hva kan jeg forlange

[AnonymBruker]

For 7 år siden døde moren min, og pappa ble sittende i det som kalles uskiftet bo.

For noen år siden fikk han seg ny kjæreste, og de prater på at de etterhvert skal flytte sammen før de blir for gamle.

Pappa er av den "gavmilde" typen, som spanderer ferieturer, oppussing, dyre middager, dyre gaver etc. på denne damen, og broren min som fortsatt bor hjemme sier at det kommer veldig lite andre veien. Det er stortsett pappa som står for alle utgifter.

Vi unner pappa ALT godt, og vi vet han har jobbet hardt et helt liv for å få det så bra som han og vi har det! Men det er også litt vondt å se at han bruker opp det mamma også slet for på denne nye damen....

Hva kan vi forlange? Kan vi forlange at han skal "skifte" boet? Hvis de flytter sammen, kan vi forlange at det skrives testamente på alt fra penger til innbo?

Jeg føler meg kynisk når jeg skriver dette, men det er noen ganger kjærlighet gjør blind kjennes det ut som....

Takknemlig for svar.

[Gjest Elfrida]

Du kan kreve skifte hvis de gifter seg. Ellers har han full råderett over alt som er i boet og kan disponere det som han vil, med noen helt få begrensninger.

[Dubbedingsen]

Etter norsk lov så din far skifte hvis han gifter seg igjen, men ikke hvis han blir samboer. Men skifte kan også unngås ved at din far skriver testament og din far og dere underskriver en uråderettserklæring over hans eiendom. Ingen advokater anbefaler dette men noen gjør det i steden for å skifte. Penger kan han faktisk gjøre som han vil med, og hvorfor ikke? Han har slitt for dem hele livet og burde få kose seg med dem som pensjonist. Hva han gjør med pengene har altså dere ikke noe med. Men jeg ville tatt en prat med han og si at du gjerne vil ha smykker etc etter din mor og annet som du er redd for at vil forsvinne.

Og når du skriver at det kommer svært lite andre veien så har du ikke noe med det heller. Kan være at hun ikke har like god økonomi som han? Menn liker jo også å kjøpe gaver til sine kjærester når de kan så forstår ikke forskjellen på dette kjæresteparet og et ungt par. Hvorfor skal barn være så bekymret for arven? det er faktisk ikke deres før foreldrene dør og inntil da så bør barna tie stille og unne foreldrene reiser og gode opplevelser i pensjonisttiden. De har hatt sine år med dårlig økonomi, små barn etc.

[AnonymBruker]

Etter norsk lov så din far skifte hvis han gifter seg igjen, men ikke hvis han blir samboer. Men skifte kan også unngås ved at din far skriver testament og din far og dere underskriver en uråderettserklæring over hans eiendom. Ingen advokater anbefaler dette men noen gjør det i steden for å skifte. Penger kan han faktisk gjøre som han vil med, og hvorfor ikke? Han har slitt for dem hele livet og burde få kose seg med dem som pensjonist. Hva han gjør med pengene har altså dere ikke noe med. Men jeg ville tatt en prat med han og si at du gjerne vil ha smykker etc etter din mor og annet som du er redd for at vil forsvinne.

Og når du skriver at det kommer svært lite andre veien så har du ikke noe med det heller. Kan være at hun ikke har like god økonomi som han? Menn liker jo også å kjøpe gaver til sine kjærester når de kan så forstår ikke forskjellen på dette kjæresteparet og et ungt par. Hvorfor skal barn være så bekymret for arven? det er faktisk ikke deres før foreldrene dør og inntil da så bør barna tie stille og unne foreldrene reiser og gode opplevelser i pensjonisttiden. De har hatt sine år med dårlig økonomi, små barn etc.

Leste du ikke hva jeg sa om at vi unner han alt godt? og at det ikke er det som det går på?

Men jeg har som sagt en bror som bor hjemme og ser hva som skjer. Og HALVPARTEN av det som er der er faktisk vårt fra vår mor.

[Glynis]

Penger kan han faktisk gjøre som han vil med, og hvorfor ikke? Han har slitt for dem hele livet og burde få kose seg med dem som pensjonist. Hva han gjør med pengene har altså dere ikke noe med.

Er det altså skråsikkert at det er mannen som har slitt hele livet for konas penger?

[Illuminati]

Pass på dine egne penger og slutt å blande deg i ting du ikke har noe med.

[Tulling]

Uskiftet bo er vel fremdeles uskiftet bo selv om faren din får seg samboer.

Jeg syns du skal være veldig forsiktig med å begynne å "forlange ting".

Det du kan snakke med faren din om er eventuelt særeie hvis det skal bli aktuelt

http://www.paragrafen.no/?id=121

Når det gjelder hvem som betaler hva i deres forhold er dette noe som de får bestemme for seg selv. Siden det er lite eller ingenting som kan gjøres blir sansynligvis de eneste du sitter igjen med at forholdet til din far kan ta skade av det.

Det er desverre ikke unormalt at familier splittes ved arveoppgjør.

[AnonymBruker]

Pass på dine egne penger og slutt å blande deg i ting du ikke har noe med.

Deg har jeg sett så mye idiotiske svar på innlegg fra. Pass på seg selv, og ikke kommenter hvis du ikke har noe å komme med.

[Gjest Blondie65]

Leste du ikke hva jeg sa om at vi unner han alt godt? og at det ikke er det som det går på?

Men jeg har som sagt en bror som bor hjemme og ser hva som skjer. Og HALVPARTEN av det som er der er faktisk vårt fra vår mor.

Har du arvet halvparten av din mors eiendeler sier du? Uten at din far er død? Så merkelig. Det er nemlig ikke sånn norsk arvelov fungerer.

Du har ikke jobbet for disse pengene i det hele tatt. Det har din far og mor. Det er med andre ord deres penger. Nå er din mor død og din far kan leve herrens glade dager så mye han vil. Dette inkluderer også å bli lurt opp i stry av en golddigger hvis han vil det/er så dum.

Og hva har du med det?

Jeg blir irritert på sånne som deg. Du tror du har krav på penger som vitterlig er din fars. Den dagen din far dør har ikke damen hans krav på noe slik saken står i dag, da er alt ditt og din brors. Er ikke det nok?

Men hvis du bekymrer deg så grusomt for at din far skal sløse bort morsarven du kan komme til å få en gang i fremtiden synes jeg du skal ta det opp med han og be han sikre seg mot at din morsarv blir forringet. Jeg håper han har guts til å be deg dra dit pepperen gror.

[Christiane_W]

Har du arvet halvparten av din mors eiendeler sier du? Uten at din far er død? Så merkelig. Det er nemlig ikke sånn norsk arvelov fungerer.

Du har ikke jobbet for disse pengene i det hele tatt. Det har din far og mor. Det er med andre ord deres penger. Nå er din mor død og din far kan leve herrens glade dager så mye han vil. Dette inkluderer også å bli lurt opp i stry av en golddigger hvis han vil det/er så dum.

Og hva har du med det?

Jeg blir irritert på sånne som deg. Du tror du har krav på penger som vitterlig er din fars. Den dagen din far dør har ikke damen hans krav på noe slik saken står i dag, da er alt ditt og din brors. Er ikke det nok?

Men hvis du bekymrer deg så grusomt for at din far skal sløse bort morsarven du kan komme til å få en gang i fremtiden synes jeg du skal ta det opp med han og be han sikre seg mot at din morsarv blir forringet. Jeg håper han har guts til å be deg dra dit pepperen gror.

Signerer!

Arv er ikke noe man kan regne med - om det er noe igjen å arve etter mine foreldre er det en bonus, men absolutt ikke noe jeg baserer livet mitt på. Om foreldrene mine velger å leve "herrens glade dager" i sin pensjonisttilværelse så vær så god. Det må de gjerne, jeg har ingen rett til å forsøke å styre livene deres for å sikre meg at jeg arver mest mulig.

[Illuminati]

Har du arvet halvparten av din mors eiendeler sier du? Uten at din far er død? Så merkelig. Det er nemlig ikke sånn norsk arvelov fungerer.

Du har ikke jobbet for disse pengene i det hele tatt. Det har din far og mor. Det er med andre ord deres penger. Nå er din mor død og din far kan leve herrens glade dager så mye han vil. Dette inkluderer også å bli lurt opp i stry av en golddigger hvis han vil det/er så dum.

Og hva har du med det?

Jeg blir irritert på sånne som deg. Du tror du har krav på penger som vitterlig er din fars. Den dagen din far dør har ikke damen hans krav på noe slik saken står i dag, da er alt ditt og din brors. Er ikke det nok?

Men hvis du bekymrer deg så grusomt for at din far skal sløse bort morsarven du kan komme til å få en gang i fremtiden synes jeg du skal ta det opp med han og be han sikre seg mot at din morsarv blir forringet. Jeg håper han har guts til å be deg dra dit pepperen gror.

Helt enig! Godt framlagt.

[AnonymBruker]

Har du arvet halvparten av din mors eiendeler sier du? Uten at din far er død? Så merkelig. Det er nemlig ikke sånn norsk arvelov fungerer.

Du har ikke jobbet for disse pengene i det hele tatt. Det har din far og mor. Det er med andre ord deres penger. Nå er din mor død og din far kan leve herrens glade dager så mye han vil. Dette inkluderer også å bli lurt opp i stry av en golddigger hvis han vil det/er så dum.

Og hva har du med det?

Jeg blir irritert på sånne som deg. Du tror du har krav på penger som vitterlig er din fars. Den dagen din far dør har ikke damen hans krav på noe slik saken står i dag, da er alt ditt og din brors. Er ikke det nok?

Men hvis du bekymrer deg så grusomt for at din far skal sløse bort morsarven du kan komme til å få en gang i fremtiden synes jeg du skal ta det opp med han og be han sikre seg mot at din morsarv blir forringet. Jeg håper han har guts til å be deg dra dit pepperen gror.

Signerer!

Man burde bygge sin egen formue og ikke tenke på arv i det hele tatt.

[Solbærsaft]

Vil anbefale deg å se på arveloven:

Det er nemlig ikke slik at gjenlenvende ektefelle som sitter i uskiftet bo kan bruke midlene helt fritt. Midlene som han sitter i uskifte med (her arven etter moren) er faktisk blitt hans midler, han bare "oppbevarer" de frem til et fremtidig skifte (enten pga ekteskap eller død).

§23: dersom han gifter seg kan dere kreve skifte.

§24 første ledd siste punktum (altså siste setning): "Ein arving kan òg krevje skifte av buet når den attlevande ektemaken inngår sambuarskap (jf. § 28 a) og sambuarskapet har vart i meir enn to år, eller sambuarane har, har hatt eller ventar barn saman."

Det innebærer at når din far og den nye kjæresten har bodd sammen i 2 år kan du kreve skifte.

Likevel vil jeg anbefale deg å se an før du gjør noe som helst. Og heller ikke glem at gavene han gir denne kvinnen kanskje gleder ham like mye som henne. Hvorfor skulle ikke en pensjonist få bruke pengene sine slik han vil? Om han vil reise på ferieturer og oppleve verden, så er det vel bedre at han gjør det sammen med en kvinne han har blitt glad i, enn at han ender opp med å sitte hjemme i sofaen med drømmer han aldri får oppfylt fordi arvingene mener det er feil bruk av HANS midler.

(Og hvis du mener gavene er alt for store i forhold til formuen han har til disposisjon, eller han gir bort fast eiendom, kan du kreve gaven omstøtt (tilbakelevert) etter §19 - merk at her må det veldig dyre gaver til. Typiske smykker og ferieturer tror jeg ikke er nok).

Men vil som sagt anbefale deg å ikke gjøre noe. Du burde heller unne faren din pensjonisttilværelsen, og være glad for at han tilbringer den sammen med noen han er glad i (selv om det ikke er moren din), istedet for å være alene og redd for å bruke opp arven og derfor ikke lever det livet han ønsker når han endelig er ferdig med barn og jobb.

Endret 6. september 2010 av lema