Gå til innhold

Hva slags grunn skal jeg gi han..?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Nestenkjæresten min og jeg bor på samme sted store deler av året. I utlandet... Han har annerledes bakgrunn og kultur enn meg.

Jeg reiste til stedet jeg vokste opp på i november i fjor, for å være der noen måneder og å feire jul. Han ble med for å være der et par uker. Vi overnattet hos pappa. Han bor på et lite sted langt unna "alt", og han jobber mye. Det er koselig å være der, men når han er hjemme er han ofte sliten og legger seg tidlig. Derfor er det best å bare besøke han av og til i hverdagen, og heller være der lenger i helgene.

Han har ingenting imot at vi overnatter der, sier han, men det er mulig han bare ikke vil si nei når vi spør. Litt av hensyn til jobbsituasjonen hans, og med tanke på at det er kjedelig å være så langt unna butikker, kafeer, restauranter osv, så vil nestenkjæresten min heller bo hos den ene tanta mi neste gang vi skal dit sammen (november). Det er der jeg bor når jeg er på hjemstedet alene.

Tante har vært innlagt på psykiatrisk. Det er mer enn 10 år siden sist nå, men hun har vært nødt til å gå på tabletter disse årene. Jeg tror ikke hun er helt frisk ennå. Hun har to hunder og en katt... Hun setter ut mat til dem når hun ikke er hjemme, det tiltrekker seg andre katter. For noen år siden begynte hun å la disse kattene være inne i huset. Nå er det ofte 7-8 fremmede katter der som hun slipper ut og inn når de skraper på døren... Noen av de dreit inne en stund, og det lå og tørket inn. Jeg ble helt sjokkert en gang jeg kom dit. Kjente en helt merkelig lukt. Lufta godt, men det stinka fortsatt.

Nå har de slutta å drite inne, og det lukter ikke så rart der lenger, men litt. Men det kryr fortsatt av katter da. Og hun sover på sovesofa i stua, for soverommet hennes er blitt "katterom"... Hun rengjør veldig sjelden, og det er mye ting overalt i leiligheten. Helt motsatt av minimalistisk stil. Ikke en vegg er fri for bilder, hyller, planter, malerier osv. Og hun hamstrer ting man har bruk for, som sjampo, såpe, toalettpapir, bind, truser, sokker osv... Men hun rekker aldri å bruke det. Det ligger der bare og tar mye plass. Har også ekstremt mye klær...

Nestenkjæresten min er ekstremt ryddig og renslig av seg. Han hadde ikke taklet å bo der, det er jeg sikker på. Og han er ikke glad i katter. Det er jo ikke så farlig, han har ikke problemer med besøk hos noen som har et par katter. Og han kan gjerne stryke/klappe litt på de "for syns skyld". Men han hadde garantert lurt på hva slags galehus det var, med alle kattene som renner gjennom dørene til alle døgnets tider.

Tantes kjøkken ser ikke ut. Det var en stund hun ikke ville at jeg skulle gå inn dit. Hun henta et glass brus til meg, eller serverte middag til meg på stua når det var aktuelt. En dag hun var på jobb, måtte jeg inn dit for å lage frokost. Æsj! Skitne kaseroller, kopper og tallerkner i stabler... Husker jeg har sett "Ekstrem rengjøring" på TV og tenkt at det bare er tull. At de har ordnet så det bare ser ekstremt møkkete ut, ingen kan ha det så møkkete har jeg tenkt. Vel, hos tante er det verre enn jeg har sett på TV. Komfyren rengjøres nok aldri! Kjøkkenet er fylt av søl og uvaska kjøkkenutstyr osv overalt.

Jeg kan bare ikke ta med meg noen dit! Nestenkjæresten min lurer på hvorfor jeg ikke vil at vi skal bo der. Jeg vet ikke hva jeg skal si. For jeg bor der jo når jeg er der alene, altså uten han. Jeg vemmes!

Dette er den første leiligheten tante noen gang har skikkelig trivdes i. Jeg vil ikke varsle i fra til noen, i tilfelle hun blir kastet ut e.l. Hva jeg skal gjøre for å hjelpe henne er en annen historie.

Nå trenger jeg hjelp til å finne ut av hva jeg skal si til nestenkjæresten. Jeg vil ikke si det som det er. Vi er ikke engang sammen, og for å snakke med noen om dette vil jeg kjenne personen veldig godt og stole fullstendig på den. Det gjør jeg ikke med han, og jeg tror ikke han ville vært så forståelsesfull. Vi har ulik bakgrunn, kultur og språk. Hadde blitt vanskelig å forklare skikkelig...

Han syntes det var merkelig at vi ikke engang var inne hos tante sist han var med meg. Og det er jo merkelig, vi stod på gårdsplassen og snakket litt med henne liksom. Da var det flere måneder siden sist jeg så henne, og det var mye jeg ville snakke med henne om, og det hadde vært koselig om hun ble litt kjent med nestenkjæresten... Denne gangen vil jeg i det miste at vi kan besøke henne en dag i blant. Rengjøring kan jeg hjelpe med, også å rydde vekk alt rotet hun har. Men vet ikke helt hvordan jeg skal ta det opp med henne. Det ser forjævlig ut der, det lukter litt rart, det kryr av katter... Noe må gjøres! Men det må tas opp på en pen måte med henne. Vil ikke at hun skal bli lei seg eller synes jeg blander meg opp i hennes liv.

Råd?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Han spurte faktisk om tante hadde noe imot at vi sover i samme seng. Og om det var grunnen til at jeg ikke vil ha han med dit. Så han tenker nok ikke i sin villeste fantasi at grunnen er så ille som den faktisk er.

Jeg vil ikke lyve for han... Men en enkel og god grunn til at jeg ikke vil at han skal være der, selv om det er der jeg bor når jeg er på hjemstedet mitt... Tips?

Gjest navnelapp
Skrevet

Eg ville vel kanskje satsa på å vere ærleg? Det er jo ikkje deg det er noko feil med. Ein annan ting er at eg hadde ikkje orka å bu der sjølv... :P

Skrevet

Vil som sagt ikke lyve jeg heller. Men å si den største grunnen, vil jeg ikke.

Er flere grunner til at jeg ikke vil ta han med dit. Bl.a. litt "skummelt" nabolag. Mye støy, slossing, politibiler som kjører rundt i området regelmessig. Men det er jo ikke en grunn til at han ikke kan bo der, men jeg kan når jeg er der uten han...

Vil ikke forklare det med tanta mi til han. Han kommer til å tenke at det sikkert ikke er så ille, og vil nok ikke gi seg før han ser selv...

Å bo der i perioder er det greieste når jeg er der alene. Det har sine fordeler, selv om det er noen ekle ulemper. Jeg gjør mitt for at det skal være noenlunde levbart der, men det blir endel restaurantbesøk og take away for å si det sånn...

Skrevet

Uff da, kinkig situasjon.

Når det gjelder tanten din ville jeg kanskje tatt en ordentlig prat med henne, selvom det er en sjanse for at hun blir lei seg. Å leve sånn er rett og slett uhygienisk.

Når det gjelder nestenkjæresten din trenger du vel ikke å gi en spesifikk grunn? Det holder å si at det av private årsaker ikke passer å bo hos tanten din.

Skrevet

Vær klar på at det ikke har noe med han å gjøre, men at du ikke har lyst til å si så mye om det...

Skrevet

Når det gjelder nestenkjæresten din trenger du vel ikke å gi en spesifikk grunn? Det holder å si at det av private årsaker ikke passer å bo hos tanten din.

Har allerede sagt at vi kan snakkes om grunnen senere, da han tok det opp var det flere tilstede. Ikke som satt og hørte hva vi snakket om, men det var folk her og der i nærheten...

Sannsynligvis møtes vi sent i kveld, så det haster litt å finne ut hva jeg skal si. Rommet jeg sover på der er lite (og tante har mye av rotet sitt der), men senga er stor nok til to, så det er ikke helt "god nok" grunn det heller...

Skrevet (endret)

Si at han må akseptere at du har dine årsaker, selv om du ikke vil legge ut i det vide og brede om det.

Bare få han til å forstå at det ikke har med han å gjøre, at det ikke er sånn at tanten ikke vil ha han der og at det er annerledes for deg som er vant til å være der, når du er der alene er det rett og slett greiest å være der, ikke ellers...

Endret av Vamos!
Skrevet

Enig med de andre her. Ikke finn på en unnskyldning! Si det som det er, at dere ikke kan bo der sammen på grunn av noen problemer tanten din har, men at du ikke vil gå nærmere inn på hvilke problemer det er av hensyn til tanten din. Siden han ikke er kjæresten din ennå, ser jeg ikke at han trenger å vite noe som helst, særlig fordi tantens private problemer ikke angår ham.

Skrevet

Hvis du ikke kan være ærlig med denne nesten-kjæresten din, er ikke forholdet liv laga uansett.

La han få vite hva du sliter med i forhold til tanten din, og legg ting på bordet. Hvis han ikke takler at du har en gal tante, er han ikke mye å spare på uansett.

Lykke til.

Skrevet

Hvis han ikke takler at du har en gal tante, er han ikke mye å spare på uansett.

Så pent du ordlegger deg!

Jeg mener at en fyr du ikke er i forhold med (ennå) ikke trenger å vite noe om hovedårsaken til at du ikke vil ta han med og bo der. Man trenger ikke å snakke ut om alt man har av problemer så fort man begynner å bli glad i noen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...