Voldtatt tidligere i livet

[Gjest Gjest]

Hei,

Jeg opplevde en voldtekt som 15-åring og har ikke fortalt om det til noen i min krets..ei heller familiemedlemmer.

Nå har jeg en ny kjæreste, han er min aller beste venn og soulmate, jeg føler meg utrolig trygg og vel med ham.

Men, så er spørsmålet da.. skal jeg åpne opp i mitt hulrom og fortelle om denne hendelsen? Eller skal jeg forbli taus? Jeg ser jo egentlig at det er et håpløst spørsmål, fordi ingen andre enn jeg selv kan kjenne på hva som er rett.. men hva tenker dere om det?

Er det noe man gjerne deler med sin bedre halvdel? Er det bedre å være tyst og ikke "belaste" den andre for egne vonde opplevelser?

Erfaringer eller tanker?

[Eve1981]

Jeg synes at du definetivt bør fortelle partneren det, særlig hvis du har problemer med nærhet i ny og ned osv...

Jeg hadde gjort det.. Man må stole på sin partner, og med dette så vil partneren få større forståelse og vil kanskje føle at bitene faller på plass...

Jeg ville også ha fortalt søster for eksempel, hvis dere har et godt forhold, i tillegg til (eller)en nær venninde. Det er ingen som skal gå gjennom dette alene, og være i taushet.. Du har vært taus lenge nok, og du bør være stolt av deg selv for å komme litt "ut av skapet" i forhold til forum..

Ønsker deg lykke til...

[Eve1981]

Jeg synes at du definetivt bør fortelle partneren det, særlig hvis du har problemer med nærhet i ny og ned osv...

Jeg hadde gjort det.. Man må stole på sin partner, og med dette så vil partneren få større forståelse og vil kanskje føle at bitene faller på plass...

Jeg ville også ha fortalt søster for eksempel, hvis dere har et godt forhold, i tillegg til (eller)en nær venninde. Det er ingen som skal gå gjennom dette alene, og være i taushet.. Du har vært taus lenge nok, og du bør være stolt av deg selv for å komme litt "ut av skapet" i forhold til forum..

Ønsker deg lykke til... p.s. Ikke fokuser på at det vil belaste ham,fokusere på at han kan stille opp for deg... I gode og onde dager...

Endret 2. september 2010 av Eve1981

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme båt som deg og jeg valgte å fortelle kjæresten min om det, og han har tatt dette veldig bra.

[Havbris]

Jeg har heldigvis ingen erfaring men jeg har noen tanker ut fra det du skriver:

Alt avhenger jo av hvilke konsekvenser voldtekten har hatt for deg senere i livet, hva det har gjort med ditt selvbilde, forholdet til din egen kropp og din seksualitet. Dette vet du jo best selv. Men jeg tror jeg vil anbefale deg å fortelle ham det, særlig hvis det har gjort deg ekstra sårbar for visse typer berøring, visse "typer" sex etc. Da får han en mulighet til å bli kjent med de grensene du eventuelt måtte ha. Han slipper å komme i situasjoner der han gjør ting du reagerer på fordi han ikke vet dette, og det er lettere å skape et sexliv sammen som gir han anledning til å respektere dine grenser etc.

Hvis du ikke sier noe om dette, men allikevel har "sår" etter voldtekten så kan dere risikere å komme i stuasjoner der han krysser grenser han ikke visste at eksisterte. Men dette må du jo kjenne på selv.

[Gjest Gjest]

Tusen takk til dere som har tatt dere tid

Flere ganger har jeg hatt lyst å fortelle han det, det er jo en del av den jeg er.. tror ikke det påvirker meg veldig i det daglige livet men det er jo et minne man ikke bli kvitt. Jeg reagerer kanskje annerledes på hendelser enn andre i noen situasjoner, ofte mer eller mindre ubevisst men allikevel - det kan være godt for ham å vite. Men det siste jeg vil er at det skal gjøre han trist og lei, jeg fungerer jo i hverdagen og ønsker ikke at dette skal bli en belastning på mannen jeg er så glad i.

[AnonymBruker]

Jeg har også lurt på dette. Bør man fortelle alt til sin fremtidige kjære? Ville dere gutter likt å vite dette?

Ble misbrukt som barn (kun en veldig kort periode) og jeg ble voldtatt da jeg var 19.

Ingen av disse tingene har jeg fortalt til noen, og om jeg klarer å få meg en kjæreste en gang, så lurer jeg på om jeg skal fortelle dette til han?

Har veldig problem med nærhet - orker ikke at noen tar på meg.

Jeg burde kanskje prate med en profesjonell også?

Til TS : Har du pratet med en profesjonell?

[AnonymBruker]

Ville dere gutter likt å vite dette?

Noen ganger er det best å vite noe man helst ikke vil vite..

[Mann_30]

Jeg er mann.

På en måte ønsker du ikke å vite at noe fælt har skjedd din kjære.

Samtidig ønsker du å vite om det, slik at du lettere kan forstå hennes reaksjoner.

Dersom du da har problemer med nærhet, eller blir lei deg, så kan han lettere forstå hvorfor.

I tillegg kan det å snakke om noe sånt knytte dere nærere hverandre.

Det kan også fungere som en "idiot-test", dersom han reagerer negativt på dette - ja, da er han idiot og du fortjener bedre

Slik jeg ser det må det være bra om du forteller dette til han, da viser du at du stoler på han og han føler at det er veldig stort av deg å fortelle noe slikt.

[Gjest Gjest]

svært vonde opplevelser holder jeg som regel for meg selv. det er svært lite av det vonde jeg opplevde i fortida av både det ene og det andre som min kjære vet noe om. ingen andre heller forsåvidt. kanskje jeg burde være mer åpen, men jeg føler ikke for eller orker å brette ut den mørke siden. jeg orker ikke og vil ikke fortelle om det til hverken folk som står meg nærme eller psykologer. han vet det er noe men ikke hva det helt er. jeg tror han merker det er ukomfotabelt for meg å snakke om.

som du selv sier så vet du nok selv best hva som er best for deg. om dette er en ting du virkelig plages med nå og lar det påvirke livet ditt i en større grad da er det absolutt verd å nevne mener jeg.

[AnonymBruker]

Jeg har også opplevd voldtekt som 16 åring og dette er heller ikke noe som påvirker meg i stor grad i hverdagen. Men som du sier, slike minner går ikke bort, og dette er noe som kan være greit å dele med han du er glad i og stoler på. Det du sier om å "belaste" ham med din vonde opplevelse er ikke noe å tenke på. Han vil kanskje reagere med det første, men etterhvert vil han nok få bedre forståelse og sette pris på at du fortalte ham det. I motsetning til deg vet familien min om voldtekten og mine beste venner, og jeg vet ikke om jeg hadde taklet det like bra dersom jeg skulle holdt det helt for meg selv. Anbefaler deg på det sterkeste dersom du virkelig bryr deg om han, og han om deg, og dele dette med ham. Tror du vil få deg en positiv overrasskelse og føle deg mer lettet innvendig.

[Gjest Bianca28]

Hei,

Jeg opplevde en voldtekt som 15-åring og har ikke fortalt om det til noen i min krets..ei heller familiemedlemmer.

Nå har jeg en ny kjæreste, han er min aller beste venn og soulmate, jeg føler meg utrolig trygg og vel med ham.

Men, så er spørsmålet da.. skal jeg åpne opp i mitt hulrom og fortelle om denne hendelsen? Eller skal jeg forbli taus? Jeg ser jo egentlig at det er et håpløst spørsmål, fordi ingen andre enn jeg selv kan kjenne på hva som er rett.. men hva tenker dere om det?

Er det noe man gjerne deler med sin bedre halvdel? Er det bedre å være tyst og ikke "belaste" den andre for egne vonde opplevelser?

Erfaringer eller tanker?

Gjør det du føler er riktig. Om du føler behov for å snakke om dette med noen tror jeg ikke du bør holde det inne. Han burde takle vonde ting også ikke bare ting som er bra

[FantasDick]

Jeg har også opplevd en voldtekt, som dessverre har påvirket meg (seksuelt). Jeg har valgt å fortelle kjæresten min om dette, fordi han da kan lettere forstå hvorfor jeg reagerer som jeg gjør, eller at han kan være litt mer påpasselig. Vi synes begge dette er/var en fin løsning. Vi snakket kun om det én gang, og har ikke nevnt dette flere ganger fordi jeg ikke ønsker å snakke mer om det.

Du velger selv hva som er rett for deg, men om voldtekten har påvirket deg (i større eller mindre grad) anbefaler i alle fall jeg at du forteller han om det.

[Gjest Gjest]

Hei igjen,

Så flott å se at det er så mange som bryr seg der ute. Og ikke minst å høre hvordan det har fungert for andre i samme situasjon. Tusen takk for at dere deler!

Nei, jeg har ikke snakket med profesjonelle, jeg har (heldigvis) ikke hatt store vanskeligheter i hverdagen, og kjenner nesten at det er vondere å skulle rippe opp i sammen med noen enn å bære det selv. Å fortelle familie har også blitt unngått fordi jeg ikke ønsker å endre måten de ser på meg. Jeg føler ikke det er min skyld, men jeg ønsker ikke at de skal se på meg og tenke på det som hendte. Jeg er glad-jenta i familien og har vel vanskelig for å takle å skulle åpne opp om akkurat dette.

Men ja, kjæresten min blir litt annerledes. På mange måter føler jeg han bør få vite, men jeg venter liksom litt på den spesielle anledningen der det passer inn... det er ikke bare bare å finne en setting hvor jeg kan fortelle om fortiden.

Hvordan løste dere andre dette egentlig? Er det noengang for sent? Kan man vente så lenge med å åpne seg for partneren at det blir "feil" å fortelle?

[Hanselot]

Hei

jeg syns du skal fortelle det til ham om det er noen situasjoner dere kan komme opp i som trigger en "uvant" oppførsel/reaksjon fra din side. Hvis ikke ser jeg ikke at du må fortelle det. Det kan kanskje være godt for deg å få "tømt" deg? Du har i tilfelle ihvertfall åpnet deg og gjort deg sårbar. Er ikke det litt av det kjærligheten dreier seg om.

Det er viktig at du ikke forventer EN type reaksjon på det. Du kan oppleve alt fra overreaksjon på dine vegne til drittsekk-reaksjon.

En passende setting hadde kanskje vært en natt dere ikke får sove og ligger og prater om løst og fast? Kan jo hende dere streifer innom temaet.

[-milla j-]

Fortell ham - f.eks. når dere sitter og småprater en rolig kveld, kanskje begynne med at du har noe du må fortelle ham, noe som er viktig for deg å fortelle fordi du vil at han skal vite det. Jeg synes ikke du skal vente for lenge, er du seriøs i forholdet kan det senere bli dratt frem i "feil" setting eller du føler at det er for sent å fortelle noe osv. Jeg har vært åpen med min kjæreste om et voldelig forhold jeg har vært i fordi jeg kanskje kan reagere urasjonelt på enkelte tema som f.eks. drikking og jeg ville at han skulle forstå at jeg har en del å jobbe med når det gjelder sånne ting. Han repliserte med å si at han forsto meg, at det var bra jeg fortalte ham. Han har også fortalt ting fra tidligere forhold som kan gjøre at han ikke helt vet hvordan han skal takle enkelte ting. Åpenhet er viktig. Så slipper spøkelsene å true i krokene

[Eliisa]

Jeg ble voldtatt på vei hjem fra en venninne, når jeg var 17 år. Har bare fortalt det til to venner og mannen min. Tror jeg var sammen med mannen min i et år eller noe, før jeg fortalte det. Han kunne ikke skjønne hvorfor jeg ikke hadde sagt det tidligere.

Det var utrolig deilig å ha sagt det. I tillegg ble han veldig flink til å vise at han passer på meg. Fikk en helt ny trygghetsfølelse med han. Sakte men sikkert har jeg sluttet å være redd når jeg går ute når det er mørkt - og mye av det kan jeg takke han for. Han har virkelig vært en av de som har bygd meg mest opp igjen.

Synes du skal si det om du føler deg trygg på han.

[Gjest hane]

jeg synes det er veldig trist når man ikke forteller dette til nærmeste familie og kjæreste, mye fordi det er en veldig vind ting å sitte inne med helt alene.

samtidig forstår jeg veldig godt ønsket om å ikke bli sett annerledes på.

med dette sagt så mener jeg det er en forskjell på familie og et seriøst forhold man føler kan bli langvarig.

i et kjæresteforhold er man langt mer fortrolige og intime, både hverdagslig og selvsagt rent seksuelt.

det at man ikke føler seg spesielt påvirket av det i hverdagen betyr ikke at han ikke en gang kan fremkalle disse vonde følelsene ved en gang å si en setning/gjøre en bevegelse eller en stilling som plutselig, kanskje helt uventet bringer alle følelsene tilbake.

det er garanetrt at han vil føle seg helt forferdelig dersom han skulle komme i skade for å gjøre noe slikt, selv om det kan være aldri så uskyldig.

bare av den grunn tror jeg det kan være viktig - og nyttig å fortelle om det.

reaksjoner kan komme lengre etterpå, kanksje når man selv får barn - eller ved store endringer i livet som graviditet og liknende.

hvis det er skam som gjør at man ikke forteller det så kan jeg garantere at 99% vil reagere helt annerledes enn man frykter.

og dersom dette er en normalt oppegående mann, så vil han jo vite hva som har skjedd deg om ikke annet enn for å lytte til deg og hva du føler om det.

du trenger jo ikke gjøre noe mer ut av det enn å bare fortelle at dette skjedde, og så kanskje ikke gå inn på flere detaljer om du ikke ønsker.

jeg ville nok selv unnlatt å fortelle detaljene, fordi dette kan være såpass sterk kost for mange at det passer best for en profesjonell.

men du vet jo sikkert at det finnes ganske mange kvinner(og flere og flere menn) der ute som har opplevd overgrep og voldtekt, og jo flere som tør fortelle om det - jo bedre er det. alt for mange føler så stor skam for det som har skjedd.

jeg hadde selv blitt inderlig lei meg dersom min egen datter eller sønn opplevde at de ikke turte fortelle meg om et overgrep.

jeg hadde hatt et ønske om at de iallefall "orienterte" meg om saken - om enn så bare for å si at de ikke ville snakke mer om det.

men som kjæreste hadde det vært helt sentralt for meg å få vite noe slikt, fordi jeg tror på åpenhet om både det gode og det vonde.

[Mann-87]

Du bør definitivt fortelle det om det er noe som kan påvirke forholdet ditt til kjæresten, enten emosjonelt eller seksuellt. Om det ikke er noe som påvirker forholdet sier du det bare om du har lyst.