Platonisk forhold

[Gjest Roger]

Med fare for å likne på andre innlegg: Sexlivet vårt er dødt!

Vi er gift på 11 året, 1 barn på 11, og det meste fungerer bra. Jeg er nærmere 50 enn 40, og hun et par år yngre enn meg. Vi har en stor del felles interesser og gleder, og tillater hverandre å ha våre egne interesser også innimellom. Vi har god økonomi og jeg har flotte svigerforeldre. Så tilsynelatende og utad er alt bra. Kona forteller hvor flott mann jeg er, men det blir mest ord og liten handling. På en måte er det feil å bruke betegnelsen sexlivet, for her er det ikke mye liv.

Kona har ikke vært den mest aktive, og etter barnefødselen så roet det seg enda mer ned. Min tabbe er kanskje at jeg har forsøkt å være litt snill, håpet at ved å ikke legge press på temaet, så ville det bli bedre. Men dessverre. De siste 3 årene har vi hatt sex 3 ganger i løpet av et år. Vi har forsøkt å snakke litt om det, og det er etter de samtalene at jeg har "fått slippe til." Skriver det slik, fordi det er nettopp slik det oppleves: En "velvillig tjeneste" for å dekke mine ønsker/behov. Dette gjør at opplevelsen ikke blir den fellesaktiviteten det burde være, og frustrasjonen øker enda mer. En ond sirkel. Kona har ikke hatt den store gleden av sex, hverken med meg eller andre før jeg kom inn i bildet. Hun sier at hun setter pris på nærheten, det kjennes godt, men har ingen "wow-faktor."

Jeg er fullstendig skakkjørt pga dette nå. Hadde bare andre ting i forholdet vært ikke-fungerende, så ville avgjørelsen om å flytte ut vært enkel å ta. Aner ikke hva jeg skal gjøre her, og trenger desperat noen gode innspill!

[Gjest Gjest]

Tror nok du må snakke med henne om at du trenger sex i et forhold og hvis hun ikke kan gi deg det så må dere enten finne andre løsninger eller gå fra hverandre. Jeg synes ikke det er normalt å ikke ville ha mer sex enn det dere har hatt. Hun kan selvfølgelig ha en depresjon hun ikke er klar over selv men det er jo litt rart det også når det er en situasjon som har foregått over flere år.

[AnonymBruker]

Jeg ville fått henne med til sexolog. Jeg er jente og lever med en mann som ikke har særlig behov for sex og vet hvor frustrert man blir og jeg har ikke tenkt å leve i et platonisk forhold resten av livet. Det er viktig med nærhet, men for meg er sex like viktig ellers er man bare venner.

Ønsker dere lykke til. Virker som alt det andre er bra og verdt til å jobbe for.

[AnonymBruker]

Tror også det er viktig at dere får hjelp utenfra. Det virker jo ikke som om det har hjulpet så mye å snakke om det tidligere? Tror ikke at det er spesielt lurt heller å begynne å snakke om at forholdet tar slutt hvis det ikke blir sex, det kan bli mer negativt press enn noe annet!

Jeg og samboeren min er først i 30-årene og har vært sammen i seks år. I de siste par årene har jeg strevd en del med sexlysten og det har blitt med et par ganger årlig. For meg er det pga depresjon og litt det at han ikke "gir" meg noe i senga. Det er som regel over før det begynner... I denne tiden har jeg aldri måttet høre noe annet enn at han er glad i meg og er klar for sex når jeg er det, og det hadde vært lett nok for ham å gå siden vi ikke har barn og han har flyttet langt vekk fra venner og familie for å være med meg.

Løsningen for oss begge er nettopp hjelp fra andre, jeg har fått hjelp fra psykolog med depresjonen, og sammen søker vi nå hjelp fra sexolog for å gjøre noe med sexlivet.

Kanskje det er ting du også kan få tips om slik at det blir mer "spennende" for din kone med sex? Det er ikke vanskelig å prøve å unngå sex hvis det bare er ett kjedelig ork!

[Havbris]

Dere har nok kommet inn i en selvforsterkende sirkel – og sitter i et mønster dere ikke klarer å bryte. Jeg anbefaler også at dere søker profesjonell hjelp, og kanskje konen din ville hatt utbytte av å gå til samtale med en psykolog. Det er flere som anbefaler sexolog her og den støtter jeg. Du er jo så tydelig på at det er så mye ellers i forholdet som er bra men at hun ikke har behov for seksuell intimitet med deg. For din del handler jo ikke dette om å ”få sex” av henne (slik du opplever det de få gangene dere har sex) men om ønsket om å kjenne deg begjært, kjenne at hun trenger deg og ønsket om å kunne gi hverandre gode opplevelser.

Ta rådene om å oppsøke hjelp alvorlig. Slik det er nå så er du absolutt i faresonen og veien mot å trå feil (ha sex med andre enn din kone) kan være kortere enn du aner. Hun trenger også hjelp til å hente opp sin egen seksualitet.

[I Grosny]

. Hun sier at hun setter pris på nærheten, det kjennes godt, men har ingen "wow-faktor."

Jeg er fullstendig skakkjørt pga dette nå. Hadde bare andre ting i forholdet vært ikke-fungerende, så ville avgjørelsen om å flytte ut vært enkel å ta. Aner ikke hva jeg skal gjøre her, og trenger desperat noen gode innspill!

Først vil jeg si at jeg tror på rådene om sexolog og psykolog.

Hun setter pris på nærheten. Jeg tror du skal kjøpe ei flaske massasjeolje, og gi henne deilig og myk håndtering. Masser henne overalt. Når du masserer ryggen hennes , kan du skrubbe henne litt med sjeggstubbene. Hvis hun vil fortelle deg noe, så ta henne med til sengs, kle av dere, og kos med henne , og klapp på henne. Jeg tror Sheherasade fortalte alle sine eventyr naken i senga. En behagelig ramme rundt samtalen. Mykheten er mykest rett etter en dusj. Dusje sammen er koselig.

[Gjest Gjest]

Jeg ville kjøpt en eller flere av tantra bøkene til Diane Richardson. De gir en innføring i en meget enkel form for tantrisk sex. FOrdelen med denne måten å ha sex på er at man relativt lett kan få i gang et samleie som blir fantastisk selv om man i utgangspunktet ikke er tent i det hele tatt. Slik sex har også den fordelen i motsetning til vanlig sex at man ikke blir lei av den, men bare vil ha mere og mere og blir mere og mere knyttet til partneren av den. Konvensjonell sex med samme person blir man etter hvert lei av etter en stund og det er vanskelig å få i gang spenningen. Slik tantrisk sex unngår den problematikken fullstendig.

Hvis du går til reuniting.info siden så har de en del teorier basert på vestlig vitenskap som forsøker å forklare hvorfor denne typen sex leder til at man ikke blir lei av sexen og at man blir mere og mere gald i hverandre, mens konvensjonell sex leder til at man etter hvert blir lei og det blir følelsesmessig distanse. Hovedforklaringen er anntageligvis at den tantriske orgasmen produserer langt mere oxytocin som er et av de viktigste stofene for å skape kjærlighet og bånd mellom mennesker. På Reuniting siden så snakker de veldig mye om å ikke ha orgasmer. Det det egentlig sikter til er å det å unngå å bli så tent at man får en konvesjonell orgasme, men i stedet være helt avslappet og sakte synke inn i det som kalles en valey orgasme. En valey orgasme er en slags endeløs flyttende bliss aktig orgasme som oppleves veldig annerledes enn en vanlig peak orgasme. Etterpå føler du deg ikke dø og klar til å sove, men full av energi og neste dag har man masse lyst på mere sex og nærhet med parteren selv om man har vært sammen i mange år. De kalrgjør i en av trådene i forumet sitt at det egentlig er valey orgasmen som Diane RIchardson snakker om som de mener man skal ha. DU må bare prøve det for det funker. KVinner ELSKER også denne typen sex og for en kvinne som aldri har fått så mye ut av vanlig sex er det perfekt. Gi kona de denne:

http://www.amazon.com/Tantric-Orgasm-Women-Diana-Richardson/dp/0892811331

Jeg tror hun vil forstå poenget etter å ha lest den.

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg inderlig godt! Jeg er kvinne, men kan omtrent kopiere innlegget ditt. Forskjellen er at jeg gikk fra min mann for 4 år siden. Jeg er fremdeles opptatt av at han skal ha det bra, vi har barn sammen, jeg har intet stygt å si om han, men å leve med en mann som faktisk kan leve uten sex i årevis. Det ønsker jeg rett og slett ikke igjen. Jeg forsøkte "alt". Å tigge seg til sex var rett og slett nedbrytende for meg.

Jeg angrer ikke et sekund på at jeg gikk ut av dette.

Jeg har gjort alt som står i min makt for at ungene skal ha det fint, vi (han og jeg) fremdeles skal ha et godt forhold, jeg har tatt alle mulige hensyn for at vi alle skal leve videre og ha det bra. Det har kostet mye, men var verd det. Nå har jeg fått min selvtillit tilbake!

Jeg ønsker deg all mulig lykke til med å finne tilbake til det dere hadde. Du har min medfølelse. Virkelig!

[Gjest "gjest"]

Hadde en fyr holdt meg for narr på den måten der hadde jeg skaffet meg noe på si'.

[Gjest Roger]

Etter å ha lest svarene så ser jeg at jeg har forsøkt noe av det som foreslås. Jo, hun liker massasje, og setter pris på at jeg finner fram massasjeoljen. Det er (var) helt ok å yte slik "service" - jeg synes det var fint å se at hun nøt det, men etter å ha gjort dette ørten gangen, og ikke fått returnert noe - hverken massasje eller sex - da forsvant lysten til å yte noe. Sånn sett så kan det være noe i dette med at det er en selvforsterkende negativ spiral vi er kommet inn i.

Ekstern hjelp ser jeg som en nødvendighet, men hva når hun ikke ønsker å gå? De gangene vi har snakket om dette, så har hun ønsket å få mer utav sengekosen, men når praten skal omsettes i praktisk handling, så er det ikke lenger så viktig. Jeg opplever det som om hun egentlig ikke ønsker å bruke tid på dette, kanskje fordi det ikke betyr så mye for henne.

Slik jeg ser det så er løsningen nå å stille et ultimatum om å gå til sexolog/psykolog. Er det ikke vilje til det, så er det ikke lenger håp.

Hvor finner man slike? Har ikke klart å finne noe på Google...

[Gjest Gjest]

Etter å ha lest svarene så ser jeg at jeg har forsøkt noe av det som foreslås. Jo, hun liker massasje, og setter pris på at jeg finner fram massasjeoljen. Det er (var) helt ok å yte slik "service" - jeg synes det var fint å se at hun nøt det, men etter å ha gjort dette ørten gangen, og ikke fått returnert noe - hverken massasje eller sex - da forsvant lysten til å yte noe. Sånn sett så kan det være noe i dette med at det er en selvforsterkende negativ spiral vi er kommet inn i.

Ekstern hjelp ser jeg som en nødvendighet, men hva når hun ikke ønsker å gå? De gangene vi har snakket om dette, så har hun ønsket å få mer utav sengekosen, men når praten skal omsettes i praktisk handling, så er det ikke lenger så viktig. Jeg opplever det som om hun egentlig ikke ønsker å bruke tid på dette, kanskje fordi det ikke betyr så mye for henne.

Slik jeg ser det så er løsningen nå å stille et ultimatum om å gå til sexolog/psykolog. Er det ikke vilje til det, så er det ikke lenger håp.

Hvor finner man slike? Har ikke klart å finne noe på Google...

Jeg tror ikke sex er hovedproblemet deres. Du snakker om mer sex, men snakker du med henne om hva du ønsker deg av LIVET? Spør du henne hva hun ønsker seg av LIVET?

OG samlivet forøvrig? Hva er det som gjør at hun evnt ikke tenner på deg? Har du spurt henne om det? For det er en viss mulighet for at dama faktisk har stor sexlyst, men ikke lyst på DEG. Og føler skam ved å føle det slik, fordi hun faktisk elsker deg. Og ikke vil såre...

Om du snakker om sex isolert fra alle de andre rutinene i livet deres, så forstår jeg godt at hun ikke reagerer.

Drar dere på ferie sammen? Går dere ut sammen? Deler dere noe som helst med hverandre utenom rutine, vane, lån og barn/barnebarn?

Har du spurt henne hva hun fantaserer om? Hvis hun kunne endre noe i livet sitt, hva skulle det være?

Dere trenger en terapeut ja. Men absolutt ikke en som kun fokuserer på sex. Og da er familiekontoret i byen din det beste stedet å begynne. Dersom hun ikke vil, så går du dit selv med alle dine tanker. Kanksje hun kommer etter av nyskjerrighet. Kanskje du får de råd du trenger til å finne ut videre hva du skal gjøre med livet ditt og ekteskapet ditt.

[LilleBille]

Å blir dratt med til psykolog eller sexolag vil opplagt få sperrene opp for mange. Det kan fort oppfattes som at det er de som skal "helbredes" - så hva med et samlivskurs - hvor dere begge er likeverdige deltakere - og får hjelp til å gjøre noe med hele forholdet deres?

Kjenner flere som har hatt veldig god erfaring med kurs hos Det Norske Imago Instituttet

[Gjest Roger]

Jeg tror ikke sex er hovedproblemet deres. Du snakker om mer sex, men snakker du med henne om hva du ønsker deg av LIVET? Spør du henne hva hun ønsker seg av LIVET?

OG samlivet forøvrig? Hva er det som gjør at hun evnt ikke tenner på deg? Har du spurt henne om det? For det er en viss mulighet for at dama faktisk har stor sexlyst, men ikke lyst på DEG. Og føler skam ved å føle det slik, fordi hun faktisk elsker deg. Og ikke vil såre...

Om du snakker om sex isolert fra alle de andre rutinene i livet deres, så forstår jeg godt at hun ikke reagerer.

Drar dere på ferie sammen? Går dere ut sammen? Deler dere noe som helst med hverandre utenom rutine, vane, lån og barn/barnebarn?

Har du spurt henne hva hun fantaserer om? Hvis hun kunne endre noe i livet sitt, hva skulle det være?

Dere trenger en terapeut ja. Men absolutt ikke en som kun fokuserer på sex. Og da er familiekontoret i byen din det beste stedet å begynne. Dersom hun ikke vil, så går du dit selv med alle dine tanker. Kanksje hun kommer etter av nyskjerrighet. Kanskje du får de råd du trenger til å finne ut videre hva du skal gjøre med livet ditt og ekteskapet ditt.

Joda, vi har det bra i sammen på andre måter. Reiser på ferier i sammen, kortere og lengre turer, kan ta en frihelg fra ungen og reise en eller annen plass for å oppleve og se masse. Nettopp det at "alt annet enn sex" fungerer bra, har gjort at sex'en blir eneste gjenværende problem. For meg.

[Havbris]

Dere trenger en terapeut ja. Men absolutt ikke en som kun fokuserer på sex. Og da er familiekontoret i byen din det beste stedet å begynne. Dersom hun ikke vil, så går du dit selv med alle dine tanker. Kanksje hun kommer etter av nyskjerrighet. Kanskje du får de råd du trenger til å finne ut videre hva du skal gjøre med livet ditt og ekteskapet ditt.

Ja - det er fullt mulig å oppsøke et familievernkontor alene for å få noen å snakke med som har erfaring og som muligens kan hjelpe deg videre. Jeg tror også at problemet er mer sammensatt og at det muligens handler om mer enn "bare" seksuell tenning/spenning.

Hvis du går dit alene så kan det hende at hun kommer av nysgjerrighet fordi hun aner at hun selv blir et samtaleemne i terapirommet - og får behov for å ytre sine egne synspunkter. Det kan også være lettere å formidle det en har på hjertet når en har en tredje person til stede.

Ikke gi opp i første runde - det er mange par som dere som har hatt et tørrlagt seksualliv og som gjennom hjelp utenfra og stor egeninnsats har klart å tilføre ny spenning og tilstrekkelig næring (har vært der selv) Det kan godt hende det forutsetter noen grundige opprenskninger i forholdet som har med kommunikasjon, misforståelser, anerkjennelse etc å gjøre, men ikke gi opp før du vet at dere har prøvd.

Ring et familievernkontor i dag og skaff deg en time. Jeg synes det er flott at du tar dette på alvor og virkelig ønsker å gjøre noe med det.

[Gjest Trissa]

Med fare for å likne på andre innlegg: Sexlivet vårt er dødt!

Vi er gift på 11 året, 1 barn på 11, og det meste fungerer bra. Jeg er nærmere 50 enn 40, og hun et par år yngre enn meg. Vi har en stor del felles interesser og gleder, og tillater hverandre å ha våre egne interesser også innimellom. Vi har god økonomi og jeg har flotte svigerforeldre. Så tilsynelatende og utad er alt bra. Kona forteller hvor flott mann jeg er, men det blir mest ord og liten handling. På en måte er det feil å bruke betegnelsen sexlivet, for her er det ikke mye liv.

Kona har ikke vært den mest aktive, og etter barnefødselen så roet det seg enda mer ned. Min tabbe er kanskje at jeg har forsøkt å være litt snill, håpet at ved å ikke legge press på temaet, så ville det bli bedre. Men dessverre. De siste 3 årene har vi hatt sex 3 ganger i løpet av et år. Vi har forsøkt å snakke litt om det, og det er etter de samtalene at jeg har "fått slippe til." Skriver det slik, fordi det er nettopp slik det oppleves: En "velvillig tjeneste" for å dekke mine ønsker/behov. Dette gjør at opplevelsen ikke blir den fellesaktiviteten det burde være, og frustrasjonen øker enda mer. En ond sirkel. Kona har ikke hatt den store gleden av sex, hverken med meg eller andre før jeg kom inn i bildet. Hun sier at hun setter pris på nærheten, det kjennes godt, men har ingen "wow-faktor."

Jeg er fullstendig skakkjørt pga dette nå. Hadde bare andre ting i forholdet vært ikke-fungerende, så ville avgjørelsen om å flytte ut vært enkel å ta. Aner ikke hva jeg skal gjøre her, og trenger desperat noen gode innspill!

Jeg kjenner meg veldig igjen i innlegget ditt, bare at jeg er kvinne og han mann. De to første årene hadde vi et bra sexliv men han har ikke lengre behov slik jeg ser det.

Vi er gode venner, felles interesser men vi har ikke sex. dvs han vil ikke ha sex, og etter at vi har pratet om det så får jeg også sex.

Da tillater han seg å hente frem sine seksuelle tanker og bygge seg opp å det for å gi meg sex.

Pproblemet her er at disse tankene kommer ikke naturlig for han når han ser meg gå forbi. Når jeg bøyer meg ned..Når jeg svinser og rydder.

Det normale er jo at man ser seksuelt på partneren sin i ny og ne.. forestiller seg han /hun naken der de går/sitter.

Dette gjør ikke han, han må hente det fram av seg selv. Det dukker ikke opp automatisk i hodet hans lengre føler jeg.. Dette gjør meg veldig frustrert siden jeg elsker sex og føler jeg trenger det for å klare å føle meg attraktiv og begjært. Jeg trenger ikke å minnes på for å få lyst. Lysten er der ofte..

Jeg vil gjerne selv ha råd, det eneste jeg kan råde deg til er å snakke med dama di og la henen få vite at hun må prøve å hente fram tankene sine . sIDEN DE IKKE KOMMER AUTOMATISK, MÅ HUN selv hente d efrem, tenke seksuelt og dra ignag lysten på det, men lett er det ikke. Du er ikke alene iallefall med å føle det slik

[AnonymBruker]

Jeg har levd ilag med en mann i 1 år sånnt og jeg vet ikke om jeg orker lenger. For min del blir det veldig unaturlig og presse frem lyst.

[AnonymBruker]

Jeg var i et slikt forhold; på slutten var det ingen gnist og sexlivet var ikke-eksisterende. Da vi var gått fra hverandre hadde vi sex noen ganger (ikke spør) og da var det som om noe var på plass igjen. Hva det var, vet jeg ikke, men det var liksom litt forbudt igjen hvis du skjønner? Enden på visa ble brudd til slutt, det var for mange skjær i sjøen til at det kunne gå. Men jeg tror på at det kan ordnes ved å gjerne gjøre litt andre ting sammen enn det dagligdagse, være kjærester, kose med hverandre eller ha sex i friluft, være litt vågale og finne tilbake til noe bra. Sexolog osv er sikkert bra, men det kan bli litt klinisk og kunstig men kanskje neste skritt i prosessen hvis andre ting ikke fungerer?

Ikke alle digger å få massasje og blir tent av slikt, jeg er ikke slik. For min del kunne eksen ryke og reise hvis han absolutt skulle ta på meg for å kose, det funket bare ikke. Men det å ta etpar glass vin helt alene i huset, dusje sammen, ha sex på vaskemaskinen var noe vi prøvde og som fungerte en periode. Høres ut som en klisje, men det å leke litt kan være pirrende og piffe opp. Hvis hverdagen består i barn, matlaging, husarbeid, jobb, plikter i øst og i vest blir alt til slutt et ork selv om det i utgangspunktet burde gi mer energi.

[AnonymBruker]

Skrekk og gru.. Jeg husker tilbake i mitt forhold til min exmann. Jeg skal aldri, aldri mer være i et forhold hvor min mann ikke simpelthen ELSKER sex!

Jeg har funnet en mann, vi har hatt så mye fint og nå, 3 år etter at jeg møtte han har vi et sexliv som er ubeskrivelig!

Vi vil begge to ha sex! Når helgen kommer og vi er uten barn så ønsker vi begge to bare en ting! Ligge nakne i sengen og ha oss!

Vi kan sitte i hagen og pirre hverandre så til de grader at vi løper ned på soverommet!

OG JEG ER SÅ TAKKNEMLIG FOR DET!!

Stå på,- finn en løsning!!

[Gjest fyr]

ok - nå sammenlikner jeg virkelig ikke - men jeg kan snakke for min egen del.

har vært sammen i ti år, ingen barn og er rundt 30. det har hatt lett for å dabbe av her i gården også, og jeg har syntes det har vært ekstra tungt fordi vi ikke har den "sliten småbarnsforeldre" livsstilen å skylde på.

men rutinene sniker seg jo ufattelig fort inn, selv for oss som jo begge to er positivt innstilte på området.

jeg kan vel gjette på at hun totalt har glemt bort sin egen seksualitet. etter 11 års ekteskap, og særskilt med tanke på aldergruppen dere tilhører - så hadde jeg personlig gitt dette en sjangse DERSOM hun er villig til å gjennomgå samlivsterapi og sexolog.

det kan godt hende hun får opp noen barrierer i starten, men det er omtrent umulig å ikke få noe ut av det.

jeg vil tro det i starten blir mest fokus på at hun skal finne frem de seksuelle følelsene på egenhånd - uten deg, for hun definerer nok sex som noe tilhørende det "kjedelige hverdagslivet", som bare må gjennomføres.

det vil jo komme klart frem i terapi hva som egentlig er årsaken til hennes manglende lyst, og dette kan være avgjørende for hvilket valg du tar for deres fremtid.

detet handler ikke om at dere skal i terapi slik at du kan få deg et ligg, for det klarer du fint på egenhånd, men det handler om at sex er en viktig del av et forhold.

det er ok at det går i bølgedaler, men det kan altså ikke være helt dødt.

selv takler jeg veldig dårlig å ha et labert sexliv, så jeg hadde nok forsøkt å få til en løsning.