Må man på død og liv skaffe fellesbarn?!

[Gjest Dainty]

Inspirert av diverse andre tråder, senest av den hvor trådstarter vurderer å flytte fra faren til barnet sitt fordi hans barn fra før bråker, spør jeg:

Hvorfor må så mange par som har barn fra før, gjerne flere begge to, på død og liv skaffe fellesbarn også? I mange tilfeller virker dette å være en svært kompliserende faktor i "nyfamilien". Gjerne fordi irritasjon overfor bonusbarn ser ut til å oppstå i sterkere grad enn før.

Personlig hadde jeg aldri turt å få barn med flere enn en person. Det er ille nok å være forelder til ett kull man har begrenset samvær med - tenk hvor ille dette blir med to kull! (I dag er det jo vanlig med 50/50 samvær, så kvinnen slipper ikke unna). Det er jo en ytterst reell risiko - jeg vil anta at brudd ofte er en stor risikofaktor i familier som har mine, dine og våre barn, uten at jeg har sett statistikk på det.

Om jeg hadde barn og brøt med barnefar, hadde mitt neste forhold vært barnløst - enten fordi mannen selv hadde barn og dermed hadde opplevd dette, eller fordi han syntes det var ok å leve uten egne barn/som en støttespiller for mine barn.

Jeg mener ikke å dømme, snarere å forstå dere som har skaffet fellesbarn. Holder det ikke med de barna dere allerede har? Hva er dette overhengende behovet for å absolutt skaffe barn sammen? Et forhold kan vel være like fullstendig uten felles barn?

[Gjest Blondie65]

Enhver får selv gjøre som en vil.

Men generelt finner jeg det noe merkelig at man får barn når huset allerede er for trangt til de som jevnlig bor der, eller økonomien ikke tillater det. Og da er det de forbannede barna fra før av som alltid er problemet og som alltid må vike.

[Gjest Ann]

Hva vis det var dere som ikke hadde barn fra før da, og samboer ikke ville ha flere enn de han hadde fra før? Hadde dere satset på han?

Uten at jeg vet det, tror jeg mange menn spesiellt, ikke ville fått snøret i bånn hos alle de fine damene uten barn fra før, vis de ikke ville ha barn med dem?:-/

Faktisk tror jeg en stemor med et barn som er stebarnas søsken, er en mer forståelsefull stemor!

[Gjest wild bird]

Jeg har heller aldri skjønt dette behovet for å forplante seg med alle partere man har gjennom livet. En hører altfor ofte "å, vi ønsker oss et kjærlighetsbarn". Er ikke de man har fra før kjærlighetsbarn? Kan man ikke dyrke kjærligheten med sin nye partner uten å befeste og bekrefte det med et barn?

Folk må selvfølgelig gjøre som de selv vil, men kanskje burde man være mer bevisst på de valgene man tar?

Når man vet at det er X antall barn inne i bildet fra før, må man tenke gjennom alle utfordringer som kan dukke opp før man evnt får fellesbarn.

Og ikke minst, så skal man ha plass, økonomi, tid, ressurser, overskudd og evne til omsorg for alle barna man har, både mine, dine og våre.

[Gjest Gjest]

Men generelt finner jeg det noe merkelig at man får barn når huset allerede er for trangt til de som jevnlig bor der, eller økonomien ikke tillater det. Og da er det de forbannede barna fra før av som alltid er problemet og som alltid må vike.

Hva mener du egentlig med det? De barna som er der fra før, har da allerede sine ting, sine rom, sitt liv - hva mener du med at de må vike? Tror det der er en litt utbredt misforståelse - at det første kullet liksom har det trangere og verre enn det andre kullet.

[AnonymBruker]

Spørs helt åssen forholda i familien er det! Vi er en sånn familie, eg er eldst. Og mora mi og stefar min fikk en felles, og takk gud for det!! Eg ser ikke for meg livet uten minstebror min og stefar min, de er det beste som har skjedd meg!! Det var mye sjalusi i begynnelsen med den nye søstera som plutselig kom inn i bildet, men alt gikk kjempe flott! Rekner med alle har litt startvansker i begynnelsen, de som ikke klarer løse disse bør ikke få flere barn!

[Gjest Dainty]

Spørs helt åssen forholda i familien er det! Vi er en sånn familie, eg er eldst. Og mora mi og stefar min fikk en felles, og takk gud for det!! Eg ser ikke for meg livet uten minstebror min og stefar min, de er det beste som har skjedd meg!! Det var mye sjalusi i begynnelsen med den nye søstera som plutselig kom inn i bildet, men alt gikk kjempe flott! Rekner med alle har litt startvansker i begynnelsen, de som ikke klarer løse disse bør ikke få flere barn!

Jeg synes det er forskjell på å få barn sammen når det kun er ett bonusbarn inni bildet fra før. Når det f.eks er fire, kan jeg ikke helt forstå det. Men det kan selvsagt fungere for mange, jeg ville bare ikke tatt sjansen selv og ser heller ikke poenget

[AnonymBruker]

Jeg synes det er forskjell på å få barn sammen når det kun er ett bonusbarn inni bildet fra før. Når det f.eks er fire, kan jeg ikke helt forstå det. Men det kan selvsagt fungere for mange, jeg ville bare ikke tatt sjansen selv og ser heller ikke poenget

Vi er fire Men asså, møter du den rette å får lyst på barn så tror eg ikke du holder igjen bare for å holde igjen heller. Men som sagt, det funket kjempe flott for vår familie/familier, men det trenger ikke funke for andre