Må man være hjemmeværende for å gi ungene en sunn oppvekst?

[AnonymBruker]

Det høres temmelig tragisk ut, spør du meg. Glad jeg vokste opp med en mor som elsket å være hjemme med ungene. Det betydde ikke at vi var noen mammadalter, vi var ute fra morgen til kveld, men jeg hadde et drømmehjem med en tilstedeværende mor som hadde tid til å snakke med oss når vi ville og ikke bare når det passet henne. Skikkelig hjemmelaget middag hver dag, sunne middager og aldri noe halvfabrikata. Saft og syltetøy ble laget hvert år og jeg husker enda den deilige smaken.

Det var stor forskjell på mor og far, og jeg fikk aldri den samme nærheten til far som var på jobb hver dag, kontra mor som var hjemme.

Synes dette oser av noen som har vokst opp i troen på tradisjonelle kjønnsmønstre, og som totalt mangler logistikk.

Jeg jobber fulltid og er alene med mine små nå på femte året. Men likevel får de hjemmelaget middag hver dag, halvfabrikata bruker vi aldri! Ungene er med for å plukke bær og sopp, grønnsaker og frukt hver høst - og de kan safte, sylte og forvelle.

Jeg er alltid til stede for ungene enten på mobil når jeg er på jobb eller hjemme. Vil de prate så gjør vi det. Ungene har fritt frem for å ta med venner hjem når de ønsker.

Vi spiser alltid frokost og middag sammen, så sant de ikke er hos venner.

Det eneste mine barn savner i hverdagen er en far som bryr seg. Men utfra det innlegget jeg reagerte på så er vel ikke far så farlig? Vel jeg mener mine barns savn skal tas på alvor, og det snakker vi mye om. Men jeg kan ikke forandre andre, bare gjøre hverdagen til mine barn så trygg og koselig jeg kan!

[Rødtoppen86]

Absolutt ikke, men det har jo selvfølgelig mye å si hva den enkelte gjør det til. Min oppfatning er ihvertfall at barn har bare godt av å være i barnehage og omgås andre barn. De lærer så utrolig mye som de ikke gjør hjemme hvis mor og far ikke veldig flinke.

Ofte ser jeg at barn som har vært lenge hjemme er livredde for alt og alle. De er så knyttet til foreldrene at alt er skummelt, men det gjelder langt fra alle. Det er jo alltid unntak, men at man må være hjemme for at barna skal ha en sunn oppvekst er bare tull.

Det er hva man gjør det til.

[Gjest been there]

Det er forskjell på hjemmeværende mødre også, og min hjemmeværende mor var ikke der for oss. Greit nok at vi fikk hjemmelaget mat, det får også mine barn. Hjemmesyltet saft og syltetøy og hjemmebakst får de også, akkurat som jeg. Jeg var også ute og lekte for det meste, det var også mine barn da de var mindre. Mine barn ble lest for, de kan snakke med meg for jeg har tid og det hadde ikke min hjemmeværende mor, de får ha med venner hjem, det fikk ikke jeg for da ble det så rotete. Og det var ikke alt hun var komfortabel med å snakke om heller, men alt fungerte så lenge jeg var lydig.

Så jeg tror det kommer mer an på hvordan mor er enten hun er hjemmeværende eller utearbeidende, alle har ikke tidsklemme fordi de jobber ute og alle er ikke superkjærlige og omsorgsfulle fordi om de er hjemmeværende. Alt har med personligheten å gjøre, også her.

[Que]

Selvfølgelig er det ikke gitt at barn av hjemmeværende mødre har enn sunnere oppvekst. Det er helt individuelt... Og hva gjør det vel om man serverer posepasta eller frossenpizza en dag innimellom?? Eller at man ikke plukker bær, sylter og safter osv?

Da tror jeg at jeg kommer til å bli en elendig mor for gutten min i hvert fall...

[Gjest Dainty]

Jeg vil bare påpeke at det å ha en hjemmeværende mor i dag, gjerne er helt annerledes enn hva det var før i tiden. Dengang var husmorrollen en fulltidsjobb, da man ikke hadde moderne hjelpemidler som minimaliserte tiden man brukte på husarbeid. Dermed ble barna gjerne sendt ut for å leke med de andre i nabolaget, og tilbragte ikke så mye tid sammen med mor allikevel.

Det er sikkert generaliserende, men jeg ser for meg at en hjemmeværende mor i dag (og da tenker jeg ikke på mødre som jobber hjemmefra etc) kan bli for mye av det gode, nettopp fordi hun har så mye tid å bruke på barnet. Barn har godt av å bli gradvis mer selvstendige, sosialisere med andre barn, og få utfolde seg uten foreldrenes konstante overvåkning. Det er vel heller ikke så lett å sende barna ut for å leke på formiddagen heller, da de fleste andre jevnaldrende er i barnehage - det kan da vel ikke være så mange norske kvinner som forblir hjemmeværende etter endt permisjon?

[Gjest Serena]

Overhodet ikke. Virker ikke som om barn som har "hjemmeværende" mamma klarer seg bedre enn andre. Det er forskjellig på tid sammen med barnet = være i nærheten av barnet og tid sammen med barnet= kvalitetstid.

[AnonymBruker]

Jeg tror nok det kan være positivt på mange måter, men kanskje ikke sånn som ting er nå. Nå er nesten alle avhengige av å jobbe for å klare alt økonomisk. Mamma var hjemme med oss og det var veldig mange andre mødre også. Det var alltid noen der når jeg kom fra skolen. Siden så mange var hjemmeværende, var det unger i gatene og noen å leke med. Veldig få var i barnehagen.

Hun hadde handlet og gjort all husarbeid. Da hadde hun tid til oss uten å stresse. Det er nok mange som klarer dette nå også, men det er klart at det er enklere hvis man er hjemme hele tiden.