Når du vender deg til at ingen er interessert

[AnonymBruker]

Jeg var ikke noe poppulær blandt jentene da jeg var yngre. Jeg merket ofte at jeg var så uaktuell at det ikke en gang var vits i å prøve.

Nå er jeg voksen. Jeg har god kontakt med mange kvinner, er sosial, jeg har et rimelig ok utseende, en lederjobb og er i det store og hele en person med selvtillit. Flørting og kontakt med kvinner er likevel noe jeg fortsatt sliter skikkelig med.

Jeg forsøker nesten aldri å sjekke kvinner. Om en kvinne var interessert i meg ville jeg antakelig ikke oppfatte det. Jeg er så innterpet av negative opplevelser at det innerst inne ikke ikke tror at noen virkelig kan være interessert. Jeg vet i etterkant om flere jenter som har likt meg skikkelig godt og har vært interessert. Jeg har bare ikke sett det.

Jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal komme ut av det. Det er ikke bare å sjekke når du innerst inne ikke tror det minste på at hun er interessert.

[AnonymBruker]

Akkuratt sånn har jeg også det. Jeg er jente da, men jeg var "bare" der hele ungdomstiden. Ikke at jeg er stygg, men jeg har aldri vært populær. Ikke at det var så fristende heller, men jeg skulle ønske bare EN kunne like meg.

Så har jeg dårlig selvtillit, og det er vel ikke så tiltrekkende heller...

Jeg vet ikke hva du må gjøre, jeg vet bare at jeg selv sliter med det samme som deg. Det med at man er vandt med ingen er interessert uansett at det ikke er vits i å prøve engang.

Jeg går til psykiater, det kunne kanskje være noe for deg? Eller en psykolog eller terapeut av noe slag?

Du vet jo selv at du må komme ut av det dårlige mønsteret, og det er ikke lett! Det vet jeg alt om!

Kanskje du bare skal hoppe i det og se hvordan det går?

[AnonymBruker]

Der ute sitter det flere jenter som tenker akkurat som deg.. bare tenk på det. Det er massevis av damer som også har opplevd at menn ikke har behandlet dem bra og at de derfor kanskje har mistet litt troen på at det finnes en ordentlig mann for dem der ute og de har kanskje dårlig selvtillit selv om man ikke skulle tro det ved bare å se på dem.

Jeg tror at betegnelsen "sjekking" kan gjøre ting litt klamt, man føler prestasjonsangst for hva man skal si osv. Det beste er å være naturlig og hyggelig mot en dame, prate normalt og gi henne komplimenter for klær og/eller sko f.eks.

Man burde prøve å finne en felles interesse eller lignende som man har til felles og kan prate om, da har man noe å bygge videre på. Eller man kan prøve noe nytt sammen, eller melde seg på kurs f.eks hvor det er likesinnede damer å finne. Greit å bli litt kjent først før man f.eks ber noen ut på middag eller fritidsaktivitet eller lignende

[AnonymBruker]

Det beste er å være naturlig og hyggelig mot en dame, prate normalt og gi henne komplimenter for klær og/eller sko f.eks.

...for så å høre vennefella klappe igjen med en ubarmhjertig metallisk klang...

[AnonymBruker]

...for så å høre vennefella klappe igjen med en ubarmhjertig metallisk klang...

tull! jenter som er pene er vant med å høre komplimenter for utseendet sitt, noe de som regel er født med og ikke kan noe for, når hun da får komplimenter for klær og sko som hun har plukket ut selv, ja da roses hun for en mer "ekte" kvalitet hun har, nemlig stilsans.

Men selvfølgelig, vil man bare ha ei jente i seng så er det bare å smøre tjukt på, særlig til ei som kanskje ikke er så heldig fra naturens side til å begynne med - de går som regel rett på.

[AnonymBruker]

...for så å høre vennefella klappe igjen med en ubarmhjertig metallisk klang...

Jeg syntes ikke jeg opplever noe problem med noen vennefelle. Problemet er at når den sosiale og ufarlige praten er i ferd med å gli over i noe som begge vil forstå er noe mer intimt, så trekker jeg meg. Det er jeg som trekker meg ikke jenter som bare vil ha meg som venn eller som ikke vil snakke med meg.

Det er heller jeg som går i lås med en metallisk klang.

[AnonymBruker]

Jeg er i noenlunde samme situasjon som TS. Bortsett fra at jeg fremdeles ikke har hørt om at noen jenter har likt meg på den måten. Dels har jeg trodd at de gjorde det, men så viste det seg at de bare var av den typen som var hyggelig med alt og alle uansett; det var overhodet ikke noe spesielt med meg. Og dels har de demonstrert ganske tydelig at de ikke er interessert, allerede før man har oppnådd noen form for kontakt.

Slike erfaringer gjør en jo ikke akkurat motivert til å prøve seg heller, da man "vet" at man bare kommer til å gå på en ny smell igjen. På den måten har jeg liksom kastet fra meg hele ideen om å prøve å etablere noe intimt forhold med noen.