Kontakt med far nå som jeg er voksen selv eller ikke

[AnonymBruker]

Foreldrene mine skilte seg da jeg var liten. Jeg husker svært lite av da de var sammen og heller ikke bruddet. Men vet at mamma ble kjempelei seg og er fortsatt bitter og hater han den dag i dag. Og ikke turt å finne kjærligheten etter han. Jeg ble boende hos mamma. Og i dag har moren min og jeg et helt ok forhold, men vi hadde dårlig råd, hun kunne gå i flere dager uten å prate med meg, bruke meg som selskapsdame fordi hun var ensom osv.

Faren min giftet seg med sin nye kone og de fikk to barn sammen. De hadde veldig god økonomi, ferierte mye i utlandet og barna deres vokste opp med mange venner og stor familie rundt seg.

Faren min har alltid ønsket kontakt, men jeg er fortsatt bitter fordi han forlot oss. Ja folk skiller seg, men måten ting ble gjort på, klarer jeg ikke å glemme. Og heller føler jeg ikke at jeg passer inn i deres "perfekte lille familie" hvor de har god kontakt, barna fikk seg fine utdannelser og jobber. Faren min gir uttrykk for at han har dårlig samvittighet og at alle de ville at jeg skal være en del av familien. Jeg føler meg så mislykket rundt dem, passer ikke inn, har ingenting å prate med faren min om. Vet ikke hva jeg skal gjøre?

Jeg tror ikke det ville bli et så stort tap uten han, men han er jo faren min og jeg får dårlig samvittighet for å ikke ville treffe han så ofte. Jeg må jo gi han ros for at han ikke har gitt meg opp etter alle disse årene. Av og til føler jeg at jeg er hans prestisjeprosjekt som han prøver å fikse.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje jeg er urimelig som ikke vil slippe han nærmere inn i livet mitt, men er jo redd for å bli såret igjen. Og føler meg mislykket fordi jeg aldri fikk de samme mulighetene som barna hans. Jeg vet jo at det bare opp til meg selv å snu det nå, men vet ikke hva jeg skal gjøre og hvordan forholde meg til han i livet mitt.

[Gjest Ping?]

Jeg husker svært lite av da de var sammen og heller ikke bruddet. Men vet at mamma ble kjempelei seg og er fortsatt bitter og hater han den dag i dag.

Faren min har alltid ønsket kontakt, men jeg er fortsatt bitter fordi han forlot oss. Ja folk skiller seg, men måten ting ble gjort på, klarer jeg ikke å glemme.

Du skriver at du ikke husker noe særlig av tiden deres sammen eller bruddet, men er bitter på måten det ble gjort på. Kan kanskje din bitterhet komme av det din mor har fortalt deg? Kanskje din far kan belyse en annen side av saken?