Oh my good, vi skal gifte oss! =O

[MarilynM]

Ingen tvil om at mannen er perfekt for meg og at jeg er den lykkeligste jenta på jord nå, men guri malla så mange ting man skal tenke på! Ringte kirken ista og booket datoen, og fikk masse linker til skjemaer som skal fylles ut, og info om sermonien og sånn, og nå har jeg litt små-panikk!

Jeg er nemlig elendig på planlegging, og min kjære har meldt seg ut av prosessen (han møter gjerne dresskledt i kirken og sier "ja", men resten er opp til meg). Og det er jo fint at jeg kan bestemme (jeg liker jo det ), men det er MANGE avgjørelser å ta! Så jeg trenger å høre fra andre her jeg da.

Kjole, lokale, gjester og meny er sånt som jeg tenker vi (jeg og mamma/venninner.. ) vil finne ut av, men sermonien er værst. Hverken jeg eller kjære er religiøse, og når jeg ser på "manuset til sermonien, er det mye gud overalt. Og ja, jeg skjønner jo at det er en del av å gifte seg i en kirke (er ikke dum altså), men jeg føler kanskje det blir litt frekt på en måte, å stå der mens presten sier masse ting som vi ikke tror på og så er det salmer og sånn og orgel (hater dårlig orgelspilling, og det er ebn elendig organist i kirken her..), og jeg vet ikke helt jeg. Det er valgmuligheter i "manuset", men det er sånn her:

Anten A:

L Gode Gud, du som har innsett ekteskapet

og velsigna kvinne og mann, vi ber deg: Lat

di velsigning kvila over (namnet vert nemnt) og

(namnet vert nemnt) som her kneler for ditt

andlet. Fyll dei med din kjærleik, og bygg

heimen deira i fred. Sjå til dei i nåde, og styrk

dei med din Ande, så dei i gode og vonde

dagar set sin lit til deg, held trufast saman og

hjelper kvarandre fram mot det evige livet.

eller B:

L Gode Gud, vi takkar deg for (namnet vert

nemnt) og (namnet vert nemnt) og for deira

kjærleik til kvarandre. Velsign livet deira som

ektefolk.

Hjelp dei å halda dei løfta dei har gjeve

kvarandre, så ekteskapet deira kan fyllast av

tillit, omsut og glede.

Gjev dei evne og vilje til å byggja heimen sin

i fred, så den vert ein stad der [born kan veksa

opp i tryggleik og] familie og vener kan finna

fellesskap.

Du som er vegen, sanninga og livet, lat dei få

vandra i di sanning. Du som tilgjev og lækjer,

hjelp dei å tilgje kvarandre. Du som er

kjærleikens kjelde, gjev dei og alle ektefolk å

veksa og modnast i kjærleik.

Her kan ein føya til ei fritt utforma bøn, eventuelt kombinert med ljostenning.

Eventuelt kan kyrkjelyden syngja ein bønesalme (medan brudeparet kneler). Sjå til dømes NoS nr. 663, 674 eller

Salmer 1997 nr. 273.

Hvis noen skjønner hva jeg mener.. Jeg er medlem av statkirka, døpt og går i kirken på julaften. Og vil gifte meg i kirken fordi jeg synes det er tradisjonsrikt og romantisk og "hører med" liksom. Samme med samboeren min. Allikevel så hadde jeg vel ikke tenkt over skikkelig hvor mye "gud" preger en slik sermoni..

Noen som har noe innspill?

Endret 3. september 2010 av MarilynM

[AnonymBruker]

Gift deg på tinghuset eller godta at de prater om Gud. Dette er vårt bedehus, satt opp til ære for vår allmektige Gud. For oss som elsker, ærer og frykter Gud er det ikke spesielt artig at du sutrer over at vi prater om ham omtrent det eneste stedet vi fremdeles får lov.

Jeg mente ikke å høres sint ut i dette innlegget, så jeg håper ikke du leser det sånn, men jeg mener ordene jeg "sa".

Absolutt gratulerer og lykke til med bryllup, men fokuser nå heller på tingene du trenger å tenke på og kan gjøre noe med!

Igjen; gratulerer og lykke til!

[fink]

Jeg vet ikke hvor langt dere har kommet i planleggingen, og hvor lenge det er til bryllupet, men er det noen sjanse for at dere rekker å ombestemme dere og ta det borgerlig?

Det finnes flere alternativer enn å møtes på tinghuset og skrive under et papir altså! Man kan ha en lignende seremoni med en som har fullmakt til å vie, selv om det ikke er i kirken.

Jeg hadde følt meg som en hykler om jeg stod der under jesus på korset og påkalte en Gud som ikke er en del av mitt liv.

For meg skal en slik seremoni skal handle om kjærligheten mellom to mennesker, ikke menneskers kjærlighet til Gud.

Endret 3. september 2010 av fink

[Frk. Belle]

Jeg er selv kristen men det er ikke min man (han er ikke akkurat agnostiker, men han definerer seg ikke som kristen). Vi endte opp med å gifte oss i kirka og det ble utrolig flott. En prest jeg kjenner viet oss og han sa noe fint både på forhånd og i talen sin: "Å inngå eksteskap i kirken er ikke en bekjennelseshanding". Det synes jeg var fint sagt. Er altså lagt uanna det både dåp og konfirmasjon er... Hvis dere har et forhold til kirka syne jeg absolutt det skal være "rom" for dere der, men dere må selvfølgelig avgjøre om det føles riktig for der.

Det er også mange fine salmer som ikke omhandler Gud direkte men som er veldig fine. (Eks: Å leva det er å elska og Idas song).

Lykke til uansette hva dere bestmmer dere for

[LindaM]

Gratulerer!

Vi giftet oss i kirken, og det var fantastisk!

Vi var på samtale med presten 5 dager før. Da sa han faktisk at det å inngå ekteskap er en borgelig handling, men siden vi velger på gjøre det i kirken får vi en velsignelse. Synes det var en flott måte å forklare det på.

Vi fikk beskjed på forhånd om å skrive noen ord om hverandre som prsten skulle lese opp under vielsen. Dette var utrolig koselig, og gjorde det veldig personlig. Selv leste vi opp noen bibelvers om kjærlighet, og presten sa noen fine kloke ord om det å leve sammen.

Vi hadde bare en salme (Kjærlighet fra Gud), en solosang (Ingen er så nydelig som du) og bestefar på munnspill-solo (Amazing Grace).

Tror det kommer veldig an på presten. Men man skal selvfølgelig ikke gifte seg i kirken dersom man ikke vil ha med den kristelige biten, Det blir jo helt feil.

Vi valgte ikke hva presten skulle si. Visste ikke hva han skulle si før han sa det. Noe som var helt greit. Vi fikk bare en liten liste over salmer vi kunne velge i, og hvordan en vielse er bygd opp. Hva som kommer først osv.

Prøv å krydre vielsen med egne innslag, så blir det ikke så tungt Personlig synes jeg kirkelige vielser er de nydeligste :rødme: