Forvirret

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt en føljetong gående en god stund. Storyen er denne: Gutt og jente har en fantastisk kveld sammen.

Deretter: Mange forviklinger.

Gutt og jente møtes stadig i sosiale sammenhenger, og det veksles mellom dype samtaler, klining og drama. Etter mye drama og forviklinger sier jente til gutt at det er nok og at vennskap er eneste alternativ.

Gutt vet at jente har sterke følelser for han.

Gutt ringer nå jente minst én gang om dagen, for å prate og å spørre om jobbrelaterte ting og kontakten er tettere enn noen gang. Telefonsamtalene kan vare i alt fra noen minutter til flere timer.

Det var i korte trekk historien. Så litt om denne gutten: Han er ekstremt smooth talker, og kan prate seg ut av omtrent hva som helst. Han har rykte på seg for å være player, og sier rett ut at han trenger mange bekreftelser. Han har mange kvinnelige bekjentskaper, og legger ikke skjul på sin flørting. Jeg har formidlet at jeg ikke gidder å være ei av mange, hvorpå han responderer med at jeg må skjønne at jeg er spesiell for han. I fylla kommer også ting som at det er skummelt å like noen for godt.

Jeg vet at det ligger ting i hans barndom som kan forklare hans motvilje mot å stole på kvinner. Han har hatt flere lange forhold, og sier veldig tydelig at neste gang han involverer seg skal det være for resten livet.

Samtidig har han mye å tjene i jobbsammenheng på å ha god kontakt. Og jeg har det samme, så vi må uansett forholde oss til hverande.

Jeg har lenge tenkt at han kynisk forsøker å utnytte følelsene mine kun for å oppnå fordeler i jobbsammenheng. Men utviklingen i det siste gjør at jeg nå stusser litt. Han har lenge hatt en ekstremt flørtete tone med ei god venninne av meg. Etter jeg ga beskjed om at jeg ikke gidder å være ei av mange har han blitt pinlig nøyaktig i måten han prater med henne. Flørtingen er totalt borte. Han er også blitt mye mer personlig i måten han prater til meg på.

Så nå er jeg forvirret i øverste potens igjen. Jeg er ekstremt tiltrukket av han, men orker ikke mer drama. Jeg setter stor pris på alle tolkningsforslag og innspill. For ordens skyld, vi er begge i slutten av 30-årene.

[Gjest Gjest]

Du sier han går for å være player. Bare det ville fått meg til å utelukke han som kjærestemateriale. Du kan fortsatt småflørte med han på telefon og når dere støter på hverandre, men begrense det til å være muntlig. Så kan dere fortsette å være venner. Og du finner deg en annen kjæreste etter hvert.

[Gjest Gjest]

Takk for klokt råd. Jeg tviler også på at han er kjærestemateriale og at han hadde vært i stand til å gi meg nok trygghet. Utfordringen min er hvordan jeg skal klare å komme over han samtidig som jeg har så tett kontakt med han.

Det er forresten snodig, at det går an å se alle de negative sidene med en person og likevel være håpløst forelsket.

[AnonymBruker]

Kanskje er jeg utrolig naiv her , men det ser jo ut som om han prøver her...

Men ang den bagasjen han bærer på fra barndommen , så vet jeg ikke om jeg hadde giddet. Nå vet jo ikke jeg hva det handler om . Var nettopp sammens en med vond baggasje , greit nok det , men det funket ikke helt for meg.

[Gjest katt]

Jeg har hatt en føljetong gående en god stund. Storyen er denne: Gutt og jente har en fantastisk kveld sammen.

Deretter: Mange forviklinger.

Gutt og jente møtes stadig i sosiale sammenhenger, og det veksles mellom dype samtaler, klining og drama. Etter mye drama og forviklinger sier jente til gutt at det er nok og at vennskap er eneste alternativ.

Gutt vet at jente har sterke følelser for han.

Gutt ringer nå jente minst én gang om dagen, for å prate og å spørre om jobbrelaterte ting og kontakten er tettere enn noen gang. Telefonsamtalene kan vare i alt fra noen minutter til flere timer.

Det var i korte trekk historien. Så litt om denne gutten: Han er ekstremt smooth talker, og kan prate seg ut av omtrent hva som helst. Han har rykte på seg for å være player, og sier rett ut at han trenger mange bekreftelser. Han har mange kvinnelige bekjentskaper, og legger ikke skjul på sin flørting. Jeg har formidlet at jeg ikke gidder å være ei av mange, hvorpå han responderer med at jeg må skjønne at jeg er spesiell for han. I fylla kommer også ting som at det er skummelt å like noen for godt.

Jeg vet at det ligger ting i hans barndom som kan forklare hans motvilje mot å stole på kvinner. Han har hatt flere lange forhold, og sier veldig tydelig at neste gang han involverer seg skal det være for resten livet.

Samtidig har han mye å tjene i jobbsammenheng på å ha god kontakt. Og jeg har det samme, så vi må uansett forholde oss til hverande.

Jeg har lenge tenkt at han kynisk forsøker å utnytte følelsene mine kun for å oppnå fordeler i jobbsammenheng. Men utviklingen i det siste gjør at jeg nå stusser litt. Han har lenge hatt en ekstremt flørtete tone med ei god venninne av meg. Etter jeg ga beskjed om at jeg ikke gidder å være ei av mange har han blitt pinlig nøyaktig i måten han prater med henne. Flørtingen er totalt borte. Han er også blitt mye mer personlig i måten han prater til meg på.

Så nå er jeg forvirret i øverste potens igjen. Jeg er ekstremt tiltrukket av han, men orker ikke mer drama. Jeg setter stor pris på alle tolkningsforslag og innspill. For ordens skyld, vi er begge i slutten av 30-årene.

[Gjest katt]

Det er en fordel at dere har så tett kontakt som dere har. Jo lengre kjenner du ham jo bedre forstår du etterhvert hans negative sider . Jo lengre du kjenner ham jo mer forstår du hans holdning til deg. Alle di småtingene du beskrev som liksom teeler i fordel til du er spesiell for ham, er fortsatt bare en lek. Etterhvert tida går og han ikke gjør noe drastisk for å bevise at du er the one for ham, forstår endelig du og at du er ikke det, og historien dør av seg selv. Bare vær tålmodig. Alt går over, det også.

[Gjest Gjest]

AnonymBruker: Takk for innspill. Jeg føler også at han prøver på et eller annet. Jeg er bare så usikker på hva han prøver på. Jeg vet at han liker meg godt, men jeg vet også at han er ekstremt bevisst på å pleie personer som kan være til hjelp for han. Når det kommer til bagasje har vi omtrent samme bakgrunn, det er derfor jeg klarer å skjønne hvordan han tenker.

Katt: Takk for at du minnet meg på at det må mer enn småtegn til når det er snakk om "the one". Jeg håper du har rett. Så langt har det gått nesten ett år. Jeg har aldri opplevd lignende kjemi og fysisk tiltrekning. Men jeg ser jo at kjemi og fysisk tiltrekning ikke nøedvendigvis trenger å være sunt.

[Gjest katt]

AnonymBruker: Takk for innspill. Jeg føler også at han prøver på et eller annet. Jeg er bare så usikker på hva han prøver på. Jeg vet at han liker meg godt, men jeg vet også at han er ekstremt bevisst på å pleie personer som kan være til hjelp for han. Når det kommer til bagasje har vi omtrent samme bakgrunn, det er derfor jeg klarer å skjønne hvordan han tenker.

Katt: Takk for at du minnet meg på at det må mer enn småtegn til når det er snakk om "the one". Jeg håper du har rett. Så langt har det gått nesten ett år. Jeg har aldri opplevd lignende kjemi og fysisk tiltrekning. Men jeg ser jo at kjemi og fysisk tiltrekning ikke nøedvendigvis trenger å være sunt.

har han spurt deg om at du kan bli hans kjæreste?

[AnonymBruker]

har han spurt deg om at du kan bli hans kjæreste?

Det er jo ikke sånn at man bare spør rett ut om man skal bli kjærester. Det er noe som kommer etterhvert, ikke sånn vil du bli sammen med meg nå- barneskoleopplegg ;p

[Gjest Gjest]

Takk for alle innspill. Det begynner å klarne i hodet mitt nå. Han har tidenes forpliktelsesangst, og holder hardnakket på sin singeltilværelse. Jeg vet at han liker meg veldig godt, og han er nok ganske forvirret selv også.

Det kan godt være at han vil endre seg i framtiden. Men det er på tide at jeg er snill med meg selv, slutter å tenke "men" og "hvis" og forholder meg til at hans behov for å være med meg ikke er sterkt nok til at han vil oppgi sin singeltilværelse.