ER drittlei alt..

[Gjest Mamma]

Beklager, må bare syte litt... Er drittlei av alt for tiden, ingenting jeg tar i blir til gull, alt er bare pyton for det meste... Jobben er et mas, som ikke gir meg noen ting, annet enn frustrasjon og alt for lite penger på kontoen... har nettopp begynt å jobbe 60 % etter barselpermisjon, og regner med at livet på luselønn er en realitet nå... Minstemann hater å være i barnehagen, gråter hele tiden der, selv om det er flinke medarbeidere der som tar godt vare på han... Det er meg som må hente tidlig, mannen min kan jo ikke, for det er heelt umulig for han å gå tidlig fra jobb... Kan ikke la småen sitte å gråte lenger enn nødvendig i barnehagen, så henter han etter maks 6 timer... da får jeg jo sykt mye lønn etterhvert... 3 dager i uka med 6 timer... Aaaarghh, lei av at det er alltid meg som må ofre meg, slik har det vært helt siden barnet vårt kom til verden. jeg elsker barnet vårt, og liker å være sammen med han, men jeg føler null oppbakking fra mannen min, som i tillegg har et temperamentsproblem, som har gjort at han ikke har evnet å stille opp på våkenetter etc. han har begynt nå i det siste, men det funker kanskje ikke så veldig bra... Bare la barnet gråte seg i søvn når det har 39,5 i feber etc... ? Tror ikke det nei... skal plutselig ta over kl 06:30 på morgenen, oi så hjelpsomt. Sier jeg har ødelagt søvnen til sønnen vår, enda jeg har holdt ut Ferbers 100 og ørten ganger, men hver gang det begynner å gå bra, så blir han syk og da er det på han igjen... Nå har det gått halvannet år, jeg begynner virkelig å bli sliten... Hverdagen er ikke bra... Det verste nå er at jeg begynner å tro litt på mannen min, jeg er den vanskelige (som overreagerer når han blir sint på den lille som våkner, jeg har tvunget han på sinnemestringskurs, terapeuten sier visst at det er helt normalt å bli så sint når man er sliten og har små barn.. Jeg blir også fortvilet, men prøver å ikke vise det for barnet vårt siden han ikke kan noe for at han våkner/er syk)), og kanskje overreagerer jeg, mulig jeg har fucket opp søvnen til lillemann alikevel? Og i tillegg alt annet...

Jeg er bare så trist og lei, vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg....

[AnonymBruker]

Kjære deg. Du høres utbrent ut. Hva med å jobbe litt mindre, blåse i at lønna er lav en periode om dere har råd til deg slik at du får bare være deg litt.

[AnonymBruker]

Om dere har råd til det mente jeg

[Gjest mgirl]

Beklager, må bare syte litt... Er drittlei av alt for tiden, ingenting jeg tar i blir til gull, alt er bare pyton for det meste... Jobben er et mas, som ikke gir meg noen ting, annet enn frustrasjon og alt for lite penger på kontoen... har nettopp begynt å jobbe 60 % etter barselpermisjon, og regner med at livet på luselønn er en realitet nå... Minstemann hater å være i barnehagen, gråter hele tiden der, selv om det er flinke medarbeidere der som tar godt vare på han... Det er meg som må hente tidlig, mannen min kan jo ikke, for det er heelt umulig for han å gå tidlig fra jobb... Kan ikke la småen sitte å gråte lenger enn nødvendig i barnehagen, så henter han etter maks 6 timer... da får jeg jo sykt mye lønn etterhvert... 3 dager i uka med 6 timer... Aaaarghh, lei av at det er alltid meg som må ofre meg, slik har det vært helt siden barnet vårt kom til verden. jeg elsker barnet vårt, og liker å være sammen med han, men jeg føler null oppbakking fra mannen min, som i tillegg har et temperamentsproblem, som har gjort at han ikke har evnet å stille opp på våkenetter etc. han har begynt nå i det siste, men det funker kanskje ikke så veldig bra... Bare la barnet gråte seg i søvn når det har 39,5 i feber etc... ? Tror ikke det nei... skal plutselig ta over kl 06:30 på morgenen, oi så hjelpsomt. Sier jeg har ødelagt søvnen til sønnen vår, enda jeg har holdt ut Ferbers 100 og ørten ganger, men hver gang det begynner å gå bra, så blir han syk og da er det på han igjen... Nå har det gått halvannet år, jeg begynner virkelig å bli sliten... Hverdagen er ikke bra... Det verste nå er at jeg begynner å tro litt på mannen min, jeg er den vanskelige (som overreagerer når han blir sint på den lille som våkner, jeg har tvunget han på sinnemestringskurs, terapeuten sier visst at det er helt normalt å bli så sint når man er sliten og har små barn.. Jeg blir også fortvilet, men prøver å ikke vise det for barnet vårt siden han ikke kan noe for at han våkner/er syk)), og kanskje overreagerer jeg, mulig jeg har fucket opp søvnen til lillemann alikevel? Og i tillegg alt annet...

Jeg er bare så trist og lei, vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg....

Kjære sliten mamma

Du skal vite at du slett ikke er alene om å oppleve småbarnsperioden slik!! Nå er mine blir store, har 3 barn som er blitt snart 17 og tvillinger på snart 13. Men jeg husker den perioden der - believe me!

Hadde jeg kunnet gått tilbake og gjort det om igjen - for heldigvis så lærer vi kanskje noe fornuftig på turen :-) - så hadde jeg så absolutt jobbet mindre for en periode, verden går slett ikke under for det.

Hvis du har forventninger til deg selv om at du skal klare alt - å være mamma, jobbe, gjøre husarbeid, være sosial med venner, tid til øvrig familie osv osv osv og det skal nesten ikke merkes at du faktisk har blitt mor - da kommer du til å slite deg ut!!

Er du så sliten som det høres ut som i innlegget ditt, gå til legen å få en sykemelding for en liten periode - så du kan få igjen pusten. Deretter vurder å gå ned i stilling en stund, permisjon for en liten grad av stillingen din. Benytt deg av nettverket ditt, be om hjelp fra familie, venner, din mann, en nabo - tenk over hvem du har rundt deg og hva de kunne ha bidratt med. De fleste syns det er greit å hjelpe til, men i de fleste tilfeller er vi nok ikke flinke nok til å spørre...

Og ikke glem - om huset ikke er perfekt, og om du ikke rekker å trene men kanskje kan nyte været på verandaen istedet, så går det faktisk helt bra!!! Din første prioritet er faktisk, selv om du er mamma, å ta vare på deg selv. Har du det ikke bra, har ikke barnet det bra heller.

Slapp av, kos deg, tør å priortere etter hva du kjenner du trenger - det kommer alltids tider etter disse der du kan jobbe 24-7 hvis du vil det.

Sender deg en stor klem og ønsker deg lykke til!!