Gå til innhold

Selvbildet mitt knuses pga skolen


Fremhevede innlegg

Skrevet

Har nettopp begynt på en ny vgs på linjen idrett. Er i ganske god form og har tidligere drevet med dans på høyt nivå, men på treningene i det siste har selvbildet mitt fått seg en knekk. Vi er veldig få jenter og jeg er dårligst i absolutt alt. Jeg er kjempeklønete i ballspill, i dag snublet jeg og når vi spiller håndball greier jeg ikke ta imot ballen engang. Er veldig forsiktig og sjenert av meg og føler guttene hater å være på lag med meg. Føler meg bare til bry og at alle ler av meg bak min rygg. Er ikke snakk om mobbing, folk er såpass voksne og greie, men jeg føler meg utilpass. Føler meg som en idiot i de fleste idretter. Vi har hele tiden tester vi må bestå, så jeg må mestre det. Kan ikke bare pine meg gjennom det og delta halvveis. Når vi jobber to og to føler jeg partneren blir oppgitt over meg fordi jeg er klønete. Læreren brukte meg som eksempel på en "dårlig presentasjon" (han sa det ikke sånn frekt da), mens de andre jentene blir dradd frem som gode eksempler. De er alle veldig gode i det meste, mens jeg føler meg elendig!

I dag kom jeg grinende hjem fra skolen fordi det var så vondt å oppleve nederlag etter nederlag. Følelsene tok fullstendig overhånd! Er kjempegod teoretisk og får toppkarakterer, men i praktiske idretter er jeg kløne. Har tidligere blitt mobbet, så er veldig var ovenfor å føle meg dum, at andre skal tenke stygge ting om meg, å føle meg annerledes osv. Jeg forventer ikke å være best, for nivået er høyt, men selvfølelsen min får seg en knekk når slikt skjer hver dag.

Vurderer å slutte, men vil egentlig ikke gi meg heller! Selvbildet mitt må ikke få ødelegge utdannelsen min:(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kanskje idrettslinja ikke er det rette for deg?

Be om overføring til vanlig allmenfag og ha dans på fritiden.

Skrevet

Kanskje idrettslinja ikke er det rette for deg?

Be om overføring til vanlig allmenfag og ha dans på fritiden.

Jeg elsker å trene og liker teoridelen.

Men vurderer det ja. Syns bare det er kjipt å gi opp:(

Skrevet

Det er veldig stor forskjell på dans og håndball.

Når du allerede nå sliter og det går utover selvtilliten så skal man ikke gjennomføre for enhver pris. Det kan rett og slett koste for mye. Da er det bedre å ta vanlig allmenfag og ha glede av dansen på fritiden.

Skrevet

Er nok desverre sånn att det er veldig høyt nivå på idrettslinja.

Gikk der selv, og jeg gikk fra å være den flinkeste jenta i all idrett på ungdomsskolen, tok skolerekorder og var bare best. Så starta jeg på idrettslinja og ble en av de dårligste jentene. Var takk og pris flere nede på mitt nivå av jentene, men var en stor knekk for selvtillitten og gå fra og være best til en av de dårligste. Jeg var sikkert heldig med klassen da vi var like mange jenter som gutter.

Hvis du virkelig mistrives ville nok jeg prøvd å heller få bli overført til allmenfag.

Skrevet

Er nok desverre sånn att det er veldig høyt nivå på idrettslinja.

Gikk der selv, og jeg gikk fra å være den flinkeste jenta i all idrett på ungdomsskolen, tok skolerekorder og var bare best. Så starta jeg på idrettslinja og ble en av de dårligste jentene. Var takk og pris flere nede på mitt nivå av jentene, men var en stor knekk for selvtillitten og gå fra og være best til en av de dårligste. Jeg var sikkert heldig med klassen da vi var like mange jenter som gutter.

Hvis du virkelig mistrives ville nok jeg prøvd å heller få bli overført til allmenfag.

Sånn føler jeg det og. Har alltid vært blant de aller beste i gym før. Var raskest på utholdenhet, nå lå jeg sist.

Tror jeg skal snakke med rådgiver i morgen og høre ang. overflytting.

TS

Skrevet

Det virker som du kommer til å ødelegge ditt forhold til idrett/sport hvis du fortsetter.

Jeg ville byttet til allmennfag og fortsatt med dans på fritiden som en aktiv hobby, og levd lykkelig i alle mine dager med gode karakterer og sinnet i behold.

Skrevet

Er det ikke egentlig sånn at man spesialiserer seg innen sin idrett? Altså, driver man med fotball kan man velge fotball og bruker treninger til det, velger man snowboard bruker man tiden på det etc. Sånn tror jeg da det er på min skole. Men de har kanskje ikke det samme for dans?

Skrevet

Hvorfor ikke gå musikk, dans & drama? (Det het i alle fall det før...der var det både hhv. musikk, dans eller drama, i tillegg til at du får studiekompetanse.)

Skrevet

Vil gi deg en klem :klemmer:

Men du? Leser litt gjennom det du har skrevet, og får litt inntrykket av at dette er ting du egentlig "føler" foregår, det er ikke sikkert folk tenker negativt om deg? Ja, du er kanskje ikke den beste når det kommer til ballspill o.l, men antagelig så har ikke det noe å si for de andre, og de ler nok ikke bak ryggen din. Men jeg vet det er veldig lett å begynne å tenke sånn, har vært der selv!

Håper det bedrer seg etterhvert, og at selvtilliten går oppover igjen :)

Skrevet

I dag gikk det bedre, vi hadde ikke målbare ting, men fikk jobbe individuelt . Da fikk jeg heller "konkurere" mot meg selv, istedenfor å måles opp mot de andre.

De andre i klassen er greie mot meg, men som sagt har jeg dårlig selvtillitt og føler veldig lett at jeg er dårlig, teit osv. Vet ikke hva de andre tenker.

Tenker ennå på å bytte linje, men det er litt dumt og nå som jeg er godt i gang her og har venner her. Tenker på det i helga!

Skrevet

Det høres for meg ut som om du holder på med noe som ikke helt passer for deg. Kanskje du liker mer friidrett, dans og annet, framfor standard ballspill og slikt?

Når man tvinger seg selv til å studere eller jobbe med noe som man egentlig ikke helt mestrer eller er ens "greie" da sliter det på selvtilliten.

Man passer ikke helt inn.

Da skal man finne noe annet!

Skrevet

Det kan godt hende at det er riktig for deg å bytte linje, men som tidligere mobbeoffer selv vil jeg bare si at det er ikke sikkert det vil gjøre selvtilliten din bedre. På en annen linje så kan det være noe annet du selv vil føle at du ikke mestrer, som vil få disse tankene tilbake.

Jeg sliter ofte med tanker om egen utilstrekkelighet, uten at noen andre har sagt noe som helst. Jeg måler meg selv og mine prestasjoner opp mot min egen standard, og den er så høy at jeg aldri kan vinne. Og jeg innbiller meg at kolleger synes jeg er håpløst inkompetent, selv om ikke et ord er sagt. Dette sliter jeg med femten år etter at mobbingen sluttet. Men jeg blir stadig flinkere til å gi meg selv et klapp på skulderen og minne meg selv på at det er min standard som er gal.

Som sagt, hvis det er riktig for deg å bytte linje, så gjør det. Men jeg håper du kan tenke litt på det jeg har skrevet. Det gjelder sikkert ikke for alle, men jeg syntes at jeg kjente meg litt igjen i det du skrev. Lykke til!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...