Jeg kommer ikke videre

[AnonymBruker]

For snart 2 år siden gikk kjæresten min fra meg, det var forhold som avstand over en periode og misforstålelser som gjorde det.

Vi er begge voksne, han er 33 og jeg er straks 30.

Jeg har en datter med en mann fra før av, og dette var ikke noe problem i forholdet mitt til denne mannen.

Men problemene startet da forholdet tok slutt. Jeg reagerte voldsomt, og fikk en kjærlighetssorg har overgått alt jeg har opplevd tidligere.

Nå etter snart 2 år tenker jeg på han hver dag, gråter hver dag fordi jeg savner han.

Jeg klarer ikke gå videre. Han var den rette for meg, på alle måter. Men jeg var tydeligvis ikke den rette for han.

Hva gjør jeg videre? Hvordan kommer jeg over dette? Hvordan godtar jeg at DEN rette ikke var den rette for meg?

Han har fått ny kjæreste, men jeg klarer ikke gi han opp inni hjertet mitt....

[AnonymBruker]

Må få legge til at vi ikke har kontakt.

TS.

[Gjest gjest]

jeg vet akkurat hvordan du har det, bare at jeg har hatt kontakt med ex-en min,

vi har møttes og drukket kaffe sammen, snakka mye,

jeg savner han så det svir, han har dame, men er utro mot henne, lyver til henne, og er en dårlig kjæreste,

så jeg forstår ikke hvorfor jeg savner han, men gjør det bare.....

[AnonymBruker]

Få deg nye elskere, det gjør at man blir distrahert for en stund i alle fall. Pass på å ha noen å snakke ut med om dette, stenger man det inne har følelsene verre for å forsvinne.

Det tok meg nesten 6 år å glemme eksen fullstendig. Hadde flere forhold innimellom dette, men han lå alltid der og det var vanskelig for meg. Men litt etter litt slapp tankene om han taket og det er veldig deilig nå. Har funnet mannen i mitt liv, men jeg stoler ikke 100% på noen igjen.

[Cata]

2 år og gråter fremdeles? Da tror jeg jeg vil foreslå en tur til legen, for da kan sorgen rett og slett ha gått over i depresjon. Hos meg gjorde den det, og jeg endte som "legemat" etter bare 6-7 måneder.

Etter 2,5 år følte jeg meg betydelig bedre og livet begynte å føles "verdt å leve" igjen. Etter ca. 4 år følte jeg at jeg var tilbake til normalen og hadde det kanskje enda litt bedre enn jeg hadde det før eksen i det hele tatt kom på banen. Jeg har fremdeles ikke glemt eksen, men jeg har klart å parkere ham der han nå hører hjemme - i fortiden.

Tiden er din beste hjelper, men det kan ta laaaaaaang tid, men ettersom du reagerer så sterkt at det ender med jevnlige gråteanfall enda, så tror jeg kanskje et legebesøk kunne være lurt.

[AnonymBruker]

Jeg går hos psykolog fast hver uke. Har gjort det siden 1 1/2 år siden. Men kommer meg ikke over han.... Han står for meg fortsatt som den rette. Jeg klarer ikke legge han bak meg.

Jeg har forsøkt date andre menn, ha et seksuelt forhold til en annen...men jeg klarer bare tenke på han. Og en gang etter sex måtte jeg rett på toalettet og gråte fordi jeg ikke klarte tanken på at det aldri skulle bli meg og x`en....

Jeg er sosial av meg, jeg er med venner, har hobbyer...så jeg burde jo ha kommet meg videre...

TS.

[Gjest mann 33]

Stakkars deg, føler så med deg. Det er så vondt å bære på gammel kjærlighet.

Tungt å akseptere at noen ikke vil ha en og at man ikke føler seg god nok for den man egentlig vil ha. Ingen er helt like heller. Alle har noe unikt i seg som man liker. Jeg tror i det øyeblikket man blir dumpet og avist så blir man bare enda mer tiltrekt av den personen. Akkurat som man vil bevise at man er god nok, bedre en den nye og kan elske og sette pris på den man elsker mer enn noen andre kan. Man ønsker seg en mulighet til å rette seg opp. Jeg vet ikke, men tror på en måte man blir litt lurt når man blir avist, sånn iforhold til følelsene for den personen, man tror den personen er magisk og kun den rette. Han var nok en bra mann, og fint var jo det. Du delte jo livet ditt med han en periode og det føltes riktig. Det beviser at du har fine anntener til å finne den rette for deg. Okai, sånn er du. Du også har noe unikt, noe som bare du har, ingen andre. Du er spesiel og magisk og har ett elskede hjerte. Men du er brent og føler at ingen andre klarer helt å nå opp til han du vil ha. Det merkligste er jo at for andre så er han bare en helt vanlig gutt. Den nye dama hans ser kanskje noe annet som er bra med han som passer henne, fori vi alle er ulike. Alle vil bli elsket av den personen man vil ha, men det tror jeg har noe med at den personen blir så mye mer spennende enn den faktisk egentlig er.

Han er bare en helt vanlig gutt blant milliarder av andre gutter, med helt mennskelige egenskaper. Noen dårlige og noen bra som alle andre. Og han velger å ikke elske deg, desverre for deg føler du. Men trenger du han da? En som ikke ser det spesielle i deg, en som ikke finner deg inntresang nok. En som ikke kan se deg inn i øynene å si at han elsker deg og virkelig mene det. Selv om følelsene dine trekker imot han, så vet du at en slik mann vil ikke du ha.

Slipp løs følelsene dine for han på papir, det hjelper.

Dette er i en periode av livet ditt, ikke noe for alltid, tro det eller ei. En dag møter du han rette for deg, da er alt dette minner som du har vokst på.