Kjempekrangel og taushet

[gudrun27]

*slettet*

Endret 8. september 2010 av gudrun27

[AnonymBruker]

Som en som har erfaring i å bli "full og gal" og såre kjæresten min voldsomt, så kan jeg si dette: Legg deg langflat, be om unnskyldning, og så lar du ham snakke.

Mest sannsynlig kommer han ikke til å hive deg ut, men du kommer nok til å få passet ditt grundig påskrevet.

Og så må du passe på å ikke bli full og gal igjen.

[gudrun27]

*slettet*

Endret 8. september 2010 av gudrun27

[Mann_30]

Tja.. jeg må bare si at ut fra et mannsperspektiv så er det få ting som er så pyton som ei drita full dame som kjefter deg ut, kaster ting på deg, kaster ting frem og tilbake, skjeller deg ut og kaller deg stygge ting..

Da er det ikke mye søt prinsesse igjen, og neste gang man ser vedkommende så er man ikke like forelsket.

Sånn er livet.

Noen ting man sier forandrer alt, og man kan ikke gjøre de usagt. Derfor bør man være forsiktig med å si de.

Når det gjelder dette med at du sier du sliter med å slutte å drikke, så er jo det veldig synd. Det går helt fint å ikke drikke, synes jeg.

Pleide å gå ut å feste mye før i tida, men de siste årene har jeg roa meg..

Hadde fest på 30 års dagen min. Ellers gidder jeg egentlig ikke.

Byen er jo bare et kjøttmarked uansett.

Penger spart er penger tjent.

De på min alder som enda fester som i ungdomstida er faktisk godt på vei alkoholikere.

Endret 5. september 2010 av Mann_30

[gudrun27]

*slettet*

Endret 8. september 2010 av gudrun27

[AnonymBruker]

For min del så må jeg bare være veldig forsiktig når jeg drikker.

Holde meg langt unna sprit, og la være å drikke i det hele tatt hvis jeg merker at humøret mitt er dårlig i utgangspunktet.

Det hender jeg driter meg ut likevel.

Jeg tror det er fordi jeg sliter med voldsomt mye innestengt aggresjon, jeg har store humørsvingninger generelt og av og til så klikker jeg i vinkel med alkohol innenbords.

Noen ganger har han blitt gal tilbake på meg også, og vi har vært så utslitte dagen etter at vi ikke har orket å snakke om det med en gang...

Jeg burde vel kanskje slutte å drikke noe som helst, men i de aller fleste tilfellene går det jo så bra og alt er kjempekoselig...

Det beste man kan gjøre er å snakke mye sammen generelt, for da er det enklere å snakke sammen i vanskelige situasjoner.

Og om man drikker, så bør man gjøre det i trygge omgivelser sammen med flere gode venner, da er sjangsen langt mindre for at det skjer teite episoder, og vennene kan reagere umiddelbart hvis det skjer noe.

I det siste har jeg desverre hatt et par episoder etter et par år der alt har gått fint, så nå er jeg veldig obs på saken.

Sist jeg drakk telte jeg glass og minutter nøye, og det fungerte veldig bra.

[gudrun27]

*slettet*

Endret 8. september 2010 av gudrun27

[Gjest Raindrops]

Sier han absolutt ingenting? Uansett hva du sier til han?

[gudrun27]

*slettet*

Endret 8. september 2010 av gudrun27

[gudrun27]

*slettet*

Endret 8. september 2010 av gudrun27

[gudrun27]

*slettet*

Endret 8. september 2010 av gudrun27

[Hecubaa]

Jeg tror han blir ekstra "motivert" til å opprettholde tausheten hvis du maser på han, eller hele tiden ønsker å snakke.. Hvorfor ikke bare si til han at du er lei for det som skjedde, at det ikke skal gjenta seg men at du tross alt ikke fortjener at han ignorerer deg? Så kan du gå deg en tur, eller i alle fall finne på noe for deg selv og rett og slett ikke snakke noe spesielt til han før han finner ut at han skal ta kontakt.

Man drikker, gjør dumme ting, legger seg flat - og uansett hva han syns om deg/vil med deg videre så er du et medmenneske og du har krav på å vite hva som skjer inne i hodet hans. I det minste få en beskjed om NÅR han er klar til å snakke. Jeg syns det er smålig av han å straffe deg i flere dager..

Endret 5. september 2010 av Hecubaa

[Mann_30]

Jeg tror ikke det å bare dra sin kos er noe sjakktrekk dersom du ønsker å beholde han, da går det jo i alle fall på dunken.

Du kan jo si sånn at du er lei deg for alt sammen og at du angrer på det du sa.

Så kan du foreslå et alternativ til en løsning.

Så kan du si at du går ut en tur, også kommer du tilbake om sånn en time eller to, og da kan han bestemme seg for om han vil at det skal være slutt eller om han vil ha litt extra special bli-venner-igjen-sex.

Kan jo hende det funker!

[AnonymBruker]

Skriv et brev til ham med det du har på hjertet, og så sier du ikke noe mer om det før han evt tar det opp.

Tror ikke det er noen løsning å mase eller stikke eller gjøre noe annet i panikk nå.

(Anonymbr. i innlegg #2 og #6)

[gudrun27]

*slettet*

Endret 8. september 2010 av gudrun27

[Havbris]

Selv om opprinnelsen til denne krangelen ligger i ditt alkoholinntak og den krangelen dere hadde (der det sikkert falt mange sygge ord) så er jeg ikke sikker på om innlegget ditt handler om akkurat dette TS. Kjæresten din er sint, og det har han jo lov til. Men "silent treatment" og total ignorering er ikke en spesiell sympatisk måte å løse opp i dette på.

Tauset og ignorering er vel en av de mest effektive "straffemetodene" en kan benytte for å tvinge den andre i kne. Taushet er også kommunikasjon. Hvis dette er hans måte å takle slike utfordringer på så har han en vei å gå mht å lære å gi uttrykk for at han er sint i en annen kommunikasjonsform. Taushet over lang tid - for deretter å bryte tausheten og late som ingenting har hendt tilfører ikke mye til et kommunikasjonsfellesskap dere er avhengig av for å ha det godt sammen.

Selvfølgelig skal du be om unnskyldning for det du har sagt/gjort - men når det er gjort så må han også bidra for å komme ut av denne floken. Og da må han i det minste kunne snakke og se deg.

Endret 5. september 2010 av Havbris

[gudrun27]

*slettet*

Endret 8. september 2010 av gudrun27

[AnonymBruker]

Men hva TENKER en mann,når han vet at kjæresten er oppriktig lei seg. Og han ikke vil si noe. Orker han ikke? Vil ikke? Venter på at jeg skal gå?

Det er ganske typisk menn at de må gruble en stund for seg selv.

[Mann_30]

Du, det kan jeg fortelle deg.

Han sitter fast i "surmule-modus".

Han er gretten og grinete, og anstrenger seg for å hate deg og være sint på deg.

Så er han stille fordi han føler at da straffer han deg ved å gjøre deg lei deg.

Egentlig trenger han jo ikke å gjøre dette, det er bare noe han har fått oppheng på - så må du bare lokke/lure han til å gi slipp på denne følelsen.

Derfor foreslo jeg at du skulle si noe han kunne tenke over, og så gå ut en tur, og komme tilbake etter en time eller to, og så forsøke å få i gang en emosjonell forståelse igjen - eksempelvis gjennom å lokke med sex. Men det kan jo være noe annet, en dvd og en sjokolade. Du trenger jo ikke være borte så lenge, bare si at du skal leie en film og kjøpe litt godis sånn at det kan bli litt koselig igjen, og at det hadde vært fint om han også hadde litt lyst å bli venner igjen.

Det kan jo hende han vil trasse litt til, og anstrenge seg for å være sur enda litt til.

Da må du bare overse det, og prøve litt til med smil og kos Så ser du hvordan det går.

I alle fall ikke gi opp med en gang Gi det et par timer.

Endret 5. september 2010 av Mann_30

[Spiralis]

Dersom han ikke vil høre deg snakke så kan du kansje skrive det du føler i et brev og gi til han (stikke under døren til han)

Du må legge deg flat og si at du angrer og at det er din feil. Du må innrømme for deg selv og han at du har et alkoholproblem.

(Det å ha alkoholproblemer betyr ikk nødvendigvis å drikke mye og ofte. I ditt tilfelle så er alkoholproblemet ditt at du får en uakseptabel oppførsel)

Jeg ser at du har lovt at du ikke skal gjøre det igjen. Jeg tipper at du lovte det etter forige gang gu oppførte deg ufint i fylla også? Han har hørt lovnaden din før og du har ikke holdt det du lover. Du har et alkoholproblem og du må skrive til han hvordan du har tenkt å ta fatt i problemet slik at du denne gangen faktisk blir i stand til å holde det du lover.

Jeg vil anbefale deg å kontakte behandling for alkoholproblemet ditt og skrive til han at du har gjort det.

Har du gjort dette så har du gjort det du kan fram til han begynner å snakke.

Om han ber deg reise eller lar deg bli vil tiden vise, men om han lar deg bli så må du gjøre det som er nødvendig for å redde forholdet fra tilsvarende kriser i framtiden. Svaret på det er behandling. Det høres drastisk ut, men det er det du trenger og belønningen kan være at forholdet overlever.