Blir singel om jeg ikke tar det "riktige valget"

[AnonymBruker]

Dette synes jeg er kjempe flaut. Rett og slett fordi jeg har kommet så langt at jeg ikke klarer å ta mine egne avgjørelser. Jeg møtte en fyr for omtrent 3 år siden. Vi ble sammen ganske fort. Han hadde vært gift og hadde 2 barn fra det ekteskapet. Hele tiden har han vært redd for å binde seg. I mitt hodet har ikke det vært så veldig ille, siden jeg ikke har vært klar for å binde meg. I det siste har vi pratet om at vi kanskje skal flytte sammen etterhvert.

For å gjøre en lang historie kort: jeg ble gravid med en gang vi ble sammen, da var valget enkelt.Abort. jeg hadde mye vondt i etterkant, men det påvirket meg ikke noe særlig i beg. Men jeg merket det på psyken. Men det er jo blitt borte.

For noen uker siden fant jeg ut igjen at jeg var gravid. Jeg sa det til han med en gang. Ble ikke noe prat rundt temaet med en gang, men når vi begynte å prate sa han at han hadde ingen intr. av flere barn. For meg var det bare å ta abort. og det var det riktig valget når slike feil skjedde. Jeg er sjokkert. Han har ikke sagt et ord. Han har selv sagt at han kommer til å forlate meg om jeg beholder barnet, men tror at alt blir som før om jeg "bare" tar abort. For det kan jo umulig gjøre noen skade. Vi skal på kontroll på onsdag. Han tror jeg kommer til å ta abort der og da. Ingen i familien vet noe om dette. Jeg har ikke noe særlig forhold til min familien, men står morens hans nært. Vurderer om jeg er nødt til å prate med henne. For jeg er sint, skuffet,lei meg, flau, you name it! jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

Jeg trenger virkelig noen trøstende ord.

JEg vil beholde barnet, men da blir jeg helt alene. Med abort kommer jeg til å lure meg selv og oss om at alt er bra. For det er det ikke.

På forhånd takk.

[AnonymBruker]

hvis han gir deg et slikt ultimatum så har det bedre uten ham. Gjør det som er riktig for deg!

[AnonymBruker]

Bitterheten kommer muligens til å ete deg opp innenfra om du tar abort, uansett om dere prøver å fortsette forholdet. Så her har du to valg; null barn og null forhold, eller et barn og null forhold. Siden du ønsker å beholde barnet synes jeg derfor du bør velge det, ettersom forholdet antakelig ryker uansett.

[AnonymBruker]

hvis han gir deg et slikt ultimatum så har det bedre uten ham. Gjør det som er riktig for deg!

Jeg vet helt ærlig ikke ha jeg skal gjøre. Har ikke pratet med noen om dette da jeg alltid ville trodd at min kjære ville stille opp. Enten det endte med det ene eller det andre.

Jeg er sjokkert.

[uten filter]

I mine øyne er han borte uansett hva du gjør. Så da må du velge mellom å oppdra et barn på egenhånd, og ha kontakt med ham (som barnets far), eller å ta abort og gå videre i livet uten å måtte se deg tilbake hver dag. Det er bare du som vet hvilke av de to som er riktige for deg. Lykke til!

[AnonymBruker]

Bitterheten kommer muligens til å ete deg opp innenfra om du tar abort, uansett om dere prøver å fortsette forholdet. Så her har du to valg; null barn og null forhold, eller et barn og null forhold. Siden du ønsker å beholde barnet synes jeg derfor du bør velge det, ettersom forholdet antakelig ryker uansett.

Forsovidt sant! Jeg er helt utenfor. Trodde dette aldri skulle skje meg. Men slike mannfolk finnes. Hva får dem til å oppføre seg slik??

[AnonymBruker]

Jag hade dumpat idioten och behållt barnet och inte väntat på att han ska dumpa mig, han är en sopa och sopor ska man kasta.

[Mann_30]

Jeg synes du skal beholde barnet.

Så skal du bare si at du har tenkt å beholde dette barnet, og han får tenke nøye over hvorvidt han faktisk mener alvor med det han sier.

Tipper han kommer til å ombestemme seg når det kommer til stykket

[Gjest Gjest]

Jeg er mann (23 år) og forstår ikke helt hva det er som er så ille med dette? Hvorfor ikke bare ta abort og bli ferdig med det? Det er jo bare et enkelt inngrep? Det er ikke et barn så det er ikke snakk om å gjøre noe ondt.

[AnonymBruker]

I mine øyne er han borte uansett hva du gjør. Så da må du velge mellom å oppdra et barn på egenhånd, og ha kontakt med ham (som barnets far), eller å ta abort og gå videre i livet uten å måtte se deg tilbake hver dag. Det er bare du som vet hvilke av de to som er riktige for deg. Lykke til!

Ja, er jo det jeg tenker selv. Som jeg har prøvd å fortelle han er jeg og redd for abort da de fleste kvinnene i min familie i utgangspunktet ikke kunne får barn. JEg har SA 2 ganger. Så ja, jeg er jo redd at en abort til vil ødelegge sjangsen for barn i fremtiden.

JEg føler meg som en fjortiss som sitter her og er helt utafor. Men jeg trodde virkelig ikke at denne dagen ville komme. At det skulle skje meg.

[AnonymBruker]

Jeg er mann (23 år) og forstår ikke helt hva det er som er så ille med dette? Hvorfor ikke bare ta abort og bli ferdig med det? Det er jo bare et enkelt inngrep? Det er ikke et barn så det er ikke snakk om å gjøre noe ondt.

MENN kommer ikke med slike uttalelser. Guttunger derimot... Så jeg velger å se forbi svaret ditt.

[Gjest Awsome]

Då hadde eg glatt tatt det rette valget.

Dvs, det valget som var rett for meg, ikkje det som var rett ifølge han.

[AnonymBruker]

Kjære deg

Jeg er enig i hva den andre personen sier. Dette er ditt liv, du må ta dine valg. Har du kanskje noen venninner å snakke med?

Finn ut hva du vil, og ikke ta abort fordi typen din truer å slå opp med deg hvis ikke. Det er utrolig stygt gjort! Om du bestemmer å beholde barnet, så kommer du til å klare deg helt fint

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal beholde barnet.

Så skal du bare si at du har tenkt å beholde dette barnet, og han får tenke nøye over hvorvidt han faktisk mener alvor med det han sier.

Tipper han kommer til å ombestemme seg når det kommer til stykket

Om han ombestemmer seg så er det fint for barnet. JEG skal ikke ha en slik samboer. Han er en kjempe flink pappa. Men feks. i kveld. sendte mel å sa at vi burde kanskje ta en prat, men nei. han var sliten etter en helg med barna. så denne praten fikk komme i morgen... jeg er helt stum. er det mulig. Hva er det som for et menneske til å oppføre seg slikt?

[AnonymBruker]

Jeg setter kjempe stor pris på det dere sier. Det oppmuntrer meg. Selvsagt har jeg venniner jeg kan prate med, men trodde ikke at jeg måtte bruke dem istedenfor barnefaren. Men slik er det blitt. Det heller vel på å beholde det. Og jeg vet han kommer til å få sjokk når jeg sier det på kontrollen. Han tror at han kan holde på slik som nå. For da vil jo jeg flyte etter. Men ikke når det er en slik avgjørelse. Han må jo være dum. Og gjett om han får gjennomgå av sin mor. Mammadalten selv. Æsj! FY!!! Nå er jeg forbanna!

[Gjest Gjest]

MENN kommer ikke med slike uttalelser. Guttunger derimot... Så jeg velger å se forbi svaret ditt.

???

[Gjest Gjest]

I det minste er han åpen og rett frem, og har sagt at han ikke ønsker barn.

Jeg synes det er rart at dere ikke bruker prevensjon, siden han ikke ønsker barn?

Det er ikke "bare" å ta abort nei, men han ovenfor her har et poeng; det er ikke et utviklet barn i magen din enda så du har jo enda valget om abort.

Du må jo tenke på, at det barnet du kommer føde vil kanskje aldri møte/ha mye kontakt med sin biologiske pappa, og du vil være alenemor til du kanskje møter en annen mann, som vil da bli stefaren til ungen din.

Altså, abort skal ikke sees på som noe lett valg tydeligvis siden det er et tøft valg for mange kvinner, MEN det å bare føde frem unger med menn som de VET ikke er interessert i å ha unger er beyond min fatteevne, og det er helt og holdent oppfattet som normalt?? HVORFOR få barn med en mann som har vært såpass klar at han IKKE er interessert i unger?

Hva du velger er helt og holdent ditt eget valg, men jeg vet at i din situasjon hadde jeg tatt abort om det så var den 3. gangen, for jeg vil at når jeg først skal ha unger så skal de ha en pappa som skal være der for ungen resten av livet, uansett, og ønsket i verden av både mamma og pappaen sin.

[Gjest Gjest]

Unnskyld, men jeg forstår altså ikke helt. Hvorfor er det så ille at han vil at hun tar abort?

[AnonymBruker]

Jeg setter kjempe stor pris på det dere sier. Det oppmuntrer meg. Selvsagt har jeg venniner jeg kan prate med, men trodde ikke at jeg måtte bruke dem istedenfor barnefaren. Men slik er det blitt. Det heller vel på å beholde det. Og jeg vet han kommer til å få sjokk når jeg sier det på kontrollen. Han tror at han kan holde på slik som nå. For da vil jo jeg flyte etter. Men ikke når det er en slik avgjørelse. Han må jo være dum. Og gjett om han får gjennomgå av sin mor. Mammadalten selv. Æsj! FY!!! Nå er jeg forbanna!

La ham seile sin egen sjø. Har du nettverk av venner og familie så kommer du til å klare deg fint alene med barn - og hvem vet, kanskje du møter en bra kar senere

Jeg lot meg overtale til å kvitte meg med "problemet" for mange år siden, det har jeg angret på mange ganger. Jeg var ganske ung og et barn ville nok ha skapt en del utfordringer, men nå er jeg snart for gammel og det toget har nok gått, så jeg ville valgt annerledes om jeg kunne skru tiden tilbake..

[Gjest Gjest]

Og jeg skjønner ikke hva som skjedde med bruk av prevensjon,virker som folk tar litt for lett på det.