Har jeg missforstått noe?

[AnonymBruker]

Har et slags avstandsforhold gående med en fyr nå. Vi er ikke offesielt sammen, men han har flere ganger sagt at han ikke vil ha noen andre enn meg, og vi planlegger besøk og slikt i nær fremtid. Han vet at jeg er usikker av meg, og forsikrer meg ofte om at han er glad i meg, at han ikke gjør noe tull når han er ute på byen o.l.

Men det er en jente på facebook som han tydeligvis kjenner veldig godt. Jeg vet ikke om jeg missforstår, siden han gjør det så åpenlyst, men jeg kan ikke hjelpe for at jeg blir veldig lei meg. For et par uker siden hadde de en lang flørt gående i statusen hans, og jeg vet ikke om det bare var tull eller ikke. Han snakket helt normalt med meg etterpå. Og i dag så jeg det igjen, bare en kommentar fra henne som han vridde til "Det er du som er god ", og det fremstod som om hun har vært på besøk hos han den natten. Jeg vet at hun i utgangspunktet bor like langt unna som meg, og jeg kan ikke la være å lure på om han bare vil ha en jente i hver by...

Jeg blir skikkelig lang nede av dette nå. Som sagt, når han gjør det så åpenlyst som dette, slik at jeg lett kan se det, så kan det kanskje ikke noe i det? Kanskje han bare ikke tenker over selv hvordan det virker for meg. Jeg vet ikke, er så redd for at jeg overreagrer.

[Gjest Kevlarsjäl]

Tror han ville vært litt mer diskret om han dreiv med noe dobbeltspill ønsket å beholde dere begge.

Med andre ord tror jeg ikke du har noe å frykte.

Hvis du ikke får rista vekk den rare følelsen kan du jo spørre ham da. "Hvem er hun XX som skriver på fbveggen din?"

PS: jeg tolket ikke "det er du som er god;)" som noe flørtende. Men du skriver jo ikke ned hele samtalen ordrett heller.

[Gjest Gjest]

Dere er ikke offisiellt sammen, jeg tror nok han dater andre og har sex om det byr seg sjanse ja.

[AnonymBruker]

Den første samtalen var igrunn en lang samtale med mye tull i, så jeg kan se at det kanskje var spøk. Endte med at han mente hun måtte begynne å vise at hun var glad i han, og at han aldri hadde jobbet så hardt for å få en jente før.

Jeg har så lite lyst å ta det opp hvis det ikke er noe spesielt. Gidder ikke å lage noe drama hvis det bare er usikkerheten min som er problemet. Nå som jeg ser på den første samtalen som er en stund siden, virker den ikke like seriøs som før. Jeg ser bedre nå at hele greia kanskje bare er en intern spøk. Men jeg synes fortsatt det er litt ekkelt

[Murder]

Jeg hadde nok spurt ham om jeg var deg. Dersom det begynner å bli seriøst mellom dere er det jo ganske respektløst å flørte sånn med en annen jente, så jeg hadde nok tatt det opp.

[AnonymBruker]

Du har i allefall misforstått hvordan man skriver misforstått!

[AnonymBruker]

Du har i allefall misforstått hvordan man skriver misforstått!

[Gjest Uglefot]

Du har i allefall misforstått hvordan man skriver misforstått!

Og du har misforstått ang det å poste innlegg..man trenger strengt tatt å bare poste innlegget sitt en gang :gjeiper:

Moha så tøff jeg er som påpeker andres feil...

Uansett Ts,tror ikke du har noe å frykte men det virker ikke som om han føler seg så bundet til deg enda så da føler han kanskje at det er fritt frem for flørting.

[AnonymBruker]

Jeg ville ha snakket med ham.. Datet en kar som gjorde det samme, akkurat som han trodde jeg ikke skulle legge merke til det..

Viste seg jo da at han hadde noe på gang med denne damen også

Lykke til, håper det ikke er noe i det da

[Independent_]

La meg spørre om noen ting: Har dere bare kontakt over internett og telefon? Og dere har ikke møttes face-to-face før?

[Gjest TS]

Vi har møttes face to face, vi bodde på samme sted frem til for et par uker siden. Vi var veldig close før jeg flyttet, og på mange måter ble vi mer åpne mot hverandre når det ble større avstand. Nå har vi bare kontakt over inet og tlf.

[Gjest gest]

Du har i allefall misforstått hvordan man skriver misforstått!

Klapp igjen hvis du ikke har noe konstruktivt å si.

[Independent_]

Ok..det gjorde saken vondt verre. Det er lett å si "han har flere kvinner på flere steder" dersom dere ikke har møttes face-to-face, men nå som dere har vært veldig nære hverandre er det vanskeligere å avgjøre. Da kan han jo være følelsesmessig knyttet til deg og ikke ha samvittighet til å ha andre enn deg.

Men betyr han så mye for deg at du vil ha et forhold til han uansett hvor, når og hvordan? Det at dere har et avstandsforhold, sort of, er greit nok. Men det oppstår tusenvis av problemer i forhold til det å være milevis fra hverandre, spesielt hvis dere ikke kan besøke ofte. Siden du allerede lurer på om han har flere enn deg, så kommer du i hvert fall til å lure senere dersom forholdet "utvikler" seg. Fordi et internett/telefon-forhold gjør at du aldri kan være sikker! Du kan aldri vite 100% om han har noen flere på si, og er du en sjalu person i utgangspunktet, kan dette være uheldig for din del.

[-milla j-]

Jeg hadde ikke sett på dette som et seriøst forhold, sorry to say, men jeg er mer skeptisk enn som så. Hvis jeg var deg, ville jeg ha truffet ham så snart jeg kunne og spurt ham face to face hva greia mellom dere er, og hva det er med den andre dama. Jo mer du sitter og grubler på dette, jo mer usikker blir du og jo mer kommer det grønne trollet til å plage deg. Hvis du er typen til å holde ut et avstandsforhold kan det ordne seg til slutt

Endret 4. september 2010 av -milla j-

[Gjest TS]

Jeg ser ikke på det vi har nå som et seriøst forhold, som jeg har sagt så er vi ikke offesiellt sammen. Men jeg har tro på at det kan utvikle seg til å bli mer seriøst. Fra begynnelsen av hadde vi jo bare et totalt useriøst forhold, som utviklet seg mer og mer i retning seriøst. Til meg gir han inntrykk av at vi nå er eksklusive, og stort sett så tror jeg han på det og klarer å holde tankene mine i sjakk. Han er virkelig snill med meg, når han foreksempel er på byen, og vet at jeg blir usikker så sender han meg meldinger om at han tenker på meg og savner meg, og at han kommer til å dra hjem alene og ikke finne på noe tull.

Problemet er at jeg er såppas usikker på meg selv at på dårlige dager er jeg sikker på at jeg ikke klarer å holde på interessen hans, uavhengig av hva han har sagt tidligere. Det går så langt at jeg tviler på om han egentlig er glad i meg i det hele tatt. Jeg er fullt klar over at dette er noe jeg virkelig må jobbe med hvis jeg vil at dette skal fungere.

Det som er litt dumt er jo at på grunn av at jeg overanalyserer ting og er så langt nede av og til, blir jeg noen ganger usikker på hva som er et ekte varseltegn, og hva som bare er overreaksjon fra min side. For det meste holder jeg alt dette for meg selv, for jeg vil ikke laga drama mellom oss på grunn av at jeg er usikker og deppa.

Han kommer på besøk om et par uker, og jeg håper at vi skal få pratet ut om hvor vi står henn da. Det er kanskje tåpelig tankegang, menjeg ser for meg at ting hadde blitt mye lettere for meg hvis vi faktisk ble sammen, på ordentlig. Selv om det sikkert ikke burde utgjøre noen forskjell, hadde jeg blitt mye tryggere hvis jeg kunne kalle han kjæresten min.

[-milla j-]

Jeg ser ikke på det vi har nå som et seriøst forhold, som jeg har sagt så er vi ikke offesiellt sammen. Men jeg har tro på at det kan utvikle seg til å bli mer seriøst. Fra begynnelsen av hadde vi jo bare et totalt useriøst forhold, som utviklet seg mer og mer i retning seriøst. Til meg gir han inntrykk av at vi nå er eksklusive, og stort sett så tror jeg han på det og klarer å holde tankene mine i sjakk. Han er virkelig snill med meg, når han foreksempel er på byen, og vet at jeg blir usikker så sender han meg meldinger om at han tenker på meg og savner meg, og at han kommer til å dra hjem alene og ikke finne på noe tull.

Problemet er at jeg er såppas usikker på meg selv at på dårlige dager er jeg sikker på at jeg ikke klarer å holde på interessen hans, uavhengig av hva han har sagt tidligere. Det går så langt at jeg tviler på om han egentlig er glad i meg i det hele tatt. Jeg er fullt klar over at dette er noe jeg virkelig må jobbe med hvis jeg vil at dette skal fungere.

Det som er litt dumt er jo at på grunn av at jeg overanalyserer ting og er så langt nede av og til, blir jeg noen ganger usikker på hva som er et ekte varseltegn, og hva som bare er overreaksjon fra min side. For det meste holder jeg alt dette for meg selv, for jeg vil ikke laga drama mellom oss på grunn av at jeg er usikker og deppa.

Han kommer på besøk om et par uker, og jeg håper at vi skal få pratet ut om hvor vi står henn da. Det er kanskje tåpelig tankegang, menjeg ser for meg at ting hadde blitt mye lettere for meg hvis vi faktisk ble sammen, på ordentlig. Selv om det sikkert ikke burde utgjøre noen forskjell, hadde jeg blitt mye tryggere hvis jeg kunne kalle han kjæresten min.

Stakkars deg, du høres akkurat ut som meg. (Ikke vondt ment ) Det er ikke lett å være usikker på den man er blitt glad i, og ikke klare å la situasjonen være som den er uten å sette spørsmål. Jeg ville ikke vært mye mer happy-go-lucky og ikke bry meg altså, misforstå meg rett, men jeg skulle ønske jeg tok mer lett på ting og ikke grublet så mye. Men det er ikke sikkert det er så mye bedre heller, jeg er ikke typen til å ta lett på et forhold på noen måte, det er derfor jeg er som jeg er.

Hvis du kan kalle ham kjæresten din - så herlig det vil være jeg er selv i den situasjonen at jeg blir sambo med kjæresten denne høesten, og jeg må si at det har gjort meg tryggere på ham å vite at han er DER at han vil bo sammen med meg. Jeg grubler mindre, er mer rolig og slipper de tunge tankene som kan føge med usikkerheten.

Lykke til

[Gjest TS]

Stakkars deg, du høres akkurat ut som meg. (Ikke vondt ment ) Det er ikke lett å være usikker på den man er blitt glad i, og ikke klare å la situasjonen være som den er uten å sette spørsmål. Jeg ville ikke vært mye mer happy-go-lucky og ikke bry meg altså, misforstå meg rett, men jeg skulle ønske jeg tok mer lett på ting og ikke grublet så mye. Men det er ikke sikkert det er så mye bedre heller, jeg er ikke typen til å ta lett på et forhold på noen måte, det er derfor jeg er som jeg er.

Hvis du kan kalle ham kjæresten din - så herlig det vil være jeg er selv i den situasjonen at jeg blir sambo med kjæresten denne høesten, og jeg må si at det har gjort meg tryggere på ham å vite at han er DER at han vil bo sammen med meg. Jeg grubler mindre, er mer rolig og slipper de tunge tankene som kan føge med usikkerheten.

Lykke til

Takk

Det må være fint å få flyttet sammen

Hadde vært greit å ikke grublet så mye ja, men som du sier, jeg tar ikke lett på et forhold når jeg først har fått følelsene mine involvert. Så nå er det enten eller. Jeg håper bare jeg er sterk nok til å kutte kontakten hvis det viser seg at han ikke vil satse like mye som meg. Jeg er litt redd for å ta det opp også, ser egentlig ikke for meg at han skulle orke å være i et avstandsforhold med meg, men det er vel usikkerheten min som snakker igjen. Jeg må vel bare ta meg sammen og få samtalen unnagjort når han er her