Jeg sitter barnevakt

[AnonymBruker]

Jeg pleier å sitte barnevakt for barna broren min og svigrinnen min når de skal bort. De har to tvillinger som er 3 år, og jeg pleier å passe de når de sover om kvelden.

Så da kan jeg sitte å gjøre lekser, se på tv og spise.

Jeg gjør dette gratis, men får mat og noe godt å kose meg med i stedenfor. Syns det er helt greit, så lenge det ikke blir for ofte.

Det jeg syns er rart er at jeg føler meg så uvelkommen. Når jeg kommer dit er de stressa og skal forte seg ut, men det skjønner jeg jo. Men når de kommer tilbake, så vil de ha meg fortest mulig ut av huset. Med en gang de kommer inn døra, så er de veldig avvisende og jeg skjønner de vil jeg skal gå.

Sånn er det hver gang! Og jeg syns det er dumt vi ikke kan veksle et par ord engang... Vi prater aldri ellers heller

[Gjest gjest]

Ikke hyggelig å bli tatt for gitt på den måten der.

Har desverre ingen gode råd å komme med...

[AnonymBruker]

Slutt å sitte barnevakt da, jeg hadde aldri funnet meg i den behandlingen der. Sier de ikke takk for hjelpen engang? De tar deg for gitt.

[Rosalie]

Slutt å sitte barnevakt da, jeg hadde aldri funnet meg i den behandlingen der. Sier de ikke takk for hjelpen engang? De tar deg for gitt.

Enig med AnonymBruker. Samboer og jeg ble brukt på den måten selv tidligere, og det skal svært mye til før vi sier ja til å passe ungene lenger. Svært mye.

[Arcturia]

Jeg sitter barnevakt.

Du har valg på å spørre eller ikke... Å snakke gjennom følelsene våre, vil alltid være smart og ansvarsfullt:)

Du kan uttrykke helt rolig og overbevisende: jeg oppfatter og føler at..... (videre): som gjør at jeg føler meg uvelkommen.. - stemmer dette? :o)

Ofte er det faktisk også befriende å stikke hull på "byllen". For begge parter..

[Gjest "gjest"]

Neste gang de ringer så spør om hva de skal ha for en tjeneste den her gangen da? Og legg trykk på siste del av setningen.

[kissi]

Tror nok jeg ville tatt opp dette med dem, selv om det kanskje ikke er så morsomt. Hvilket forhold har du til broren din? Kanskje ikke så nært, siden du sier at dere aldri prater ellers heller...

Det kan jo gjøre det vanskeligere å ta opp noe sånt, men jeg ville likevel gjort et forsøk. Ikke artig å bli "utnytta" på den måten. Selv pleier jeg å sitte mye gratis barnevakt for søstra mi sine unger, men vi har et nært forhold, og ser derfor ikke på det som et problem.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er helt greit å sitte barnevakt når de likevel skal sove, for da gjør jeg alt jeg må gjøre ifred. Får gjort ganske mye.

Før hadde jeg og broren min et nært forhold, men ikke etter at han ble sammen med henne. Det er vel bare sånn det blir.

Jeg tror ikke svigerinnen min liker meg, rett og slett. Hun vil bare være med sin familie og slekt og er ikke interessert i broren min sin familie og slekt.

De sier selvfølgelig takk og jeg får klem, men så vil de at jeg forte meg å gå ... Jeg er iallefall blitt vandt med at jeg må gå med en gang. Ja, jeg er bra nok å ha til barnevakt.

Syns det er vanskelig å si nei, og jeg liker barna veldig godt, og de liker meg.

TS

[Gjest jomfrua]

Jeg lurer litt på hva du forventer?

Som ungdom satt jeg mye barnevakt for mine brødres barn. Nå har jeg selv ungdommer.

Slik du beskriver det, så hører det ikke galt ut i det hele tatt. Nå vet ikke jeg hvordan disse foreldrene lever med hensyn til jobb osv. Men jeg kan tenke meg at hvis de skal på noe og har skaffet barnevakt, så er de ganske opptatt med forberedelser av barn, tilrettelegging og å gjøre seg selv klar. Og når de kommer hjem så er de sikkert litt lengre ute enn vanlig og selvfølgelig i fokus på neste dag.

Tvillinger på 3 år er ikke en spøk Det er mye jobb og veldig krevende. Om disse foreldre i tillegg jobber, så har de en hverdag som er rimelig hektiskt og full av koordinering, organisering, forberedelser. Så kanksje de rett og slett ikke har overskudd til å være sosiale med barnevakten.

Jeg tror ikke det er personlig, men jeg ser helt klart deres side av saken.

Selv når jeg var barnevakt så var jo moren stresset før hun dro med forberedelser av barn, tilrettelegging av neste dag og å gjøre seg i stand selv. Når hun kom hjem så var hun helt fokusert på å komme videre; legge seg (som regel lengre oppe enn vanlig når hun hadde barnevakt) for å greie neste dag.

Som foreldre så forskyver du mye ved å velge å gå ut av hjemmet en kveld og dette må du ta igjen.

Nei, jeg syntes dette hørtes ganske normalt ut. Besøk dem heller en kveld du ikke er barnevakt.

[Gjest Tollo]

Jeg pleier å sitte barnevakt for barna broren min og svigrinnen min når de skal bort. De har to tvillinger som er 3 år, og jeg pleier å passe de når de sover om kvelden.

Så da kan jeg sitte å gjøre lekser, se på tv og spise.

Jeg gjør dette gratis, men får mat og noe godt å kose meg med i stedenfor. Syns det er helt greit, så lenge det ikke blir for ofte.

Det jeg syns er rart er at jeg føler meg så uvelkommen. Når jeg kommer dit er de stressa og skal forte seg ut, men det skjønner jeg jo. Men når de kommer tilbake, så vil de ha meg fortest mulig ut av huset. Med en gang de kommer inn døra, så er de veldig avvisende og jeg skjønner de vil jeg skal gå.

Sånn er det hver gang! Og jeg syns det er dumt vi ikke kan veksle et par ord engang... Vi prater aldri ellers heller

Hei du. Kjenner meg litt igjen her altså, sett fra foreldrenes side:)

Hver gang vi har barnevakt synes jeg vi er så heldig at min svigerinne gidder å sitte der at jeg vil være så rask som bare det. Med andre ord når hun kommer skynder vi oss ut.. og når vi er tilbake tilbyr jeg umiddelbart at min mann kjører henne hjem slik at hun kan komme i gang med "sin kveld". Praten tenker jeg, den kan vi ta en annen gang. Jeg ser at det kan virke uhøflig, men tanken er god. Man tenker at den som er barnevakt helst vil være der så kort som mulig om du forstår hva jeg mener:)