Mista hunden vår for to dager siden

[Lillie]

Etter å ha rådført oss med dyrlegen, kom vi til den beslutning at vi måtte avlive vår kjære hund.

Vi har tenkt på det lenge, men kviet oss. Uansett, valget ble tatt onsdag, og torsdag ble han avlivet.

Utrolig hvor vondt det er! Jeg hadde forberedt meg på at det skulle bli ille, men hadde ikke ant at det skulle være slik det er nå. Hele familien sørger, og spesielt sønnen vår. For han føles det nok som om en bror er borte (han var enebarn i mange år, og da var det kun han og hunden). Jeg gruer meg til å komme hjem til huset hver gang jeg har vært ute, for jeg venter bare på at han skal komme løpende mot meg. Det er så stille i huset nå, en tomhet jeg ikke klarer å beskrive.

Regner med det blir lettere etter hvert, og at man må ta tida til hjelp...

Men ufattelig vondt er det...(og litt godt å få skrevet det ned)

[Betina]

Uff stakkars deg! Selvsagt er det tungt. Dyrene blir jo en del av familien, og når plutselig det ene medlemmet av familien er borte er det klart det blir stor sorg.

Husker en gang jeg var hos dyrlegen med min pus. Da kom det plutselig en mor og datter ut fra et rom. Deg gråt og gråt, og holdt rudt hverandre. Jeg kunne virkelig føle sorgen deres. Jeg visket inn i buret til pus: "Det er godt du er lite enda".

Håper du kommer deg snart. Men det er fullt lov å kjenne på sorgen så lenge den er der. Og ta godt vare på de gode minnene du hadde med hunden din, de er dyrebare

[Hinata]

Jeg mistet hunden som jeg vokste opp med rett før sommeren. Jeg har ikke bodd sammen med han de siste årene, og derfor gledet jeg meg til å komme hjem til sommeren og hilse på han, sånn gikk det nå ikke. De første dagene jeg var hjemme var det rart å stå opp og man forventet å se en hund ligge på gulvet. Vår hund fikk kreft, i tillegg til mange andre ting grunnet alderdom.

Det blir lettere etterhvert, det tar bare litt tid.

Sender over varme tanker til dere

[Independent_]

Uff. Jeg kan tenke meg til hvor tungt det må være for dere :/ Alle mine tanker går til dere i skrivende stund. Det er jo veldig trist å miste både dyr og andre mennesker man er glade i, men det gjelder å holde motet oppe likevel. Hunder har ikke like lange liv som oss mennesker, men bare tenk på at den tiden hunden har vært på jorden har den sikkert storkost seg sammen med dere Det kommer nok til å svi noen stunder til, men husk at døden er en like naturlig del av livet som fødselen.

[AnonymBruker]

Jeg mistet min gode gamle gutt for litt under et år siden. Han fikk slag på kvelden på bursdagen min, og kunne plutselig ikke gå eller engang stå og tisse. Det var en tirsdag, og senest søndagen før hadde hav vært på langtur i skogen og løpt rundt og kost seg. Han var gammel og hadde dårlig hørsel, men ellers frisk, så det hele kom veldig plutselig. Det gjorde ufattelig vondt, og jeg kjenner tårene komme nå mens jeg skriver dette, men alt i alt så vet jeg at han hadde et godt liv og jeg tar meg selv fremdeles i å snakke om han som om han enda lever.

Den hunden hadde vært min venn, min bror, og min psykolog i noen av de vanskeligste årene i mitt liv, og det kan jeg bare være evig takknemlig for. En av de tingene som hjalp meg veldig da jeg mistet han var å snakke med familien, minnes alle de tullete tingene han hadde gjort, ting han fant på som valp, da han prøvde å stjele mat, da han blei bitt i nesa av en gnager, osv. Vi snakket i timesvis, og det ble mye snørr og tårer, men etterpå satt vi bare igjen med de gode tingene, ikke den fæle opplevelsen som førte til at han måtte bli avlivet.

[Lillie]

Takk for fine svar. :klemme:

Jeg sliter litt med dårlig samvittighet... Uten at jeg utdyper nærmere grunnen til at vi valgte å avlive hunden, har det både med sykdom og atferdsbetinget grunn å gjøre (sjalusi og små barn var med i bildet). Sykdommen kunne vi forsåvidt gjort noe med, men utfallet var likevel usikkert.

Uansett, det blir lettere merker jeg. Men kveldene er verst, da kommer de tunge tankene...

[Capricorn]

Jeg vet så inderlig godt hvordan du har det. Får en klump i halsen av å lese dette. Du kommer til å ha noen tunge stunder fremover nå, men det blir bedre etterhvert. For meg så hjalp det å se gjennom bilder og filmer av han. Jeg fikk gråte skikkelig ut en kveld. Følte meg så mye bedre etterpå.

Sorgen over å miste et dyr kan være intens og vond. Jeg gruer meg til neste gang, men heldigvis er gutten min ung ennå.

Masse varme klemmer fra meg

[fruBeist]

Vi måtte avlive gamlekatten vår i sommer. Det var ingen enkel avgjørelse å ta, og så utrolig vondt. Jeg hadde bare kjent han i ca et og et halvt år, men så utrolig glad jeg ble i han på den tida allikevel.

Tiden leger alle sår, kos deg med de gode minnene.

[AnonymBruker]

Det er 4 år siden vår kjære Golden Retriever ble gammel og vi måtte avlive. Det gjør så vondt, man blir jo så glade i disse dyra.. Hadde hatt den siden jeg var liten. Nå er det jo kun positive minner når jeg tenker tilbake, selv om hvis det er en natt innimellom hvis jeg ikke får sove, kan minnene komme og jeg savner henne og kan gråte en svett. Dette er bare slike savn-gode-tårer, og ikke sånn at jeg sliter i hverdagen. Jeg er takknemlig for tiden jeg fikk med verdens beste hund, og jeg er sikker på at hun hadde et flott liv

Selv om det er vanskelig nå, så kommer både dere og sønnen deres til å ha hatt så godt av å ha hunden deres, lærer dere om følelser, sorg og livet. : )