Hvordan oppfører katten din seg når du er lei deg eller bare kjeder deg og har lyst til å kose med katten?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt noe særlig med katter å gjøre, så jeg lurer på hvordan katter er når du vil ha deres oppmerksomhet av en eller annen grunn.

Jeg regner med at det er individuelle forskjeller på det området. Men dere må gjerne skrive hva slags katt dere har.

[Gjest Blubberella]

Det kommer vel an på kattens humør. Hvis den er trøtt, blir den bare liggende passiv og ta i mot kos i halvsøvne. Kanskje den koster på seg noen malelyder også hvis den er i godlune. Er den leken blir det mest kloring og biting hvis jeg prøver å kose med den. Hvis katta derimot er i kosehumør, tar den selv initiativ til å kose. Da får jeg en malende katt i fanget som gnur seg oppetter meg og kosetråkker ivrig, og kos blir belønnet med enda høyere maling og en katt jeg kan sverge på smiler fornøyd

Edit: jeg har en langhåret huskatt.

Endret 11. september 2010 av Ylvina

[Capricorn]

Han styrer hele koseopplegget. Hvis jeg vil kose er det sjeldent det passer inn i planene hans. Det følger humøret hans veldig. Er han våken og kvikk, vil han heller være ute. Er han småtrøtt, ligger han klistret til fanget. Kan gjerne sove der i mange timer. Han kan også være veldig til å kose med kun en av oss. I lange perioder er det bare mannen min han vil være hos. Andre ganger meg.

Han kan finne på å være litt mer hos meg hvis jeg ligger med magesmerter. Vet ikke hvorfor, men både han og min forrige katt var veldig til å ligge på magen min hvis jeg hadde vondt.

Han er også ekstra sløv og kosete hvis det er lavtrykk. Han reagerer veldig på været og kan sove hele tiden hvis det regner.

Har ikke lagt merke til om han kommer oftere hvis jeg ikke er i humør, men skal begynne å se etter det.

Jeg har Maine Coon

Endret 5. september 2010 av capricorn74

[Gjest Applecore]

Katten min (bengalkatt) liker ikke å kose på kommando og hun misliker å bli plukket opp - hun vil bestemme sånt selv.

Men hvis jeg legger meg i sofaen/dagsenga mi kommer hun og legger seg hos meg med én gang, og da blir hun som regel liggende til jeg står opp igjen

[Gjest BabyBlue]

Katten min er veldig egenrådig. Det er enten lek eller kos for han, og hver gang jeg vil kose vil han leke, og når jeg vil leke skal han bare sove! xD Kosing foregår i få sekunder, så er det på'n igjen med lek. Nå har jeg da en bengalgutt på fire måneder, og den rasen er kjent for å være veldig opptatt og leken... som regel ikke en fangkatt : p

Men i dag ble jeg så smått rørt av den lille tassen min. Vi lå og så på film, og da kom han plutselig frem til meg å ba om kos. Halvåpne øyne og masse kosetråkking mens jeg strøk han lett over ryggen. Guidet hånden min der han ville bli klødd og greier... Etter en stund spurte jeg om han likte seg, og da svarte han med et tydelig "mjau!" : ) Har ikke hatt han så lenge, og blir så glad når han viser at han trives i mitt selskap. Flott personlighet på den katten. De øynene kan se gjennom sjelen på folk flest...

[Gjest Prøvis]

Katten min driter i om jeg kjeder meg eller er lei meg. Og vil jeg kose så skal det passe henne, her det ikke bare å plukke opp katten og kose i vei nei. Når det passer hennes nåde så stopper hun opp og gir meg et blikk som sier "NÅ kan du løfte meg og kose meg", og da blir hun løfet opp og kost med - stående - ikke noe fangbarn her i gården. Hun godtar derimot at vi koser med henne når hun sover, gnir ørene hennes og under haken, da maler hun - merkelig dyr. Leking skal også skje når det passer hennes nåde, som det meste annet egentlig. Men det er sånn det er med katter og det er også det jeg liker med katter.

Endret 6. september 2010 av Prøvis

[Rotehøna_21]

Pusejenta mi er utrolig god å ha når jeg er trist. Var en gang jeg satt å grein og da ble a helt fra seg. Mjaua og dulta borti meg, mala og kom med masse andre lyder. Når jeg da plukka ho opp og holdt ho da var ho helt rolig. Akurat som om ho skjønte at jeg skulle gråte ut, også støk ho snuta si mot nesa mi. jenta til mamman sin det!! :rødme: hehe.

Ellers er ho vær syk. Flott vær = ute å fly, kun inn for matpause og lite tid til kos.

Er det regn sover ho leeeenge og skal kose heeeele tiden.

og hvis ho har blitt overraska a regnvær ute og ho har blitt våt, ja da er det fælt. Da skal ho koses etter alle kunstens regler..

Morsomme de dyra.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en katt når jeg voks opp som var til stor støtte for meg gjennom oppveksten. Jeg var nok litt asosial sær og rar, så det var så deilig å komme hjem til katten som satt på verandaen og venta på meg (hver dag)

Om jeg gråt, kom hun til meg i sengen min, og malte og koste med meg. Strøk snuten i ansiktet mitt og ga meg masse kos. Slikket tårenen mine også. Hun likte ikke gråtelyder, og satte poten rett over munnen min om jeg ikke sluttet. Gråt vel litt som ung tenåring hehe..Ble litt rørt nå faktisk! Hun var en god lita pusejente, noen ganger barnet mitt, noen ganger var jeg barnet. Hun døde når jeg flyttet ut som voksen, hadde henne hele livet.

[*appifany*]

Jeg har to pusikatter og de er og helt forskjellige, enda de er brødre og har vært hele livet sammen.

Pus nummer en er den skjøreste, skvetten og var for lyder. Han eeeelsker kos. Sånn til enhver tid. Han er og innekatt(selvbestemt)og kanskje han derfor liker oppmerksomhet. Har lært han at når jeg lager susselyder, så snur han hodet til å han får suss på hodet Kan kose med han når som helst, men han "bryr" seg ikke videre om jeg er lei meg eller syk o.l. Om natten sover han innklistret til meg i sengen, og før han legger seg ned så trår han meg sønder først.

Pus nummer to er en tøffing, og veldig omgjengelig. Han kan jeg lære hva som helst. Har lært han hopp, kom, nei, sitt pluss at vi går tur(uten band selvfølgelig) osv osv. Han bestemmer selv når han vil ha kos. Når jeg kommer å skal stryke på han, så viser han at han er glad for oppmerksomheten, men at nå er det slappe av tid for han Så må pent vente til han vil komme i sofan for kos Om natten sover han alene i stua.

Men det jeg har oppdaget er at om jeg er syk, så passer han på. F.eks en gang jeg hadde spysyke, så satt han ved meg på badet hele dagen. Han mjauet og skulle opp på dolokket hver gang jeg måtte spy. Så nesten ordentlig "bekymret" over hva mor holdt på med.

At de er brødre og allikevel er så forskjellige er nesten merkelig å se. Jeg er bare glad jeg er her for å oppleve dem Gruer meg villt til den dagen de ikke er her mer.