Føler meg så alene om barnas hverdag

[Gjest Gjest]

Hei

jeg er skilt fra mine to barns far. Han er psykisk syk, og kan derfor bare ha begrenset samvær.

De er i grunnskolealder. Nå føler jeg meg veldig sliten. Det er MYE å følge opp mht skolearbeid, aktiviteter etc. Vi har også flyttet, og de sliter med å finne seg kamerater. Jeg har i tillegg en ganske krevende jobb.

Jeg føler meg rett og slett veldig alene om ansvaret. Og jeg blir så sliten. Får så lite tid til meg selv. Ingen tid til trening eller venninner, jeg ser med gru frem mot høsten....

Hjelp?

[*Mocca*]

Det er jo mulig å kontakte familievernkontoret evt. barnevernet.

Da er det også mulig å få hjelp i hverdagen, hjelp til avlastning osv.

[AnonymBruker]

Hei

jeg er skilt fra mine to barns far. Han er psykisk syk, og kan derfor bare ha begrenset samvær.

De er i grunnskolealder. Nå føler jeg meg veldig sliten. Det er MYE å følge opp mht skolearbeid, aktiviteter etc. Vi har også flyttet, og de sliter med å finne seg kamerater. Jeg har i tillegg en ganske krevende jobb.

Jeg føler meg rett og slett veldig alene om ansvaret. Og jeg blir så sliten. Får så lite tid til meg selv. Ingen tid til trening eller venninner, jeg ser med gru frem mot høsten....

Hjelp?

Hørtes ut som min mor da jeg var liten. 5 søsken! Pappa ble rusmisbruker og vi måtte

flytte fra bondeland til by i grunnskolealder. Det var ikke så enkelt å få venner der heller, "byungene" var helt anderledes enn våre gamle venner.

Mamma hadde også en krevende jobb, med mye reising. Jeg var eldst og hadde 4 søsken å "passe på" på skolen og sitte barnevakt for hjemme. Det var mye baluba, de årene har jeg egentlig fortrengt ganske godt. Av og til tok mamma oss med til pappa, for alle vi ville til pappa. Selv om vi godt viste at han kanskje var kjempe full, så ville vi alltid til pappa. Der bodde vennene våre, og alle vi hadde vokst opp med.

Etter noen år flyttet vi tilbake til hjemplassen med mamma, ikke til pappa, men hun kjøpte et annet hus ganske nært. Han var sluttet å drikke så mye da.

Så det endte godt.

Men poenget er. Om barna des ikke trives så bør du kanskje flytte tilbake. Ikke til faren, men dit hvor barna dine har sine gamle venner. Det kommer nok til å bli mye enklere for deg å om barna trives. Men så enkelt er det kanskje ikke..

Ellers kan du prøve å ta kontakt med barnevernet, men jeg har ikke så stor tro på dem per dags dato.