ham. Da kan han virkelig sette seg på - bakbeina. Bli enige om en arbeidsplan; hva må gjøres på hvilken ukedag, og av hvem. Og ei avkryssingsliste for når ting er gjort. Funker ikke det, så funker det ikke. Da må du bestemme deg for om du vil pleie to unger eller en.

Hjemme hos han var det aldri så rotete. Selv på rommet hans. Men han bodde jo med moren sin frem til han flyttet med meg...

[AnonymBruker]

Takk for svar forresten. Skal prøve med arbeidsplan og avkryssningsliste. Uff, er latterlig at han har synket så lavt at han trenger en arbeidsplan for å klare å gjøre noe. Det er slikt jeg hadde som 10-åring fordi mamma ville få ungene i huset til å hjelpe til og ha egne arbeidsoppgaver...

[Gjest Gjest]

Du må bo alene med barnet. Si at han kan få komme på besøk av og til. Du og ungen kan jo ikke leve med konstant rot rundt dere.

[-milla j-]

Det er generelt vanskelig å få dem rett fra mamma sitt overoppsyn... var der med min første samboer.. men det gikk seg til. Eneste som nytter er å sette hardt mot hardt - si hva du tenker og hva du kommer til å gjøre om han ikke skjerper seg. Jo de MÅ oppdras. Av foreldrene. Når de får seg samboer burde de være voksne nok til å ta opp sin egen dritt men dessverre går det ikke alltid slik. Som mamma til en sånn en kan jeg gi et eneste råd: IKKE bli mammaen hans. Gi ham beskjed og la ham ordne opp selv.

[AnonymBruker]

Å rydde etter han gidder jeg ikke lenger. Har aldri gjort det noe særlig tidligere, men han har en tendens til å bli irritert om jeg spør han om han skal ta opp det og det etter seg, og når jeg sier at jeg synes han kan feks. støvsuge siden jeg både er syk og allerede har gjort en god del samme dag.

Jeg har prøvd å sette meg ned med han. Sier at jeg ikke klarer dette alene. Og jeg klarer ikke ha det så rotete. I den uken hvor jeg ikke gjorde noe som helst sa jeg at jeg ikke klarer å gå inn på kjøkkenet lenger siden det da ender i at jeg kaster opp etterpå (luktesansen har jo blitt helt ekstrem etter jeg ble gravid). Men jeg møter bare en vegg hver gang.. Enten sier han at han skal rydde etter seg og skal ta sin del, mend det skjer aldri. Eller så blir han bare sur og sier han gjør ting, nok en gang. Han viser så til det lille jeg kanskje har klart å mase på han til å gjøre, men at han har klart å ta ut søpla en dag kompanserer virkelig ikke for alt det andre som også må gjøres resten av uken...

Har tenkt litt på å la vær å gjøre noe med akvariumet. Både fordi da blir det en ting mindre for meg å tenke på og måtte gjøre, samtidig som at det er et ørlite forsøk på å få han til å forstå og gi han dårlig samvittighet for å være så latsabb. Men at jeg selger fiskene når jeg ser det ikke blir matet eller renset der. Fortelle han at det er ren dyreplageri å holde dyr på den måten. Men dette blir kanskje alt for dumt og kommer vel heller ikke til å fungere? Ha rpå følelsen av at da vil han bare klage over at det også er mitt ansvar...

[I Grosny]

Det er ikke brukbart at han blir sint når han får kritikk. Spør han hva som skal til for å slutte med det. Spør om han synes han klarer det som trengs for å bo sammen med deg. Hvis han sier ja, så får du si at du ikke har det bra slik, og be han flytte hjem til mor, så kan han heller komme på besøk et par ganger i uka.

Si at du ønsker at han skal flytte inn til deg når han blir såpass god i rydding og sånt at dere slipper stress og diskusjoner.

Jeg tror samlivskurs kan hjelpe.

Gutten din mangler vilje, forståelse, innlevelsesevne og kompetanse. Den kritikken sårer vel såpass at den trenger modningstid. Etter modningstiden (3måneder?), vil han trolig forstå, og iverksette gode tiltak.

Endret 6. september 2010 av I Grosny

[AnonymBruker]

Jeg tror en rolig alvorlig samtale passer nå. Han tenker ikke på å plukke opp etter seg, fordi han rett og slett ikke har innlært slik aktivitet.

Spør han om han ønsker å lære seg å være ryddig. Han sier nok ja. Når han selv vil det, så spør om han har noen idèer om treningsopplegg. En strategi.

Så blir det møysommelig trening på ryddighet. En trening som kan foregå i hyggelig stemning. Du synes dette er barnslig. Det er ikke barnslig. Dette er noe som må læres inn. De fleste gjør det i veldig ung alder, og det er dessverre tyngre når man runder 20, men det kan gjøres, og det bør gjøres.

Jeg forstår at oppgaven virker tung , unødvendig og kjedelig. Men han bør absolutt gjennomføre dette. Dette går helt fint yhvis dere vil det nok.

Du er ikke morra hans, men du er hans nærmeste kjære støttespiller, som kan hjelpe han gjennom dette. Det er helt normalt at mennesker ikke har lært alt i barneåra. Greit nok, da tar man det bare så fort som mulig .

Jeg vil gjerne hjelpe han til å lære dette. Men jeg fatter bare ikke at han ikke ser rotet selv? Og det burde da være enkelt å bare legge sjokoladepapir feks. i søpla og ikke slenge det på gulvet feks.? selvom man ikke har lært dette som barn så bør man vel forstå dette når man er såppass gammel?

[I Grosny]

Jeg vil gjerne hjelpe han til å lære dette. Men jeg fatter bare ikke at han ikke ser rotet selv? Og det burde da være enkelt å bare legge sjokoladepapir feks. i søpla og ikke slenge det på gulvet feks.? selvom man ikke har lært dette som barn så bør man vel forstå dette når man er såppass gammel?

Mange mennesker er kronisk rotete, og enser ikke slikt. Jeg kjenner rotete folk som vet at de er rotete, og har lært seg teknikker for å holde ting bra. Som lager seg strenge systemer.

Jeg er født rotete, og synes ikke det med alder er en faktor i det hele tatt. Jeg rydder forresten bedre etter meg hos dama mi enn hjemme hos meg selv.

En rotemulighet er det at jeg kan slippe det jeg har i hendene for å gå løs på en annen oppgave. Det blir det rot av.

Jeg tror han forstår det med sjokoladepapiret, men at han rett etter sjokoladepapiret falt på gulvet har glemt det. Glemt rot er irrelvant for rotehuer, fordi det er glemt.

[AnonymBruker]

Mange mennesker er kronisk rotete, og enser ikke slikt. Jeg kjenner rotete folk som vet at de er rotete, og har lært seg teknikker for å holde ting bra. Som lager seg strenge systemer.

Jeg er født rotete, og synes ikke det med alder er en faktor i det hele tatt. Jeg rydder forresten bedre etter meg hos dama mi enn hjemme hos meg selv.

En rotemulighet er det at jeg kan slippe det jeg har i hendene for å gå løs på en annen oppgave. Det blir det rot av.

Jeg tror han forstår det med sjokoladepapiret, men at han rett etter sjokoladepapiret falt på gulvet har glemt det. Glemt rot er irrelvant for rotehuer, fordi det er glemt.

Skjønner. Men så rotete som det er her nå kan umulig glemmes når det er rett foran nesa på en. Jeg kommer meg ikke fram til skapet hans uten å måtte grave meg frem. Det er matrester på kjøkkenbenken, og lager han mat så skjærer han bare oppå alt dette. Han må jo se dette da? Eller når søpla ikke har blitt tatt ut på så lang tid at det begynner å lukte i hele leiligheten og de vi leier av klager, da kan det umulig glemmes?

Jeg forventer ikke at det skal bli gjort med en gang. Har ikke noe i mot at han gjør andre ting i mellomtiden. Og har han mye å gjøre tar jeg gjerne det. Men han sitter heller å spiller på pcen eller ps3´en når jeg maser om at det må gjøres. "bare bli ferdig med runden" får jeg beskjed om, og så går det 3 timer før jeg maser igjen og ingenting skjer selv da.. Da er det vel mer å ikke gidde, enn å glemme? :/

[I Grosny]

Jeg skal bare...

Det er en god kombinasjon av ikke å gidde, og å glemme. Selvfølgelig enser han ikke rot så lenge han kan se dataskjermen. Det handler litt om motivasjon og holdninger, og han har vel ikke lært det han trenger hjemme.

Å fikse dette krever nok både motiverende samtaler og læring. Det høres ikke lett ut. Jeg har ikke gode nok råd til deg.

[Piper]

Jeg skal bare...

Det er en god kombinasjon av ikke å gidde, og å glemme. Selvfølgelig enser han ikke rot så lenge han kan se dataskjermen. Det handler litt om motivasjon og holdninger, og han har vel ikke lært det han trenger hjemme.

Å fikse dette krever nok både motiverende samtaler og læring. Det høres ikke lett ut. Jeg har ikke gode nok råd til deg.

Hvorfor er det automatisk de hjemme som får skylden? Er han ikke voksen? Skal han ikke ta ansvar? Er det god nok grunn til å prøve å slippe unna, om man ikke har lært det hjemme? Og enhver våken person klarer å se hva som faktisk må gjøres for å ha det litt ryddig rundt seg, selv om de ikke ahr måtte gjøre noe selv hjemme. Blir av og til for enkelt å si at de ikke har lært det hjemme. Og andre har måtte gjøre ting hjemme, men prøver å slippe unna når de flytter sammen med kjæresten. Late mennesker finnes overalt, selv om de har lært eller ikke lært tingene hjemme.

Til ts: Du må kreve at han tar sin del av husarbeidet, og gjør han ikke det ville ejg vurdert å bo hver for dere. Da kan han ha det som han selv vil i sitt hjem, men du behøver ikke leve med det. Kanskje det er det han behøver, for å lære å rydde etter seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg rydda jo nesten aldri når jeg bodde hjemme. Jeg gadd ikke rett og slett. Det var virkelig ikke rettferdig gjort mot moren min... Og hun ryddet som regel etter både meg, søsknene mine og faren min. Hun prøvde med arbeidslister da jeg var yngre, men det stoppet fordi hun ikke orket å holde i stand disse listene. Men jeg begynte jo å rydde selv straks jeg flyttet for meg selv. Er ingen feer som på mystisk vis vasker klærne mine her gitt

Har tenkt litt på at han kanskje burde bo for seg selv ja. Forstå hvordan ting fungerer og oppdage selv at man faktisk ikke kan ha det sånn. Men økonomisk er det best å samarbeide og å bo sammen for oss akkurat nå så det er noe som desverre må bli siste utvei.

[Gjest Gjest]

jeg begynte nesten å lure på om det var den "nye" samboeren til min ex som skrev først, men alder stemmer ikke.

jeg levede i et slikt samboerskap i 4 år. jeg prøvde å snakke med han, prøvde å la være å rydde etter han, prøvde å kjefte,prøvde å inngå kompromiss,prøvde å grine, prøvde egentlig alt. ingenting fungerte. til tider kunne jeg jobbe fra 8 på morraen til 23.00 på kvelden om jeg hadde dead line. da jeg kom hjem var ingenting gjort. og han hadde i tillegg nerver til å spørre om det ble noe middag.

en annen gang da jeg kom hjem etter overtid, sa jeg at jeg kunne vaske opp så kunne han kjøre ned å handle middag så kunne jeg lage den når han kom tilbake. svaret jeg fikk da var at "njjaaaaa tror jeg bare bestiller noe takeaway".

dette var ikke eneste grunnen til at jeg gikk men en av dem. jeg følte jeg var en hushjelp og jeg hadde ikke en dråpe med energi igjen. jeg følte jeg gikk fra en jobb og hjem til en annen. jeg grudde meg rett og slett til å komme hjem. dette delte jeg også med han men det jeg fikk til svar da var " ååh veeeeeeldig koslig at du ikke har lystå komme hjem til meg".

håpløst..

[Jinta]

Han virker en smule barnslig spør du meg, tydeligvis ikke vant til å rydde opp etter seg. Da er det jo du som får oppgaven med å oppdra han, han tror tydeligvis han bor på hotell.