Jeg mobbet en utviklingshemmet.

[Gjest Skamfull.]

Det skjedde på åttitallet.Midten av åttitallet.Hun var i femtiårsalderen og sto hver eneste dag alene på den lokale busstasjonen uten noen form for bistandsperson.Hun kjørte med bussen fram og tilbake til bussstasjonen hele tiden ,likte å se på landskapet utenfor kanskje? Jeg vet ikke,kjente henne ikke.Hun var kanskje 4 år mentalt.Mange barn og ungdommer elsket å plage henne sånn at hun skrek og viftet rundt med veska si.Var allikevel aldri noen som kom til skade.Hele byen visste hvem hun var.Jeg var en av de verste, jeg var elleve- tolv år og plagde henne til hun brøt sammen og gråt "mamma".Jeg skrøt av det etterpå.Moren var død ,hun bodde hos søsteren tror jeg ifølge ryktene.Hun havnet på gamlehjem for mange år siden og døde for noen år siden.

Går det ann å be om tilgivelse til en avdød? Jeg tror ikke at vi opphører å eksistere etter døden.Hadde jeg kunnet valgt på nytt skulle jeg ha kjøpt noe godt å spise til henne og gitt henne en klem.Jeg er kristen og håper at hun er den fullendte versonen av seg selv i dag,med en flott skikkelse og en frisk hjerne.

[AnonymBruker]

Går det ann å be om tilgivelse til en avdød? Jeg tror ikke at vi opphører å eksistere etter døden.Hadde jeg kunnet valgt på nytt skulle jeg ha kjøpt noe godt å spise til henne og gitt henne en klem.Jeg er kristen og håper at hun er den fullendte versonen av seg selv i dag,med en flott skikkelse og en frisk hjerne.

Ja, det tror jeg at man kan. Be om tilgivelse. Fortell henne det du skriver her, og la henne tilgi deg.

Og så må du tilgi deg selv.

Kanskje var du en bøllete unge, men du høres ut som en sunn og oppegående voksen med gode verdier.

[AnonymBruker]

Unnskyld meg din jævla kødd, jeg får helt vondt i hjertet av det du skriver. Mobbet henne til hun brøt sammen og gråt etter den avdøde moren sin? Fyyyyyyyyy f&/= håper du skammer deg, DYPT OG JÆVLIG!!

[Gjest skamfull]

Takk.Håper hun sitter å leser dette ifra et sted som er fint og hvor hun har det bra.

[Gjest skamfull]

Unnskyld meg din jævla kødd, jeg får helt vondt i hjertet av det du skriver. Mobbet henne til hun brøt sammen og gråt etter den avdøde moren sin? Fyyyyyyyyy f&/= håper du skammer deg, DYPT OG JÆVLIG!!

Er nettopp det jeg gjør.

[AnonymBruker]

Unnskyld meg din jævla kødd, jeg får helt vondt i hjertet av det du skriver. Mobbet henne til hun brøt sammen og gråt etter den avdøde moren sin? Fyyyyyyyyy f&/= håper du skammer deg, DYPT OG JÆVLIG!!

Hvilken nytte har det å skrive dette innlegget her? TS skammer seg åpenbart, ellers vill ehun ikke ha ønsket å be vedkommende om unnskyldning.

Og til spørsmålet ditt, TS: Nei, man kan ikke be en avdød persom om unnskyldning. Personen er død, og det er ingen kontakt mellom de døde og de levende. Du er kristen, så be Gud om unnskyldning. Det er forbud i Bibelen mot å forsøke å kontakte avdøde, så jeg ville ikke ta sjansen på å forsøke å kontakte denne kvinnen om jeg var deg.

Bare sånn for å avspore enda mer her, har jeg lest om mennesker som har kontaktet det de trodde var avdøde slektninger/venner, men senere viste det seg at det var demoner som ga seg ut for å være den avdøde. Jeg bare sier det så du ikke skal bli fristet til å prøve diverse godsaker som ouijabrett f.eks.

Skriv et brev til kvinnen, og fortell henne at du er lei deg. Hun kan ikke lese brevet, men det blir lettere for din egen del. Så brenner du brevet, og ser at det går opp i røyk. Prøv å kvitte deg med byrden du bærer på, prøv å tilgi deg selv. Du var en drittunge, men du har heldigvis lært av dine feil, og du er nå en oppegående voksen med gode verdier.

[Gjest skamfull]

Jeg kan kanskje be Gud om å formidle det til henne.

[AnonymBruker]

Det er jeg som kalte deg en forbanna kødd. Unnskyld, jeg ble bare så utrolig sint og trist. Jeg kan bare forestille meg hva den kvinnen følte. Jeg ser du er angrende, og virkelig mener det. Tro meg.. Hun er der ute et sted, ser at du ber om unnskyldning og mener det av hele din sjel. Gud har nok videremidlet for lenge siden. Du er nok tilgitt av henne. Dere ses i Himmelen.

[Gjest skamfull]

Det er jeg som kalte deg en forbanna kødd. Unnskyld, jeg ble bare så utrolig sint og trist. Jeg kan bare forestille meg hva den kvinnen følte. Jeg ser du er angrende, og virkelig mener det. Tro meg.. Hun er der ute et sted, ser at du ber om unnskyldning og mener det av hele din sjel. Gud har nok videremidlet for lenge siden. Du er nok tilgitt av henne. Dere ses i Himmelen.

Skjønner godt at du syntes det var opprørende å lese om.Det er helt greit at du ble rasende på meg når du leste det.

[Meridian]

Ofte trenger man ikke å si noe. Det at du har endret deg og angrer eller har dårlig samvittighet holder lenge.

Ingen mennesker mener å være slemme innerst inne, men det skjer.

Historien din er fæl, men det er mange av de og jeg har hørt mye værre enn det du forteller.

Dessuten var du ung, og et barn, men du lærte jo noe av dette.

Du kan ikke endre på det som har skjedd, men man kan lære noe av det, det er jo derfor vi lever. Vi skal lære og erfare ting, det er jo en del av å være et menneske.

Hun er død, og har det godt, så syns du skal leve videre uten å ødelegge livet ditt med å ha dårlig samvitighet.

Syns det er et bra tegn når mennesker tenker på dumme ting de har gjort og angrer, det betyr bare at de er blitt et bedre menneske

[guttemann]

Du kan evt. bli katolikk, og så kan presten gi deg tilgivelse for en Ave Maria eller fire. Donér litt penger og, så kommer du fortere gjennom skjærsilden.

Det eneste du kan gjøre for å få det bedre, er å tilgi deg selv - det er det nok ingen andre som kan gjøre for deg. Ellers er det vel bare å innse at du har gjort en grusom ting i livet ditt, som de aller fleste andre. Å ha vært ond i den alderen er du ikke akkurat alene om.

[Gjest gjest]

Går det ann å be om tilgivelse til en avdød? Jeg tror ikke at vi opphører å eksistere etter døden.Hadde jeg kunnet valgt på nytt skulle jeg ha kjøpt noe godt å spise til henne og gitt henne en klem.Jeg er kristen og håper at hun er den fullendte versonen av seg selv i dag,med en flott skikkelse og en frisk hjerne.

Hvis du selv er kristen og tenker deg en tilværelse etter døden der man er fullkommen og "befridd" for alt som var byrder i det jordiske livet, og tror at denne damen er der.

Da kan du ta utgangspunkt i at hun der i Himmelen, i sin "fullkomne tilstand", forstår at du var et barn som mobbet ut av uforstand.

Teologien forklarer det som at man etter oppstandelsen ikke er som et "jordisk menneske", og at de som er oppstått fra døden ikke forholder seg til hverandre sånn som her på jorden.

Imidlertid så er det også en forståelse at at de som er døde ikke er bevisste vesner, men at de hviler ubevisst i varetekt hos Gud til Jesus kommer tilbake og det blir en ny himmel og en ny jord.

Derfor kan du ikke snakke med henne eller formidle noe til henne før etter oppstandelsen.

Derfor kan vi heller ikke ha kontakt med de døde her på jorden.

Vi skal møtes igjen etter oppstandelsen og da vil vi forholde oss annerledes.

Møter du henne der så vil hun forstå at du har lært og forstått at det du gjorde var galt.

Og hun vil ikke bære nag til deg der. Det som er viktig da vil nemlig være at du har forstått alvoret.

Ber du Gud om tilgivelse, så vil du bli tilgitt.

Derfor tror jeg du skal be til Gud om dette som du tenker på, og "fortelle" at du forstår at dette var galt. Han vil forstå at du angrer, og du vil bli tilgitt dersom du ber om tilgivlese.

Hvis det gjør det lettere kan du kanskje be Gud om å få møte henne i Himmelen etter oppstandelsen og få klarhet i at det ikke lenger er noe vondt mellom dere, men at hun forstår at du har forstått, sånn at dere ikke er "uvenner" der.

Hun som fullkommen vil forstå at du ikke lenger er det barnet som mobbet, men at du har lært og at du ønkser du hadde gjort gode ting for henne i stedet den gangen

Advarselen om å kontakte de døde er ikke et "forbud" men en hjelp for oss, så vi ikke blir fortapt i å oppsøke destruktive krefter.

Sender deg gode tanker og håper du klarer å legge dette bak deg og stole på at hun ikke vil bære nag til deg i himmelrike, når du angrer her på jorden

Hilsen en teologistudent

[Gjest gjest#12]

Du kan evt. bli katolikk, og så kan presten gi deg tilgivelse for en Ave Maria eller fire. Donér litt penger og, så kommer du fortere gjennom skjærsilden.

Det eneste du kan gjøre for å få det bedre, er å tilgi deg selv - det er det nok ingen andre som kan gjøre for deg. Ellers er det vel bare å innse at du har gjort en grusom ting i livet ditt, som de aller fleste andre. Å ha vært ond i den alderen er du ikke akkurat alene om.

Er man katolikk, så har man en forståelse av at man kan tenne lys og be for alle synder, begått av mennesker i fortid, nåtid og framtid, og be om forbønn så alle mennesker kan kommer fortere gjennom skjærsilden. Man kan også be helgener om å gå i forbønn til Herren.

Betaling av penger vil ikke bety så mye med mindre det gis til formål som skal hjelpe andre mennesker, og gjøres ut av oppriktig omsorg for dem det gjelder.

Å kalle noen ond skal man være forsiktig med. De aller fleste som mobber gjør det ut av uforstand, usikkerhet og et behov for å føle seg sterkere selv. Det har ikke noe med å være ond å gjøre, selv om det kan være svært hensynsløst mot den det gjelder.

Det handler vel mer om å være utilstrekkelig enn å være ond,( med mindre man er en gjennomtenkt, kalkulerende sadist...)

[AnonymBruker]

Alle har rett til å tro det de vil. Jeg er selv troene på en eller annen måte, men jeg tror ikke man kan be om tilgivelse, men at man faktisk må gjøre noe for det.

Å bare tro på Gud holder liksom ikke tror nå jeg. Men heller det å gjøre gode gjerninger, uavhengig om man tror eller ikke eller hva man tror. Det er det som teller. Men, det er jo bare hva jeg tror.

Og faktisk så tror jeg også at du kansje vil få det bedre med å gjøre gode gjerninger.

Synes egentlig det er helt forferdelig å lese denne historien, men synes det er så utrolig bra at du angrer og mest sansynlig har forandret deg.

[AnonymBruker]

En veldig viktig ting du kan gjøre er å lære dine barn at det er greit å være annerledes, og at man ikke skal være slem med noen selv om de er "rare" eller om andre gjør det.

Benytt lærdommen din til å hjelpe kommende generasjon med å ikke gjøre den samme feilen selv

[AnonymBruker]

Tror det første du må gjøre er å tilgi deg selv. Det trenger du. Trist å lese dette forresten.

[Gjest Helene_Mari]

Dette er virkelig noe av det verste jeg har lest. Når man er 12 år så burde man virkelig vite bedre. Å mobbe en utviklingshemmet til de begynner å gråte etter sin døde mamma, det er helt.. jeg har ikke ord. Det er litt for sent å be om unnskyldning nå, hun er ikke her lengre. Pesonlig så syns jeg du hadde hatt godt av å leve med skyldsfølelsen ut livet, det fortjener du.

Jeg håper også at du vil lære dine barn at det er greit å være annerledes så de ikke går i dine fotspor

[Gjest navnelapp]

Har du barn trur eg det beste du kan gjere er er fortelje barna dine om det, og forklare korleis det gjer at du føler deg no. Det vil kunne gje dei perspektiv på det å mobbe andre, svakare personar, og korleis det følest etterpå.

[AnonymBruker]

11-12 år liksom...unger sier masse dumt og tøyer grenser hele tiden, og det er foreldrenes ansvar å si hva som er galt, ellers kommer de bare til å ta det helt ut fordi de ikke har lært bedre.

[guttemann]

Å kalle noen ond skal man være forsiktig med. De aller fleste som mobber gjør det ut av uforstand, usikkerhet og et behov for å føle seg sterkere selv.

Å gjøre det er jo direkte ondt. De aller fleste har gjort noe ondt i barndommen, noe som kan skje skyldes at mange barn er noen onde, egoistiske jævler. Det spørs kanskje litt hva slags forhold man har til ordet "ond", i mitt hode er det ikke noe ovrtroisk ved det, og det er ikke en varig egenskap. Derfor synes jeg det går greit å bruke det om et barn som oppfører seg "ondt", selv om vedkommende vokser opp til å bli et greit menneske.

Men mange vil vel synes at det er for sterkt å bruk om barn fordi de oppfører seg som onde egoistiske drittsekker.. I og med at det er såpass normalt å være det også, bør man kanskje forbeholde det til de verste tilfellene.

Betalingen var et lite stikk til hele den idiotiske religionsbiten - tidligere trodde man det hjalp og.

Det hun trenger er ikke tilgivlese fra noen "gud", det er å klare å tilgi seg selv, eller akseptere at hun har gjort noe galt, som mange andre, og komme seg videre.