Far vil at barna skal ha hans navn

[Gjest Blåøyd]

Vi er en familie med ett barn hver fra før av og to sammen. Hans barn har hans etternavn, de tre andre har mitt etternavn.

Jeg har lyst til å endre på etternavnene (vi er gift) slik at vi får mest mulige like navn og kan føle oss (så mye som mulig) som én familie. Jeg har foreslått at min mann, jeg og de to minste tar mitt som mellomnavn og hans som etternavn, og at mitt barn fortsetter å ha mitt som etternavn. Grunnen til at jeg vil at vi andre skal ha mitt som mellomnavn, er at jeg ønsker at mitt barn skal føle at han også hører med til (alle i) familien. Barnet er mer sammen med min mann enn med sin biologiske far.

Min mann er veldig tradisjonell, og sier det er helt utelukket for ham å ta mitt navn som mellomnavn. Jeg er ikke spesielt tradisjonell, og kan egentlig ikke skjønne hvorfor jeg skal ta hans (som som eneste etternavn uansett vil bli mer synlig og brukt) når han ikke vil ta mitt.

Min manns motforslag er at han og jeg og de to eldste barna beholder navnene våre som de er, mens de minste får begge navnene. Jeg har tenkt lenge på dette, men syns egentlig denne løsningen deler familien vår enda mer i to.

Jeg ønsker meg veldig at vi skal føle oss samlet som familien "Brun Blå", selv om de to eldste heter bare Brun og bare Blå. Jeg er også litt redd for at mitt barn skal føle seg avvist av mannen min når han ikke vil hete det samme som barnet. Barnet skjønner godt hvorfor eldstemann ikke kan hete det samme, men jeg vet at så snart vi introduserer dette for barna, kommer mitt barn til å spørre hvorfor mannen min ikke vil hete det samme som oss (meg og mitt barn).

Jeg syns dette er fryktelig vanskelig, og syns vel også at mannen min er utrolig sta (men han syns vel det samme om meg...). Finnes det noen løsning?

Alle forslag tas imot med stor takk! Er det forresten noen som vet hva loven sier om dette? Mannen min står ikke tilbake for å endre navn på de to minste hvis han kan det...

[Piper]

Dere er nå en familie, selv omd ere ikke har samme navn. I vår familie heter min mann noe annet enn meg og mine barn, og det er fordi han har levd så lenge med sitt navn og syns det bare blir rart å bytte. Og dette klarer vi andre å forstå godt. Det er jo ikke navnet som binder en sammen som familie, selv om jeg på en måte forstår hva du mener.

På den andre siden vil nå jeg si at ditt barn blir mer utenfor, om dere andre tar hans etternavn. For ditt navn blir jo da bare et mellomnavn, som igjen ikke er etternavn. Og ditt barn fra før av vil jo da være den eneste som faktisk ikke har samme etternavn som dere andre, noe jeg mener er mer ekskluderende.

Derfor ville jeg valgt å beholde navnet mitt, og hatt det som mellomnavn på fellesbarna.

[AnonymBruker]

La det være som det er, du kan ikkje tvinge mannen din til å bytte navn og det blir bare tåpelig om det kun er de yngste som skal bytte navn.

[Mann_30]

Altså, hva er det du sier nå.

Dere har ett barn hver fra før av. Og dere har to barn sammen.

Dette er fire barn såfremt jeg kan telle.

Av disse har tre barn _ditt_ etternavn?

Hvorfor har de to barna dere fikk sammen ikke hans etternavn, men heller ditt?

..og så klager du på at han ikke skal skifte navn sjøl, når du ikke ser ut til å ha tatt mye hensyn ift. de to barna dere fikk sammen.. ? Du kunne jo fint ha gitt de hans navn når de ble født.

Nei vet du hva, jeg synes det høres ut som du lager mye trøbbel utav ingenting, og er vanskelig å ha med å gjøre.

[Gjest imli]

Altså, fellesungane + ditt særkullsbarn har ditt etternamn, men han nektar dei å ha ditt etternamn som mellomnamn og hans som etternamn?

:klø:

[Gjest BabyBlue]

Foreldrene mine er gift, men vi har mammas etternavn siden pappas er altfor vanlig! : p Mamma ville at vi skulle ha et unikt familienavn osv... Pappa har ikke et problem med det.

Er det ikke mulig å ha begge etternavnene eller noe slikt...? Hvis det er en så big deal.

[Gjest TS]

Altså, hva er det du sier nå.

Dere har ett barn hver fra før av. Og dere har to barn sammen.

Dette er fire barn såfremt jeg kan telle.

Av disse har tre barn _ditt_ etternavn?

Hvorfor har de to barna dere fikk sammen ikke hans etternavn, men heller ditt?

..og så klager du på at han ikke skal skifte navn sjøl, når du ikke ser ut til å ha tatt mye hensyn ift. de to barna dere fikk sammen.. ? Du kunne jo fint ha gitt de hans navn når de ble født.

Nei vet du hva, jeg synes det høres ut som du lager mye trøbbel utav ingenting, og er vanskelig å ha med å gjøre.

Jeg vil gjerne møtes på midten på et eller annet vis, og jeg er vanskelig å ha med å gjøre?

Vi ble ikke enige da fellesbarna ble født, så da fikk de mitt navn, det er av samme grunn at mitt særkullsbarn også har mitt. Jeg er ikke sikker på hvordan det er nå, men da jeg fikk min første, var loven slik at hvis foreldrene ikke ble enige, så fikk barnet morens navn. Jeg visste at hvis jeg gikk med på å gi dem farens navn, ville det aldri bli på tale å endre noe på det, mens jeg visste med meg selv at jeg gjerne kunne kompromisse.

Altså, fellesungane + ditt særkullsbarn har ditt etternamn, men han nektar dei å ha ditt etternamn som mellomnamn og hans som etternamn?

:klø:

Det er jeg som gjerne vil prøve å få til et slags "familienavn" ved at så mange som mulig av oss (vi får jo ikke gjort noe med de to eldste) har samme navn, samtidig som de to eldste føler at de også hører til familien.

Foreldrene mine er gift, men vi har mammas etternavn siden pappas er altfor vanlig! : p Mamma ville at vi skulle ha et unikt familienavn osv... Pappa har ikke et problem med det.

Er det ikke mulig å ha begge etternavnene eller noe slikt...? Hvis det er en så big deal.

Det er jo det jeg prøver å få til! Men han er ikke så opptatt av "familienavn", han vil bare at barna (og helst jeg) skal ha hans navn.

[Mann_30]

Vi ble ikke enige da fellesbarna ble født, så da fikk de mitt navn, det er av samme grunn at mitt særkullsbarn også har mitt.

Med andre ord var du sta og nektet å gi deg.

Samtidig klandrer du barnets far for at han var nøyaktig like sta som deg, slik at dere ikke ble enige.

Jeg synes du viser at du er mest opptatt av deg selv. Leit.

Jeg må bare berømme mannen din, som gidder å være sammen med deg, og tilsynelatende ikke er bitter, enda barna hans ikke har hans navn.

Jeg ville dumpa deg tvert.

Endret 5. september 2010 av Mann_30

[Gjest TS]

Med andre ord var du sta og nektet å gi deg.

Samtidig klandrer du barnets far for at han var nøyaktig like sta som deg, slik at dere ikke ble enige.

Jeg synes du viser at du er mest opptatt av deg selv. Leit.

Jeg må bare berømme mannen din, som gidder å være sammen med deg, og tilsynelatende ikke er bitter, enda barna hans ikke har hans navn.

Jeg ville dumpa deg tvert.

Wow, det var da voldsomt til bitterhet! Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg gidder å svare deg, men jeg gjør nå det, da...

Da barna skulle få navn var det ikke riktig så viktig for mannen min hva de het (jeg vet ikke hvorfor det har endret seg nå), så da foreslo jeg at de kunne ha mitt mot at det kunne endres/diskuteres senere. Han syntes det var greit (men måtte tenke seg om, ja), og jeg måtte hverken trumpe det igjennom eller være sta og nekte å gi meg.

Dette er ikke en krangel mellom mannen min og meg, men vi har foreløpig ikke klart å finne noen løsning. Begge syns den andre er sta og urimelig, men vi finner jo sikkert en løsning til slutt, forhåpentligvis uten at noen av oss føler seg overkjørt av den andre.

Jeg er fortsatt interessert i forslag og synspunkter fra andre. Det er lettere å ta det seriøst hvis det ikke drypper av bitterhet...

Er det noen som vet hva loven sier? Finner ikke noe i navneloven.

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som at du er urimelig.

Det er åpenbart veldig viktig for deg at "ditt" navn skal vinne frem.

Hvis man setter A opp mot B, hvorfor er A viktigere enn B?

Hvorfor er akkurat ditt valg viktigst?

Man må alltid stå for valg man tar. Du nevner jo selv bitterhet. Hva hvis din mann utvikler bitterhet?

[Gjest TS]

Jeg synes det høres ut som at du er urimelig.

Det er åpenbart veldig viktig for deg at "ditt" navn skal vinne frem.

Hvis man setter A opp mot B, hvorfor er A viktigere enn B?

Hvorfor er akkurat ditt valg viktigst?

Man må alltid stå for valg man tar. Du nevner jo selv bitterhet. Hva hvis din mann utvikler bitterhet?

Vær så snill å lese innleggene mine. Det er jeg som prøver å inngå kompromiss! Jeg sier jo at jeg godt kan ta min manns navn! Mitt navn er ikke viktigst, det viktigste for meg er at familien høres ut som vi hører sammen.

Er det bare meg, eller er det mange kranglefanter på KG i dag?? *oppgitt*

Er det noen som har noe konstruktivt å si?

[agenda]

Er det ikke greit at dere heter:

Pappa Blå

Mamma Brun evt Mamma Brun Blå

Barn Blå

Barn Brun

Barn Brun Blå

Barn Brun Blå

Min mann vil ikke ta mitt navn og jeg vil ikke ta hans. Vi signerer likevel alle kort o.l. med "hilsen familien Fugl Fisk", da det er det barnet heter (han er Fugl, jeg er Fisk). Det er viktigere for oss at barna heter det samme og har begges navn enn hva vi voksne finner på.

Vi ER jo familien Fugl Fisk uansett om vi voksne forandrer på noe eller ei. På samme måte er dere faktisk familien Brun Blå, dere er gift og har barn sammen og bor sammen.

At han ikke vil ta ditt navn er det ikke noe å gjøre noe med

[Gjest imli]

La meg sjå om eg forstår deg rett - fellesungane heiter pr i dag ditt etternamn og ikkje noko anna. Og han nektar å la dei få hans namn som etternamn og ditt som mellomnamn? :klø:

Medan du skriv i overskrifta at han vil at dei skal ha hans namn?

Endret 5. september 2010 av imli

[Mann_30]

imli, jeg tror problemet er at trådstarter vil at far skal ta hennes navn som mellomnavn også, og at det er det han ikke vil.

Det skjønner jeg egentlig veldig godt, da det er avmaskulinisering deluxe. Kan likesågodt be om å få ballene hans og legge de i håndveska "for safe keeping"..

[Orcinus]

Med andre ord var du sta og nektet å gi deg.

Samtidig klandrer du barnets far for at han var nøyaktig like sta som deg, slik at dere ikke ble enige.

Jeg synes du viser at du er mest opptatt av deg selv. Leit.

Jeg må bare berømme mannen din, som gidder å være sammen med deg, og tilsynelatende ikke er bitter, enda barna hans ikke har hans navn.

Jeg ville dumpa deg tvert.

:skratte:

[Gjest imli]

imli, jeg tror problemet er at trådstarter vil at far skal ta hennes navn som mellomnavn også, og at det er det han ikke vil.

Det skjønner jeg egentlig veldig godt, da det er avmaskulinisering deluxe. Kan likesågodt be om å få ballene hans og legge de i håndveska "for safe keeping"..

Men ho skriv jo "far vil at barna skal ha hans navn", for så og skrive at fellesbarna har hennar namn, og at far ikkje vil at dei skal ha hans?

[Mann_30]

Men ho skriv jo "far vil at barna skal ha hans navn", for så og skrive at fellesbarna har hennar namn, og at far ikkje vil at dei skal ha hans?

Da går du glipp av det hun sier:

"Min mann er veldig tradisjonell, og sier det er helt utelukket for ham å ta mitt navn som mellomnavn"

Betingelsen hennes for at barna skal få hans navn, er at han skal ta hennes navn som mellomnavn.

Ellers nekter hun dette navneskiftet.

Jeg synes det er ganske urimelig av henne, og for enhver mann vil dette føles som et forsøk på avmaskulinisering og underkuing.

Endret 5. september 2010 av Mann_30

[Apple-]

TS vil gjerne ta mannens mann, men han vil ikke ta hennes, allikevel syns de fleste her at hun er vanskelig... :klø:

Hvis kjønnene hadde vært byttet om her, ville noen sagt det samme?

[Orcinus]

Selv om jeg kan forstå at mannen din synes det er vanskelig å skulle hete noe annet enn det han alltid har gjort, så er det ikke mindre vanskleig for oss jenter.

Jeg er helt enig med ts, det beste hadde vært om alle het Brun Blå.

Ett mulig kompromis er det som vanligvis skjer når fru Brun møter Hr Blå og de får ett barn:

Gi alle barna navnet Brun Blå, og så beholder dere navnene deres selv.

"Alle" de andre barna som har to navn, altså mor og fars, bruker dette navnet over alt (der det er skrevet), mens i dagligtale er det jo fornavnene vi bruker.

At du blir den eneste som ikke heter Blå - og som jeg forstod var viktig for din mann - for være ett kompromiss.

Alt 1: Alle heter Brun Blå - også din mann

Alt 2: Alle barna heter Brun Blå, du heter Brun og han heter Blå (som er det vanligste i to-navnsfamilier i dag).

Og mann_30: hvis man blir avmaskulinisert av å legge til ett mellomnavn, så var det kanskje ikke så mye maskilinitet der i utgangspunktet?

[AnonymBruker]

Her var det mye greier synes jeg. Da mannen og jeg fikk barn fikk barnet kun fars etternavn for å gjøre det enkelt og tradisjonelt. Dvs - tradisjon i dag er gjerne to fornavn og to etternavn. Man blir jo helt svimmel av mindre...

Jeg ville nå lagt fokuset på litt annet enn navn og glemt det for en stund. Er neppe dette som skal til for at en familie skal føle seg sammensveiset...