Cytotec funker ikke.

[Hvitveisjenta]

Jeg var gravid for første gang, og er det kanskje enda, alt etter som hvordan man definerer det. Fikk noen små blødninger og ble sendt til ultralyd i uke 10. De oppdaget et foster som var alt for lite, og ingen hjerteslag. Dette var i går. Ble sendt hjem med piller som skulle få livmoren til å trekke seg sammen så jeg kunne abortere, samt smertestillende. Satte pillene (4 Cytotec) vaginalt i går, og tok samtidig smertestillende fordi jeg hadde fått det anbefalt. (Det var helt fryktelig å sette pillene, for det føles litt som å ta en frivillig abort selv om jeg vet at fosteret allerede er dødt.) Lå rolig i en time og vandret etter det rundt i huset og gjorde husarbeid i en og en halv time fordi jeg hadde fått beskjed om å bevege meg etter den første timen. Men ingenting skjedde. Ingen antydning til kramper, og ingen smerter.

I dag tok jeg dose nummer to, og lot være å ta smertestillende pga erfaringene fra i går. Lå rolig i den ene timen, og etter det har jeg gått rundt i huset, gått turer rundt blokka jeg bor i, og også jogget noen runder, prøvd å spille Wii sports, og sittet litt i sofaen samtidig som jeg har beveget på hofta. Fremdeles ingen reaksjon utover noen dråper brunt blod. Det er åtte timer siden jeg tok pillene nå, og lurer på hva neste steg er.

Jeg skal ringe sykehuset i morgen tidlig, og er redd utskraping er eneste alternativ nå. Grunnen til at de anbefalte pillene var jo at det var mindre risiko forbundet med dem, og at det skulle ta kortere tid før vi kunne prøve å bli gravid igjen. Jeg er også litt redd med tanke på å skulle legges i narkose.

Har noen andre opplevd noe lignende? Er det håp om at en dose til med cytotec kan funke? Eller finnes det andre medisiner man kan ta? Er takknemmelig for alle innspill og råd jeg kan få. Det er helt fryktelig at i tillegg til at jeg har mistet barnet jeg gledet meg sånn til å få, så klarer ikke kroppen min å avslutte det sånn at jeg kan komme videre og begynne å tenke framover.

[Kokkelimonke]

Hei,

Har ingen råd å komme med, men vil bare uttrykke min medfølelse og si at dette var trist å lese. Klem til deg :-)

[Hvitveisjenta]

Takk for det, Nixon. Får håpe sykehuset har gode råd å komme med når jeg ringer dem i morgen tidlig.

[øyenstikker]

Jeg fikk også oppdaget et dødt foster MA i juli.

Jeg skulle gjøre det på sykehuset. Satt pillene, og ingen ting skjedde. Fikk 4 nye tabletter jeg satte inn 4 timer etter de første. Ingen ting skjedde. Så måtte jeg ned til gynekologen, som var oppi der, og tok ut morkaken med en pinne. Var der et par timer tter dette også, men litte blødninger gjorde at jeg dro hjem. Blødde lite dagen etter, og ingen smerter. Så jeg kom inn til en sjekk 2 dager etter. Da var fosteret ute, men slimhinnen var fortsatt ganske sotor. MEN, så startet det hele når jeg kom hjem. Da først kom det rielignende smerter og blødde mer.Varte et par timer. Satte pillene en onsdag, og på fredag ettermiddag kom virkningen!

Gynekologen sa at det oftest var slike MA som kunne være vanseligst og få satt igang og få ut.

Jeg skjønner godt hva du går igjennom nå. Jeg var også førstegangs gravid. Det er helt forferdelig. Jeg tenker fortsatt på det ofte, men det går bra nå. Har akkurat fått første mens siden jeg satte pillenenå, så nå blir det prøving igjen. Selv om jeg nesten gruer meg også, for er så redd det skjer igjen...

Vil gi deg en

[Hvitveisjenta]

Takk for at du delte erfaringen, øyenstikker. Ble til slutt til at jeg måtte ha narkose og utskraping etter sjekk hos gynekologen i dag. Ingenting hadde skjedd, og det var visst best å få det ut så raskt som mulig pga infeksjonsfare. Det var skummelt før de satte igang, men akkurat nå føler jeg meg bare utrolig lettet over å ikke lenger gå rundt med et dødt foster inne i meg. Og sykehuset sa at alt hadde gått så fint som det kan. Blir godt med en rolig helg nå, og å kunne tenke framover igjen. Legen sa at det var veldig viktig at jeg ikke tror at det kommer til å skje igjen fordi det er lettere å bli gravid når man slapper av og har tro på at det skal gå bra. Lettere sagt enn gjort, kanskje, men vi må bare prøve å være positive og ikke ta sorgene på forskudd. Det er tross alt mange på dette forumet som har prøvd i lang tid, og som likevel klarer å holde motet oppe. Lykke til til oss begge to.