Far vil at barna skal ha hans navn

[Gjest mygoooood]

Vær så snill å lese innleggene mine. Det er jeg som prøver å inngå kompromiss! Jeg sier jo at jeg godt kan ta min manns navn! Mitt navn er ikke viktigst, det viktigste for meg er at familien høres ut som vi hører sammen.

Er det bare meg, eller er det mange kranglefanter på KG i dag?? *oppgitt*

Er det noen som har noe konstruktivt å si?

Du er villig til å ta hans - hvis han også tar ditt som mellomnavn? Hva med å la det være som det er? Det er DU som føler at barna ikke føler at de er en familie.

Jeg er nest eldst av fire barn, og jeg er den eneste som bare har fars etternavn.

Min eldre bror (som har annen far) har etternavn kun etter mor, mens min yngre bror (som har samme mor og far som jeg) har både mors og fars etternavn.

Min yngste bror (som har annen far og samme mor som meg), har etternavn etter både faren og moren.

Vi tre eldste vokste forøvrig opp sammen, mens den siste var attpåklatt.

Av mine erfaringer kan man utlede følgende:

1. Min mor er ukritisk i forhold til hvem hun forplanter seg med.

2. Forskjellige etternavn er et tema foreldre henger seg opp i, ikke barna (med mindre de er usedvanlig sensitive).

3. Ingen i omgangskretsen bryr seg.

Hvorfor lar du ikke bare dette ligge?

Du ga barna dine navn mot at det kunne endres senere, som du fremstiller det. Ville det ikke da vært naturlig å la det hele være som det er, siden han ikke har ytret noe ønske om å endre navnene deres?

Hvorfor lage så mye dritt av noe bare du bryr deg om?

[Gjest Mahareth]

Men man trenger da ikke velge mannens etternavn om man vil gi barna kun ett etternavn. Man kan velge kvinnens og man kan velge et navn ingen av foreldrene har fra før.

Jeg har mye mer respekt for dem som velger navn ut i fra en begrunnelse, et gjennomtenkt valg, en dem som bare tar det som en selvfølge at barna skal ha mannens etternavn.

Noe av det som irriterer vettet av meg er kvinner som bytter navn til mannens fordi de vil hete det samme som barna sine; så gi barna dine ditt etternavn da ditt uselvstendig krek! Hvor j***a vanskelig er det mulig å gjøre det for seg?!?!

Jeg vurderte å svare deg, men du er tydeligvis ikke ute etter en diskusjon rundt temaet. Drittslenging har jeg lite til overs for.

[Gjest Gjest]

Jeg vurderte å svare deg, men du er tydeligvis ikke ute etter en diskusjon rundt temaet.

JO, jeg har diskutert dette til jeg har blitt blå. Dessverre er svært mange norske kvinner direkte kvinnediskriminerende når det kommer til dette temaet. Skrekkelig synd at det skal være andre kvinner som må tråkke kvinner som vil bli respektert som likeverdige ned i søla.

Drittslenging har jeg lite til overs for.

Å si at de som evt velger å gi barna både mellomnavn og etternavn ikke kan ha tenkt gjennom valget er ok, men å si at det faktisk kan være så enkelt som å gi barna sitt eget etternavn dersom man vil "hete det samme som dem" er "drittslenging"? OK..

[Gjest minguuuud]

Men de har to barn fra før som ikke nødvendigvis kan bytte navn til Brun Blå, da de er barn av henholdsvis Rød og Grønn i tillegg.

Så da? Det er da sånn overalt nåtildags.

Det vil jo være et overgrep mot Rød/Grønn å stryke deres etternavn og heller føye til steforeldres navn (for the sake of mom). Ungene skal jo kunne være stolte over navnene de har, både for- og etternavn, det lærer de ikke med sånn problematisering som dette.

Om Herr Blå har et barn med Fru Grønn, og Fru Brun har et barn med Herr Rød, kan verken Blå eller Brun endre barnas etternavn til å ikke inneholde Grønn/Rød. Hvem godtar egentlig at barnas navn skulle endres/utvides pga den andre forelderens nyfunne forståelse av familiesamhold?

Det eneste logiske (hvis det ikke ble navnebytte ifm giftemål), er at familien blir bestående av

Herr Blå

Fru Brun

(deretter rangering etter alder, ikke viktighet)

Barn GrønnBlå

Barn RødBrun

Barn BlåBrun 1&2

Hva ER problemet?

[Gjest statisk]

Mann 30: hva har etternavn med maskulinitet å gjøre?

Skikken med å ta mannens etternavn stammer ifra tidligere tider der mannen "eide" kvinnen, først faren og deretter ektemannen.

Heldigvis lever vi nå i 2010 og samfunnet har endret seg.

Det er ingen selvfølge lenger at kvinnen skal ta mannens navn.

Jeg kommer aldri til å gjøre det, da jeg har et sjeldent etternavn som jeg gjerne vil føre videre, (spesielt siden vi er bare jenter i slekta, utenom en gutt- og hvem vet om han får barn?)

Ungen min har etternavnet til begge foreldrene- med bindestrek.

Man har mange valgmuligheter der, men jeg ser at de fleste jenter/kvinner som gifter seg idag fremdeles tar mannens navn og dropper sitt eget, eller beholder etternavnet sitt kun som mellomnavn.

Det irriterer meg...

Hvorfor det?

Hvorfor skal det irritere deg at noen følger tradisjon (ta mannens navn) når de gjør noe som også er en tradisjon (gifte seg)?

[Gjest Gjest]

Hvorfor det?

Hvorfor skal det irritere deg at noen følger tradisjon (ta mannens navn) når de gjør noe som også er en tradisjon (gifte seg)?

Fordi et moderne ekteskap bør være en samhørighet mellom to likeverdige individer.

Et tradisjonelt ekteskap (der kvinner SKULLE bytte navn i det de giftet seg), var noe helt annet.

Hvorfor skal man beholde slike kjønnsdiskriminerende symboler dersom man ellers anser seg selv som likestilt og likeverdige?

[Gjest hummja]

Jeg ser desverre ikke helt sammenhengen i denne problemstillingen.

Våre barn har mitt etternavn. Skulle det liksom gjøre det noe vanseligere for dem når får barn?

Og det at man evt har flere mellom-navn og etternavn når man får barn gjør jo bare at man har flere å velge i. Blir da vel ikke noe vanskeligere av det.

Jeg irriterer meg også over kvinner som bytter etternavn og særlig de som tar det som en selvfølge.

Vel, om en av dine barn er en datter, har hun jo åpenbart et problem. Så mye energi som du legger ned i dette, og så mye som du mener rundt emnet, bør datteren din for guds skyld ikke:

a) droppe sitt eget navn

b) ta eget navn som mellomnavn og mannens som etternavn

c) velge sin fars navn som mellomnavne, utelate mors etternavn som mellomnavn og ta mannens som etternavn

d) ta etternavn hvor hennes fars og hennes manns navn blir likestilte med bindestrek

Du lager problemer som vil følge ungene dine.

[Gjest AnneShirley]

Du lager problemer som vil følge ungene dine.

Hvorfor mener du at det i større grad vil følge problemer med et barn som har fått morens etternavn enn et barn som har fått f.eks farens etternavn?

De fleste legger vel en del tankevirksomhet og meninger i dette valget uten at det betyr at de vil legge noe press på barna senere av den grunn. Og alle barn vil jo merke seg foreldrenes valg, uansett om de er "tradisjonelle" eller "ikke tradisjonelle".

[Gjest du misforsto]

Hvorfor mener du at det i større grad vil følge problemer med et barn som har fått morens etternavn enn et barn som har fått f.eks farens etternavn?

De fleste legger vel en del tankevirksomhet og meninger i dette valget uten at det betyr at de vil legge noe press på barna senere av den grunn. Og alle barn vil jo merke seg foreldrenes valg, uansett om de er "tradisjonelle" eller "ikke tradisjonelle".

Det mener jeg ikke, og det har jeg ikke sagt (det er meg du spør).

Jeg sier at når mor (eller far) har så starke meninger om dette at man irriterer seg over hvordan andre gjør det, så blir det problematisk for barna den dagen de skal ta slike avgjørelser.

Mor sier rett ut at hun irriterer seg over jenter som gir opp etternavnet sitt, og hun engasjementet viser tydelig at dette er noe hun har sterke meninger om.

Er det ikke da sannsynlig at dette sterke engasjementet vil gjøre en eventuell datters valg mindre til hennes eget?

[Gjest AnneShirley]

Det mener jeg ikke, og det har jeg ikke sagt (det er meg du spør).

Jeg sier at når mor (eller far) har så starke meninger om dette at man irriterer seg over hvordan andre gjør det, så blir det problematisk for barna den dagen de skal ta slike avgjørelser.

Så du mener at alt det jeg har relativt sterke meninger om skulle skape problemer for barna mine som voksne?

Jeg vet selv, som "voksent barn" at man av og til kan merke det at man velger på tvers av sine foreldres overbevisning ang ulike temaer, men som voksen og ansvarlig person må man jo uansett stå for sine egne valg. Og vis meg de foreldre som ikke har minst 20-30 "fiske ideer" som de mener ganske sterkt, for det tror jeg ikke finnes. Foreldre er bare mennesker, men de fleste barn kommer greit fra det likevel.

Mor sier rett ut at hun irriterer seg over jenter som gir opp etternavnet sitt, og hun engasjementet viser tydelig at dette er noe hun har sterke meninger om.

Er det ikke da sannsynlig at dette sterke engasjementet vil gjøre en eventuell datters valg mindre til hennes eget?

Jeg har da valgt ting min mor har irritert seg over at andre har gjort og igjen irritert seg når jeg har gjort det. (særlig da jeg var tennåring). Er ikke det helt vanlig?

Jeg forstår ikke hvorfor dette temaet skulle være så annerledes. Det er jo bare et standpunkt, som så mye annet.

Jeg tror faktisk det er "farligere" å ikke vise sine barn at man har meninger og standpunkter, jeg. Selv har jeg vokst opp i et hjem hvor vi har diskutert politikk så ørene har flagret. Så jeg oppdaget tidlig at jeg hadde et annet ståsted enn begge mine foreldre (som også har mange ulike meninger). Det har da ikke lært meg at jeg skal være redd for å ta valg de ikke ville valg, men nettopp hvor viktig det er å vite hvorfor man selv velger som man gjør.

[Kara W]

Noe av det som irriterer vettet av meg er kvinner som bytter navn til mannens fordi de vil hete det samme som barna sine; så gi barna dine ditt etternavn da ditt uselvstendig krek! Hvor j***a vanskelig er det mulig å gjøre det for seg?!?!

Unnskyld meg. Det er mye rart jeg finner meg i når jeg diskuterer på et nettforum, men å bli kalt et j***a uselvstendig krek er ikke et av dem! Dersom jeg vil endre etternavnet mitt så er det mitt eget valg, og ikke noe du har noe som helst med. Hva vet du om mine (eller noen andres sine) grunner til å gjøre som de gjør? Jeg synes du har et veldig dårlig kvinnesyn hvis du mener at alle som velger å ta mannens etternavn er undertrykte og uten noen selvstendige meninger.

[AnonymBruker]

Dere ER ikke en familie uforbeholdent. Barna dine har vel en far?

Jeg er etablert i ny familie, men av hensyn til min exmann så ville jeg over hodet ikke en gang tenkt tanken på å røre navnene deres. Barna er "fredet" av hensyn til dem og av hensynet til min exmann. så enkelt atte:)

[Gjest Navnesen]

Kan ikke annet enn å humre litt jeg- for hos oss har tilfelighetene (og vanlige etternavn) medvirket til at dørskiltet ser slik ut (anonymisert)

Her bor:

Hanna Holmen Hansen (hans barn- bruker mest Hansen etter mor)

Hedda Holmen Hansen (hans barn- bruker mest Hansen etter mor)

Helena Hansen (mitt barn- bruker kun Hansen etter sin far)

Ole Holmen (min samboer)

Lisa Jensen (meg)

Så- vi har på fleip sagt at vi burde vurdere å ta våre exers etternavn, slik at hele klanen (og evt felles barn) får samme etternavn:-)

Men igjen: Herre jeminin; det er da ikke hva som står på dørskiltet som betyr noe for tilhørighetsfølelsen? Det er da vel mye viktigere hva som skjer innenfor?

[Orcinus]

Unnskyld meg. Det er mye rart jeg finner meg i når jeg diskuterer på et nettforum, men å bli kalt et j***a uselvstendig krek er ikke et av dem! Dersom jeg vil endre etternavnet mitt så er det mitt eget valg, og ikke noe du har noe som helst med. Hva vet du om mine (eller noen andres sine) grunner til å gjøre som de gjør? Jeg synes du har et veldig dårlig kvinnesyn hvis du mener at alle som velger å ta mannens etternavn er undertrykte og uten noen selvstendige meninger.

....ehh....unnskyld, er ikke meningen å blande meg her men du ble ikke kalt et j***a uselvstendig krek, bare et uselvstendig krek

j***a refererte til noe annet....

Endret 7. september 2010 av Orcinus

[~white lady~]

Hvorfor irriterer det deg? Hvorfor mener du det er galt at en kvinne velger å bytte etternavn når hun gifter seg? Og hva mener du at barna deres skal gjøre den dagen de gifter seg og får barn? Det er helt greit for dem å hete Brun-Blå, men den dagen de får barn med Fugl-Fisk, så har du egentlig bare forskjøvet hele problemstillingen over på dem.

Jeg har ingenting imot at hun som gifter seg tar mannens etternavn-om det er det de vil, og det er det som passer best for dem.

Det som gjør meg oppgitt, er hvor utrolig vanlig det fremdeles er, at jenta/kvinnen tar til seg mannens etternavn som en selvfølge, bare fordi "det er tradisjon" eller "vi vil ha et felles etternavn" eller "han vil beholde etternavnet sitt, og at ungene også får det".

Alt dette henger igjen fra tidligere undertrykte tider.

Jeg vet hva jeg snakker om, siden "alle" rundt meg gifter seg og får unger nå...

Jeg sier ikke at man må bruke hennes etternavn, og kun det, men om man vurderte det også? Kanskje det er et sjeldent navn som bør videreføres?

Om han heter Olsen/Hansen/Nilsen, og hun heter Schjørven-Woll eller Huitfeldt så vet nå jeg hva jeg hadde valgt!

For ikke å snakke om hvis han har mange brødre og fettere som også kan føres slektsnavnet videre, mens hun bare har søstre og noen kusiner? Det har jo også noe å si.

[agenda]

Omg, pick your battles.

Man er ikke underdanig selv om man tar sin manns slektsnavn, og man blir ikke automatisk sterkere kvinne av å beholde sitt eget.

Men klart det er fint hvis man tenkter gjennom mulighetene før man velger. Jeg synes jo sjeldent navn trumfer vanlig navn, uansett kjønn.

Endret 7. september 2010 av agenda

[AnonymBruker]

Jeg og min samboer har begge ganske sjeldne navn, men mitt er ganske tungt og hans er finere og enklere. Jeg vil gjerne ha navnet hans den dagen vi blir gift, og det er virkelig ikke fordi jeg er uselvstendig og underdanig.

[Gjest AnneShirley]

Det som gjør meg oppgitt, er hvor utrolig vanlig det fremdeles er, at jenta/kvinnen tar til seg mannens etternavn som en selvfølge, bare fordi "det er tradisjon" eller "vi vil ha et felles etternavn" eller "han vil beholde etternavnet sitt, og at ungene også får det".

Enig.

Det er denne typen tankegang som irriterer meg også. Og nei, det betyr ikke at jeg mener alle som tar mannens navn gjør noe "feil". Dersom det er et valg der man etter å ha vurdert alternativene lander på det navnet, så er selvfølgelig det greit. Men det er den selvfølgeligheten jeg mener er utgått på dato.

Jeg vet f.eks om flere som har valgt mannens navn på barna fordi de skal bosette seg på mannens slektsgård. Da er jo det det naturlige valget.

Vi snakket om dette med etternavn i flere år før vi fikk barn og har landet på noe vi kan leve godt med begge to - og det tror jeg er viktig.

Jeg vet om flere kvinner som har ombestemt seg ang navn etter et samlivsbrudd og det synes jeg er synd. Navnet bør følge barnet inntil de er voksne og kan velge å evt endre det selv, ikke noe foreldrene bør "skalte og valte med" etter som foreldrenes livssituasjoner endres.

[Gjest japp]

Jeg vet om flere kvinner som har ombestemt seg ang navn etter et samlivsbrudd og det synes jeg er synd. Navnet bør følge barnet inntil de er voksne og kan velge å evt endre det selv, ikke noe foreldrene bør "skalte og valte med" etter som foreldrenes livssituasjoner endres.

Enig i denne.

[Fr Kake]

Svarer på at Mor vil at barna skal ha hennes navn.

Med andre ord var du sta og nektet å gi deg.

Samtidig klandrer du barnets mor for at hun var nøyaktig like sta som deg, slik at dere ikke ble enige.

Jeg synes du viser at du er mest opptatt av deg selv. Leit.

Jeg må bare berømme konen din, som gidder å være sammen med deg, og tilsynelatende ikke er bitter, enda barna hennes ikke har hennes navn.

Jeg ville dumpa deg tvert.

Noen ganger holder det å bytte ut et par ord.