Det sårbare livet

[AnonymBruker]

Jeg har lest en del innlegg inne her, i mange forskjellige emner. Og det som ofte går igjen er klaging over en eller annen, mannen, foreldrene, søsknene, naboen, kollegaen, mennesker du møter tilfeldig. Hvorfor er vi så "gode" på å fokusere på det negavite? På samliv og relasjoner er det ofte klaging over partneren (nå tenker jeg ikke på de som har voldelige og psykopate som partnere, disse må løpe så fort som beina kan bære). Nei, det gjelder de som SKAL ha fordeling av husarbeid 50-50, hvis det er 40-60 fordeling (spesielt hvis damen gjør mest) så er det full "krig" og dette må hun ikke godtta og hun skal sette himmel og helvete i aksjon for å få mannen til å gjøre mer! Er "kampen om likestilling" gått såpass langt at vi helt glemmer å være snille mot hverandre? At vi ikke kan gjøre noe for samboeren/mannen/kjæresten uten å få noe tilbake? Og hvordan i himmelens navn skal man klare å dele ting akkurat 50-50?

Jeg skjønner det at når man bor sammen med andre så blir man irritert (det gjør jo jeg også), men kanskje vi skal forsøke å fokusere på det positive? Hva så om damen gjør litt mer enn mannen, sjansen er stor for at mannen "gjør opp denne skjevdelingen" med at han bidrar mer økonomisk (men dette er selvsagt helt greit, da dette går i kvinnens favør). Livet kan snu på et sekund, dette har jeg erfart (slikt som sikkert alle andre). Hvis din kjære plutselig skulle bli alvorlig syk, eller dø helt uten forvarsel, da vil en liten skjevdeling av husarbeid blir ganske liten i den store sammenhengen.

Nå tenker jeg ikke at hvis den ene parten gjør ALT, men i de tilfellene hvor det er litt skjevt. Hva så om mannen ikke går med søpla (som forsåvidt blir betegnet som "mannens jobb"!), kanskje han istede er flink til å holde det ryddig i huset?

Jeg tror (jeg prøver hvertfall) at man må forsøke å se litt mellom fingrene, ta sine kamper med omhu, og heller sette pris på de gode sidene til folk enn de dårlige. Vi har alle dårlige sider, men jeg tror faktisk mannen er flinkere til å ikke bry seg så mye om de som det damer er.

Damer har en stor virksomhet i hjernen, og de tenker og grubler mye, og ikke minst sammenligner vi oss med mange damer. Mulig mannen til venninna di er flink til å ta oppvasken, men samtidig kan han være elendig til å få klærne opp i skittentøyskurven. Ingen er perfekte, og jeg tror vi må slutte å hige etter det perfektet, for det finnes ikke.

Dette ble kanskje litt mye om likestilling og slike ting også, men veldig ofte er det det som starter krangling i forhold.

I bunn og grunn tenker jeg som så: grip dagen, fokuser på det positive, og sett pris på det gode du har

[AnonymBruker]

Helt enig. Synd at det må en tragedie eller nesten-tragedie til for at man skal lære å blåse i bagateller og nyte livet til fulle. Men sånn er det..

[AnonymBruker]

Ja Man får et helt annet perspektiv på livet når noen av de nærmeste kommer i en veldig sårbar situasjon. Er det samfunnet som har gjort oss til "jegere, jegere av det perfektet"?

[AnonymBruker]

Jeg tror folk var mer fornøyde, eller ihvertfall aksepterende, med sin egen situasjon og livet generelt før i tiden. Samtidig som de hadde mye større motgang. Kanskje det er prisen vi betaler for å ha det "for godt"?

Jeg prøver av og til å ta inn over meg at jeg tross alt har det bra, når jeg tar meg i å klage og sukke og være misfornøyd eller bekymret osv. Tenke at jeg må bli flinkere til å sette pris på de små ting, hendelser, opplevelser. Men føler ofte at jeg bare observerer.. og ikke deltar.. Hvordan får man det til, uten å måtte stå på kanten først? Jeg har mistet noen jeg var glad i, og jeg har opplevd at nære og kjære har hatt det tøft, men likevel sklir jeg raskt tilbake til den vanlige hverdagslige misnøye og irritasjon over filleting. Er det kanskje en treningssak? Å øve seg på å stoppe opp, og sakte men sikkert endre innstilling?

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på det samme.

Jeg ser av og til innlegg av mennesker som ønsker å dele sin glede over noe etter lang tid med motgang.

Jeg snakker ikke om innelegg av typen "jeg har verdens beste kjæreste, og jeg er så lykkelig", men innlegg om for eksempel mennesker som har gått arbeidsledige i lang tid, og som endelig får seg jobb.

Disse innleggene blir i all hovedsak ignorerte (hvis de ikke er godt kjente brukere da).

Mens trådene der negativitet er enerådende, blir fylt med side opp og side ned med "gruff".

[Krissaa]

Jeg syns det er veldig synd når folk "stresser" over små ting i livet, kan ikke skjønne at de orker å bruke tid og krefter på det. Det gjelder å se positivt på ting og ikke la små saker ødelegge for seg.

Personlig er jeg veldig glad i følgende to "livsregler":

1. Dont sweat the small stuff

2. It's all small stuff

Og jeg lever rimelig godt etter det.

[Cajun]

Jeg lurer på om man må oppleve tragedier og nestentragedier i livet for å kunne overse bagateller jeg...Familien min og jeg har opplevd veldig mye sykdom og ett sjokkerende dødsfall i 2010 og har virkelig fått øynene opp for hva som betyr noe her i livet. Episoder som andre virkelig hauser opp blir jo bare for bagateller å regne i den store sammenhengen!

[AnonymBruker]

Jeg syns det er veldig synd når folk "stresser" over små ting i livet, kan ikke skjønne at de orker å bruke tid og krefter på det. Det gjelder å se positivt på ting og ikke la små saker ødelegge for seg.

Personlig er jeg veldig glad i følgende to "livsregler":

1. Dont sweat the small stuff

2. It's all small stuff

Og jeg lever rimelig godt etter det.

Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til.

Tror det er en treningssak.

Skal adoptere den livsregelen der, og påminne meg selv om den ofte.

Spesielt punkt 2.! Er lett å glemme..

[Krissaa]

^^

Jeg tror du har et viktig poeng der.

Ikke nødvendigvis at man "må" ha opplevd noe tragisk, men min erfaring er at folk som har det gjerne har et mer åpent og positivt sinn. Det ligger nok faktisk noe i "det som ikke dreper gjør deg sterkere".

Endret 3. september 2010 av Krissaa

[AnonymBruker]

Hva med oss som har opplevd noe tragisk og likevel ikke blir avslappede bagatellignorerende blomstersniffende solhyllende gledespredende lykkeklumper av den grunn?

[Cajun]

Hva med oss som har opplevd noe tragisk og likevel ikke blir avslappede bagatellignorerende blomstersniffende solhyllende gledespredende lykkeklumper av den grunn?

Jeg har fått min dose tragedie i livet, nok mer enn andre, ville selvfølgelig sluppet det, men sånn er livet noen ganger. Har nok ikke blitt en avslappet bagatellignorerende...lykkeklump selv om dessverre, men jeg bryr meg faktisk ikke om "småtteri" så mye som før. Men noen gledespredende lykkeklump er jeg dessverre ikke!

[Gjest Blondie65]

Men noen gledespredende lykkeklump er jeg dessverre ikke!

(Jeg likte den veldig godt)

Ja hva skal en si. Livet deler ut noen slag, de er som oftest langt under beltestedet. Og de må man faktisk leve med, leve igjennom og sørge over.

Det er likevel stor forskjell på disse slagene og om tøyet ble vasket av mannen eller konen i forholdet.

Når det gjelder hvorvidt du får svar på din tråd her inne, handler det i liten grad om du er kjent bruker eller ikke.

Hvis jeg kjenner en bruker - noe jeg gjør fordi jeg har lest innlegg av vedkommende før - er det lettere å kommentere deres dagbøker f.eks.

Men de aller fleste brukere jeg leser dagbøkene til har jeg kanskje lest et eller to eller kanskje til og med ingen innlegg fra før av - det var tittelen, eller tickeren til brukeren som henviste meg dit.

Hvis du ønsker å få noen til å lese ditt innlegg, lag en interessant tittel. Skriv innlegget på norsk, med normal rettskriving, og ha luft mellom innleggene.

Jeg leser nye tråder av nye eller for meg ukjente brukere hele tiden. Blir jeg engasjert av det jeg leser og har noe å bidra med så svarer jeg, blir jeg ikke så går jeg videre.

[AnonymBruker]

Hva med oss som har opplevd noe tragisk og likevel ikke blir avslappede bagatellignorerende blomstersniffende solhyllende gledespredende lykkeklumper av den grunn?

TS

Jeg mener ikke at man skal være en gledespredende lykkeklump fordi du har opplevd mye tragisk. Jeg bare (og det er min mening) mener at man kanskje bør prøve å ikke fokusere så mye på det negative. Hvis din kjære dør, så gir du blanke i om han/hun var litt dårlig til husarbeid (tar bare det som eksempel da mange tråder handler om dette). Hvis han/hun blir borte vil du så inderlig ha han/hun tilbake med alle dens positive og negative sider

Jeg forsøker å aldri legge meg sint, eller dra fra mine kjære sint. Grunnen er fordi at livet er kort, man vet aldri når det kan ta slutt, og jeg vet så inderlig godt hvor vondt det er å sitte igjen når noen dør. Jeg vet også, desverre, at det gjør enda vondere hvis du var sint på noen den siste gang du så en person, og det neste du får vite er at han er død Jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne "trukket tilbake" den krangelen vi hadde før han gikk ut av døren (en krangel som innebar at det ikke var 50-50 delingen, men kanskje 40-60 hvor jeg gjorde mest, men samtidig bidro han mer økonomisk). En krangel jeg startet, og som jeg den dag i dag ikke kan fatte at jeg gadd å begynne å krangle om

Jeg savner han så veldig, tryggheten, armkroken, humoren, humøret, kjærligheten... Jeg ville gjort alt i verden for å få han tilbake. Men jeg får aldri se han igjen, det eneste jeg har tilbake er minner, gode minner, og en gravstein

[AnonymBruker]

(Jeg likte den veldig godt)

Ja hva skal en si. Livet deler ut noen slag, de er som oftest langt under beltestedet. Og de må man faktisk leve med, leve igjennom og sørge over.

Det er likevel stor forskjell på disse slagene og om tøyet ble vasket av mannen eller konen i forholdet.

Når det gjelder hvorvidt du får svar på din tråd her inne, handler det i liten grad om du er kjent bruker eller ikke.

Hvis jeg kjenner en bruker - noe jeg gjør fordi jeg har lest innlegg av vedkommende før - er det lettere å kommentere deres dagbøker f.eks.

Men de aller fleste brukere jeg leser dagbøkene til har jeg kanskje lest et eller to eller kanskje til og med ingen innlegg fra før av - det var tittelen, eller tickeren til brukeren som henviste meg dit.

Hvis du ønsker å få noen til å lese ditt innlegg, lag en interessant tittel. Skriv innlegget på norsk, med normal rettskriving, og ha luft mellom innleggene.

Jeg leser nye tråder av nye eller for meg ukjente brukere hele tiden. Blir jeg engasjert av det jeg leser og har noe å bidra med så svarer jeg, blir jeg ikke så går jeg videre.

TS

Hvorfor skriver du om hvordan man skal få folk til å lese innleggene? Det er opp til hver enkelt om de vil lese denne tråden, jeg bare håper noen tar til seg noe av det jeg har opplevd, slik at de slipper å oppleve det selv

[Gjest Blondie65]

TS

Hvorfor skriver du om hvordan man skal få folk til å lese innleggene? Det er opp til hver enkelt om de vil lese denne tråden, jeg bare håper noen tar til seg noe av det jeg har opplevd, slik at de slipper å oppleve det selv

Du får lese din egen tråd så kanskje du finner ut av det - jeg har svart på ting som FAKTISK står i denne tråden.

[AnonymBruker]

Når det gjelder hvorvidt du får svar på din tråd her inne, handler det i liten grad om du er kjent bruker eller ikke.

Hvis jeg kjenner en bruker - noe jeg gjør fordi jeg har lest innlegg av vedkommende før - er det lettere å kommentere deres dagbøker f.eks.

Men de aller fleste brukere jeg leser dagbøkene til har jeg kanskje lest et eller to eller kanskje til og med ingen innlegg fra før av - det var tittelen, eller tickeren til brukeren som henviste meg dit.

Hvis du ønsker å få noen til å lese ditt innlegg, lag en interessant tittel. Skriv innlegget på norsk, med normal rettskriving, og ha luft mellom innleggene.

Jeg leser nye tråder av nye eller for meg ukjente brukere hele tiden. Blir jeg engasjert av det jeg leser og har noe å bidra med så svarer jeg, blir jeg ikke så går jeg videre.

:klø:

Joa, sikkert men.. hva har det med denne tråden å gjøre?

[Gjest Blondie65]

:klø:

Joa, sikkert men.. hva har det med denne tråden å gjøre?

Enda flere som sliter med å lese tråden de svarer i?

eg ser av og til innlegg av mennesker som ønsker å dele sin glede over noe etter lang tid med motgang.

Jeg snakker ikke om innelegg av typen "jeg har verdens beste kjæreste, og jeg er så lykkelig", men innlegg om for eksempel mennesker som har gått arbeidsledige i lang tid, og som endelig får seg jobb.

Disse innleggene blir i all hovedsak ignorerte (hvis de ikke er godt kjente brukere da).

Mens trådene der negativitet er enerådende, blir fylt med side opp og side ned med "gruff".

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på det samme.

Jeg ser av og til innlegg av mennesker som ønsker å dele sin glede over noe etter lang tid med motgang.

Jeg snakker ikke om innelegg av typen "jeg har verdens beste kjæreste, og jeg er så lykkelig", men innlegg om for eksempel mennesker som har gått arbeidsledige i lang tid, og som endelig får seg jobb.

Disse innleggene blir i all hovedsak ignorerte (hvis de ikke er godt kjente brukere da).

Mens trådene der negativitet er enerådende, blir fylt med side opp og side ned med "gruff".

TS

Blondie65: Det jeg tror denne brukeren mente var hvor mye "flinkere" vi er til å fokusere på det negative enn det positive? At det negative "engasjerer" mer og dermed får negative tråder mer respons, ikke hvor vidt innleggene er bra eller dårlig skrevet.

[Gjest Blondie65]

TS

Blondie65: Det jeg tror denne brukeren mente var hvor mye "flinkere" vi er til å fokusere på det negative enn det positive? At det negative "engasjerer" mer og dermed får negative tråder mer respons, ikke hvor vidt innleggene er bra eller dårlig skrevet.

Det er nok så. Men det er også flettet inn at positive innlegg som "hurra jeg har fått jobb" ikke får respons fordi det er en ny bruker - eller en som ikke er medlem av den berømte "klikken" som alle tror eksisterer her inne.

Og ja jeg er vel forsåvidt enig i at vi har en tendens til å ile til unnsetning når noen har det vondt men jeg er uenig i at lykkelige meldinger blir ignorert.

[AnonymBruker]

Enda flere som sliter med å lese tråden de svarer i?

Er nok bare deg, gitt.

Selvsagt har man mer på hjertet om det er noen man kjenner som sier jippi jeg har endelig fått jobb. Er ikke mange tråder som handler om å meddele og diskutere noe positivt, bortsett fra dagbøkene.

Poenget var at diskusjoner her inne handler mye om å få utløp for frustrasjon og negativitet, også blant de som svarer. Ikke hvorvidt de få som sier noe positivt har dårlig rettskriving..