Vet kattene virkelig at de ikka har lov?

[Lyra]

Mange, inkludert meg selv, har brukt uttrykket "de vet de ikke har lov" om kattene sine. Mine slutter med det de ikke får lov til når de ser jeg kommer, så man skulle jo tro de vet de ikke har lov. Men så lurer jeg på om de rett og slett merker på meg at jeg er irritert, og at det er derfor de slutter med det...

Kattene mine har absolutt ikke lov til å gå på bordet: de har blutt sprutet på, kjeftet på og satt bestemt ned og når vi er der holder de seg fint unna. Men er jeg så syndig å glemme et glass vann på bordet på kvelden finner jeg det alltid, uten unntak, ligendes veltet på gulvet eller bordet med vann over alt!! Så det er jo tydelig de har vært på bordet. Fant til og med den ene liggendes midt oppå den rene, hvite duken min etter å ha vært en tur ute i regnet

Så vet de faktisk at dette ikke er lov eller reagerer de bare på vår oppførsel i øyeblikket? Og hvorfor i all verden gjør de det hvis de vet det ikke er lov da? (Litt frustrasjon en onsdags morgen etter å ha vridd opp duken og hengt den til tørk)

[Capricorn]

Litt vanskelig å si om de vet det eller bare merker irritasjonen vår. Min klarer heller ikke å la vannglass stå i fred, her i huset bruker vi vannflasker. Hvis han blitt tatt på fersken for å gå på bordet, piler han og gjemmer seg med en ganske rampete holdning. Han kan også snike seg ubemerket under bordet for å snike labben opp og kaste noe ned på gulvet. Så, ja noen ganger er jeg ganske sikker på at han skjønner det

[Tabris]

Jeg har liten tro på at katter vet at de "ikke har lov". Katter har da ikke noen formening eller forståelse av "lov". De har lært av erfaring at enkelte handlinger (f.eks gå på bordet) får negative konsekvenser, og lærer derfor å la være. Men de lærer f.eks også at de ikke får noen negative konsekvenser av å gå på bordet når ingen ser dem, og fortsetter derfor med det. Faktisk, hvis de får tak i vann eller noe annet på bordet når de er alene, så får de jo belønning (positiv konsekvens) av å gå på bordet. Det har ingenting med å være "utspekulert" å gjøre, men ren innlæringspsykologi.

Endret 1. september 2010 av Tabris

[Auraya]

De har erfart at når de går på bordet, og du dukker opp, medfører det ubehag som spruting og kjefting for dem, derfor forsøker de selvsagt å unngå dette. Men når du ikke er der er det ingen grunn for dem å ikke gå på bordet, dersom det er noe spennende der.

Det som har fungert best her i huset er to sider av samme sak:

- Rydde vekk alt som kan fungere som belønning for å gå på bordet når vi forlater rommet. Dvs matrester, drikke og andre morsomme ting.

- Forsøke å dekke sitte på bord-behovet på andre måter. Grunnen til at katter liker seg på bordet er ofte at det er ett fint utsiktspunkt, og katters naturlige adferd består i stor grad av å ligge på uvalgte punkter og speide ut over territoriet sitt. Så jeg har tilrettelagt så de kan sitte i vinduskarmer og oppå bokhyller, og siden disse er høyere enn bordet foretrekker de disse stedene.

[Lyra]

Jeg pleier å fjerne alt, men når man ligger og halvsover på sofaen skjer det jo at man glemmer... De har andre høye steder å gå, de får være i sofaen og vi har store vinduskarmer som atpåtil er høyere enn bordet. Er fryktelig glad i dem, men du og du så frustrerende de kan være av og til.

[Inger88]

Har lest at katter mener at det er deres hus, vi er menneskene deres og vi er til for å tjene dem. Vet ikke om det stemmer, men viss det er slik tror jeg ikke de har noe formening om at det ikke er lov eller ei. Det er jo deres hus.

[kazcade]

Haha, katter er noen raringer!

Min går aldri på bordene, uansett hva som måtte ligge fremme. Det er en omplasseringskatt, så hvis det er læring via konsekvens er det noe som må ha skjedd mens han var kattunge. Eller kanskje han bare ikke er interessert, vetda katten jeg...