Hvordan klarer de det?

[Envy]

Hei alle!

Jeg har noen spørsmål og funderinger rundt økonomi. Egentlig ikke fordi det vedgår meg, men jeg bare lurer likevel. Jeg er nå 22 år, har samboer, pusekatt og 2 biler. Det er jo vel og mer enn bra nok det.

men så har jeg disse tidligere venninnene og bekjentskapene. Flere av dem har både barn og selveid hus. De pusser opp, setter inn nytt kjøkken, kjøper fete biler og tar med barna på restaurant "annenhver dag". Hvordan får de det til? De fleste av dem har langt ifra noen utdanning, de er under utdanning og lever da med andre ord på lånekassen. De har jo samboere og ektefeller da, men ingen i noen sånn ekstraordinært godt betalt jobb.

Jeg og min samboer har ingen barn å ta oss av, begge bilforsikringene betales av foreldrene og begge er i gode jobber (jeg er riktignok bare vikar og venter på å komme inn på skole - skole med halv lønn under utdanning), men vi anser da overhode ikke at vi har råd til hverken hus eller barn for øyeblikket. Langt ifra, først må vi vel kunne klare å betale bilforsikringene selv.

Så, dere som er litt mer drevne i hus- og barn utgifter. Hvordan klarer disse unge-under-utdanning-menneskene det? :klø: Skulle gjerne hatt barn og hus jeg liksom, men anser det rett og slett ikke som riktig rent økonomisk sett..

[Cand alt]

Man klarer ikke det, hvis man ikke har jobb og utdannelse. Har du sett på Luksusfellen? Helt ufattelig hvor mang unge par som tror det er naturlig å skaffe seg alt på en gang. Jeg tror mange av disse du ser, kommer til å gå på en smell før eller siden.

[Gjest Gjest]

Nei si det, det skal jammen godt gjøres. Hvis man da ikke tar seg vann over hodet.

Jeg var ferdig utdannet da jeg var 19 (yrkesfag). Ble mor da jeg var 20 og fikk nr 2 da jeg var 22. Vi har sakte men sikkert jobbet oss frem mot det vi har i dag.

Har eget hus, men etter 9 år er vi enda ikke ferdig med å pusse opp. Jeg har først nå begynt på førerkort.

Ikke noe av det vi har kan kalles fancy eller lukseriøst, men vi har det vi trenger. Og i tillegg driver vi og rydder opp i noen dårlige økonomiske valg, ikke mye men unødvendig allikevel.

Vi er begge nå i begynnelsen av 30-årene, ferdig med studielån ( begge yrkesfag og ikke store studielån) og har stort hus med stor tomt og under 900k i gjeld.

Pga en arbeidsulykke er mannen min uføretrygdet, så vi lever på hans trygd og min lønn. Ca 30k utbetalt, men vi lever på ett nøkternt budsjett og sløser ikke med penger.

Slik som du fremstiller det her så høres det ut som de lever på lånte penger eller arv, og kan fort finne på å kunne gå på en smell.

[AnonymBruker]

De har mest sannsynlig dyre lån, og kommer til å sitte skikkelig i saksa om få år.

[AnonymBruker]

De kommer til å ende opp som meg

Dvs at de når de nærmer seg de førti fortsatt vil måtte slite med idiotiske valg de tok når de var veldig unge.

Jeg betaler fortsatt på gammel gjeld som kom som følge av "alt på en gang".

Men må si, at endelig ser jeg lyset i tunnellen her, og aldri mer kredittkort eller forbruksgjeld. Skal jeg ha gjeld igjen så er det boliglån.

Måtte selge for å unngå tvangssalg for noen år siden. Fikk betalt ned noe, men satt igjen med mye til skyhøy rente. Bilen er gammel, leiligheten leid og vi er såkalt trangbodde.

Jeg prioriterer at ungene skal få det som andre har, altså normale fritidsinteresser. Vi går på kino et par ganger i måneden og restaurant kanskje annenhver måned. Vi har alltid ferie.

Trenger vi noe, så sparer vi. Har lånt av familie helt i nøden - dvs når både vaskemaskin og kjøleskap røk samtidig. Det betalte jeg tilbake i løpet av 2 måneder.

[Gjest imli]

Venene dine må vel enten ha ein stor sparekonto, eller ein masse forbrukslån (helst det siste kanskje? ) viss situasjonen er som du skildrar...