Vil ikke trene, men vil gjerne ville trene

[PinaColada91]

Jeg har akkurat begynt å studere, og har den oppfatningen at det sosiale er minst like viktig som det faglige. Jeg skal jo tross alt være i denne situasjonen i 5 år, og det er viktig å sette i gang med gode vaner, få seg gode venner, og sist, men ikke minst - trives. Trening er for meg et punkt som må gjennomføres for at jeg skal kunne få ordentlig ro i sjelen (kanskje litt treningsnarkoman i den forstand at jeg trener for å få god samvittighet, men men).

Jeg har tidligere trent veldig mye - for mye, og pådratt med fysiske skader, hjertet er overbelastet og det er også bena. Jeg har fått beskjed av leger om å ta det med ro en stund, og det har jeg nå gjort. Formen er jo da selvfølgelig ikke på topp, men dette ønsker jeg å gjøre noe med - ikke i så stor grad som jeg gjorde før at jeg igjen går på en smell, riktignok. Men i moderate mengder. Målet mitt er å bli glad i trening og kunne glede meg til det - det er dette jeg absolutt ikke klarer.

Jeg har tenkt til å være med på en løpegruppe ved fakultetet som løper 2-3 ganger i uken. eg er veldig glad i lagaktiviteter, og har derfor lyst til å bruke tiden min på å være i en treningsgruppe som pusher og støtter, samtidig som man omgås mennesker på en helt annen måte enn på skolen, og får en plass i en større gruppe. Problemet er bare at jeg har absolutt ingen motivasjon til å trene. Grunnen til dette er at den tidligere gode formen jeg var i, merker man ikke like godt lenger, og jeg blir nok sett på som "jenta i smådårlig form". Neida, dårlig form er jeg ikke i, men heller ikke så god som jeg skulle ønske. Jeg får prestasjonsangst rett og slett, noe grunnet at jeg har ganske dårlig selvtillit (tror hele tiden at det er noe galt med meg og at andre er "viktigere personer" enn meg, men dette problemet får jeg ta opp ved en senere anledning). Noe også fordi jeg rett og slett ser på trening som noe ork, og det eneste utbyttet for min del er at man føler seg kjempebra etterpå og at man får finere kropp.

For å ikke miste den røde tråden helt; temaet i innlegget er motivasjon til trening, og jeg regner med at det er flere enn meg som er i liknende situasjon. Så kanskje vi kunne gitt tips til hverandre, delt erfaringer og støttet hverandre?

[Anonym.]

Vet du hva, dette kom i perfekt tid for meg!

Jeg har trent siden nyttår og motivasjonen har vært på topp. Trene for gutta, vet du. Men så fant jeg ut det at guttene bryr seg faktisk ikke like mye som jeg trodde og det som hele tiden har vært motivasjonen forsvant. Og nå sitter jeg her da. Vil trene fordi det er bra for kroppen, men gidder ikke fordi det skal være en viktig motivasjonsfaktor. For å være ærlig. Jeg driter i om det holder meg frisk å spise sunt og trene. Tenker ikke langsiktig når man er ung.

Dette var litt demotiverende, men fakta er at det er utrolig gøy når man ser framgangen og merker at man er i bedre form. Enda bedre er det når tøyet blir for stort eller passer bedre! Også er det så utrolig gøy når man blir kjent med folk. Og humøret blir jo mye bedre og energioverskuddet er godt å ha!

Er 17 BTW.

[Bloodless]

Jeg hater egentlig å trene. Men min erfaring er at om du bare kommer deg på trening den første gangen, så blir det lettere og lettere, og motivasjonen kommer av seg selv. Bli med i den løpegruppa, og tving deg selv til å dra en gang. Da kommer du sikkert i prat med noen av de andre, og får en grunn til å dra neste gang. Etterhvert merker du fremgang, og det blir gøy. Selv måtte jeg nærmest tvinges med første gangen, men nå sitter jeg her og gleder meg til jeg skal trene kl. 18:00.