Eksens familie driver meg til vanvidd

[AnonymBruker]

Dette blir litt langt, men her er saken:

Det ble slutt mellom eksen min og meg rett før sommeren. Det var et temmelig stygt brudd hvor han gjorde det slutt i et forsøk på å komme seg unna å betale tilbake 100.000,- som han hadde "lånt" av meg. Jeg tok bruddet forferdelig tungt, og sliter veldig økonomisk nå på grunn av pengene. Det er altså ikke snakk om at det var penger jeg hadde med vilje lånt bort, men at han hadde løyet og sagt han hadde betalt husleie og andre felles regninger, og kastet alt av purringer osv, slik at jeg ikke fikk se det før det hadde gått alt for langt. Endte nesten med at jeg mistet leiligheten, og har virkelig hatt en oppvaskjobb uten like for å ordne opp i dette nå. Ifølge advokaten min har vi en solid sak siden jeg hadde husleiekontrakt med ham, så det vil nok ende med rettssak.

Kort tid før bruddet fortalte jeg søsteren hans om problemet, etter at hun hadde mast som en gal på meg om hvorfor jeg aldri hadde penger til å bli med på ting, osv. Hun mente at jeg var skyld i det selv, og det var lite støtte å få fra den kanten. Dette er snakk om ekstremt bortskjemte rikmannsunger som alltid har hatt pappas penger i ryggen når de har driti på draget.

Saken nå er at søsteren ikke har gitt lyd fra seg i hele sommer. Visste at jeg måtte møte henne igjen etter ferien, iom at vi jobber sammen. Jeg ble temmelig skuffet over dette, men tenkte som så at da var jeg kanskje ikke så viktig for henne. Når vi da møtes igjen på jobb begynner hun å mase om det, og jeg sier kort "vi kan ikke snakke om dette nå" for ikke å lage en scene på jobb. Dette ender da med at hun løper inn til noen andre kolleger på en annen avdeling og står der og hylgriner fordi jeg er så "slem". Dagen etter ringer hun til samtlige av mine venninner og fremstiller meg som det reneste monsteret som ikke tar hensyn til hvor fælt HUN har det midt oppi alt dette. Men hun tar ikke kontakt med meg på noen måte.

Jeg er nå så sinna at jeg nesten skjelver, bestevenninna mi (som hun ringte først) sa klart til henne at hun fikk ta seg sammen og respektere at jeg faktisk hadde det hakket verre enn henne for tida. Og siden hun ikke fikk medhold der ringte hun videre, og gråter i telefonen til alle som gidder å høre på.

Jeg synes hun har tråkka temmelig brutalt over grensa her, jeg var verken sint eller frekk i tonen da jeg snakket til henne, men jeg synes faktisk ikke det passer seg å diskutere slike ting foran alle kollegene våre fem minutter før arbeidsdagen starter. Og at jeg nå "skader henne psykisk" og "gjør henne ute av stand til å gjøre jobben sin" blir i mine ører både latterlig og ekstremt respektløst mot meg med tanke på hvor utrolig vanskelig denne perioden har vært for meg. Hun har sagt rett ut at hun mener broren hennes hadde helt rett i å gå fra meg istedet for å gjøre opp, og at alt var min feil.

Sjefen min maser veldig om dette her, og jeg er faktisk usikker på hva jeg skal si til ham. Sjefen og jeg har et bra forhold og kan godt snakke om private ting, men jeg ønsker ikke å skape noen problemer verken for sjefen, meg, henne, eller våre andre kolleger, og jeg mener at denne saken absolutt ikke har noe med jobben vår å gjøre. Jeg er på jobb for å jobbe, ikke for å slarve om mitt eller andres privatliv uansett. Vi har det travelt nok som det er på jobb, og det er sjelden tid til mye småprating utenom pauser.

Noen råd? ER jeg en heks? Er det noe lurt jeg kan si til sjefen slik at han evt kan lage en løsning, eller ihvertfall slippe å bekymre seg? Og hva kan jeg si til kollegene mine for å få dem til ikke å mase så mye på meg om dette? Jeg er fryktelig sliten og nedbrutt, og vil helst ikke snakke med så mange om dette her. De som trenger å vite noe, vet det allerede.

Vil bare kunne gå på jobb uten å ramle inn i en såpeopera

[Mann_30]

Rettslig krav. Innkasso. Osv.

Her nytter det ikke med finprat. Du blir lurt.

[AnonymBruker]

Rettslig krav. Innkasso. Osv.

Her nytter det ikke med finprat. Du blir lurt.

Jepp, rettslig krav er sendt rekommandert, hentet ut og forfalt. Inkasso blir utsendt i morgen, ser ikke for meg at det skjer noe da heller, men da gjør vi det i det minste i riktig rekkefølge.

Men denne søsteren da...gruer meg skikkelig til jobb i morra

TS

[Snipa]

Sjefen min maser veldig om dette her, og jeg er faktisk usikker på hva jeg skal si til ham. Sjefen og jeg har et bra forhold og kan godt snakke om private ting, men jeg ønsker ikke å skape noen problemer verken for sjefen, meg, henne, eller våre andre kolleger, og jeg mener at denne saken absolutt ikke har noe med jobben vår å gjøre. Jeg er på jobb for å jobbe, ikke for å slarve om mitt eller andres privatliv uansett. Vi har det travelt nok som det er på jobb, og det er sjelden tid til mye småprating utenom pauser.

Du sier det jo så fint her, kan du ikke bare si omtrent det samme til sjefen?

Og så sier du til svigerskollegaen din at du foretrekker å holde dette privat, og ikke vil snakke om dette på jobben.

[Mann_30]

Dersom denne svigerpersonen har lyst å drite seg ut på jobb med å prate om hvordan broren har lurt deg for 100.000 kroner som du må drive inn via innkasso, så går jo det utover henne.

Dersom hun tar det opp, bare drit henne ut totalt og latterliggjør henne.

Da får hun smake sin egen medisin.

[Barcelone]

Enig med Snipa. Ville ha sagt noe ala det du skrev til sjefen din. Så vet han hvartfall hva du tenket og føler.

Jeg hadde nok satt søstera hans skikkelig på plass også en gang for alle. Dette har ingenting emd henne å gjøre. Broren hennes har behandlet deg som dritt og det er deg det er synd på og IKKE henne!

Lykke til! Håper det ordner seg for deg!!!

[Gjest tjukke slekta]

Når det kommer til stykket så viser det seg som oftest at blod er tykkere enn vann, regn ikke med sympati fra din eks familie.

[Gjest jomfrua]

Fortell din sjef kortversjonen av den situasjonen du sitter i det med din x nå. At du går mot rettslig avgjørelse og at det er komplisert og vanskelig for deg.

Så forteller du at du ikke ønsker at dette skal være noe tema på jobb og i jobbsituasjon.

Så kan du si at din x-svigerinne har vanskelig for å forstå det og at det skjer en del der som du ikke vil ta del i.

Ikke lag noen utbroderinger på hva som har skjedd osv. Forhold deg ryddig til det og informer din sjef om det.

Om det blir tumulter på jobb som din x-svigerinne setter igang - så forhold deg helt rolig og nøytral og forhold deg til de grenser du ønsker å ha rundt din arbeidssituasjon. Blir det vanskelig så si fra til din sjef.

Jeg synes du har taklet det veldig flott og voksent hittil. Husk det er ikke noe du MÅ forholde deg til - velg det vekk.

Lykke til