Regresjonsterapi

[Sarianne]

Jeg vurderer litt å ta en regresjon hos en som driver med dette. Er det noen som har gode erfaringer med regresjon og se tilbake på tidligere live? Og kan anbefale noen gode og forståelsesfulle terapauter i Oslo?

[Mann 42]

Jeg ville heller anbefale deg at du lar være, siden regresjonsterapi mest sannsynlig bare påfører deg falske minner om et liv som du aldri har levd.

[AnonymBruker]

Jeg lurer også på dette. Del mere av din erfaring med regresjon mann 42. Virker som du er litt av en ekspert.

[Mann 42]

Jeg lurer også på dette. Del mere av din erfaring med regresjon mann 42. Virker som du er litt av en ekspert.

Har ikke noe direkte erfaring med regresjonsterapi per se. Men jeg vet litt om hypnose. Og regresjon er hypnotisk induksjon. Det er velkjent at man under hypnose kan indusere falske minner, enten ved overlegg, eller ved uhell. Når man er i en tilstand der man er mottakelig for suggesjoner, vil konteksten i seg selv kunne bidra til at man konstruerer opplevelser som aldri har skjedd, for å kunne oppfylle suggesjonen. Ta selve den grunnleggende suggesjonen i regresjonsterapi: Den suggererbare personen som allerede har blitt hynotisert og har begynt å gå bakover i "dette livet", blir oppfordret til å gå ENDA lenger tilbake. Hvordan skal man kunne gjøre det, dersom man ikke har noen minner om noe før? Enkelt: Man lager dem. Akkurat som man under hynose lager falske minner om konkrete hendelser i forbindelse med ulykker eller andre hendelser. Dette er demonstrert mange ganger, og er en av grunnene til at vitnesbyrd frembragt under hynose ikke er gangbart i rettssaler, og til at man ikke aksepterer personer som har BLITT hynotisert som vitner.

Så: Regresjonsterapi er schait. Eller rubbish, som vi også sier. Hvis du gjerne vil gi en svindler pengene dine, så er det greiere å bare åpne lommeboken, men spare deg for de falske minnene.

En annen morsom sak: Minner formes gjennom at diverse forbindelser mellom nerveceller modifiseres, og det er helt fantastisk. Hippocampus, en av de dype strukturene i hjernen, er helt avgjørende for at dette skal kunne skje. Når den streiker, eller blir skadet, eller nervebanene til og fra den skades, så blir det problemer av forskjellige slag med dannelsen av minner, og med hukommelse for gammalt stoff. Så hukommelse er i aller høyeste grad nevrologisk. Hvordan tror dere at hukommelse fra "forrige" liv er lagret? Ikke på den "vanlige" måten. For disse minnene kan ikke være formet gjennom nervesystemets respons på input, ettersom DETTE nervesystemet ikke var MED da biblioteket i alexandria (fritt valgt eksempel) brant. Så hvor tror dere at disse ikke-nevrologiske minnene liksom skulle kunne komme fra?

Endret 3. september 2010 av Mann 42

[mysan]

Minner om tidligere liv er ikke lagret i hjernen, det sier seg jo forsåvidt selv, og folk som tror på gjenfødelse, tror også at sjelen er uavhengig av den fysiske kroppen, og hvor ligger da problemet med hvor minnene skal ligge lagret?

Det finnes folk som påstår og huske sine tidligere liv, og som også har fått verifisert sine minner, ved å oppsøke stedet de mener å huske, og se at terrenget stemmer med kartet, og som også husker barn fra tidligere liv, hvordan en selv døde, og har klart å komme i kontakt med gjenlevende barn og fått historien verifisert.

Jenny Cockell

[Mann 42]

Minner om tidligere liv er ikke lagret i hjernen, det sier seg jo forsåvidt selv, og folk som tror på gjenfødelse, tror også at sjelen er uavhengig av den fysiske kroppen, og hvor ligger da problemet med hvor minnene skal ligge lagret?

Det finnes folk som påstår og huske sine tidligere liv, og som også har fått verifisert sine minner, ved å oppsøke stedet de mener å huske, og se at terrenget stemmer med kartet, og som også husker barn fra tidligere liv, hvordan en selv døde, og har klart å komme i kontakt med gjenlevende barn og fått historien verifisert.

Jenny Cockell

Problemet er kort og godt at alt vi ellers vet om hukommelse og hvordan den fungerer, tilsier at minner lagres i nerveceller og deres forbindelser, og at det er kodet og orkestrert av hippocampus. Dersom minner kunne lagres i en immateriell sjel (og jeg skulle VIRKELIG like å se en god forklaring som ville sannsynliggjøre at det i det hele tatt var mulig) så burde ikke tap av nervebaner utgjøre noe problem for hverken dannelse eller gjenhenting av minner. Man kunne jo bare støtte seg på sin udødelige sjel. Beklageligvis finne det ingen studier som tyder på at det er mulig.

Jenny Cockells historie under kritisk gjennomgang her: http://www.csicop.org/sb/show/case_of_reincarnation_reexamined/ Den virker ikke spesielt overbevisende i CSI-tapning. Men det er det få ting som gjør.

Endret 26. september 2010 av Mann 42

[mysan]

De har utelatt en del ting, ser jeg. Ting hun har fått verifisert gjennom de barna hun fikk kontakt med, uten at jeg husker detaljene her og nå, og uten at jeg gidder finne boka og lese den på nytt bare for å finne dem igjen. Hendelser.

En vakker dag kanskje... Jeg kjenner liksom ikke boka helt igjen i denne omtalen.

Her er forresten litt om CSICOPS utfra Marcello Truzzi som var en av co-founderne, og som valgte å forlate dem pga deres arbeidsmetoder.

Endret 26. september 2010 av mysan

[Mann 42]

De har utelatt en del ting, ser jeg. Ting hun har fått verifisert gjennom de barna hun fikk kontakt med, uten at jeg husker detaljene her og nå, og uten at jeg gidder finne boka og lese den på nytt bare for å finne dem igjen. Hendelser.

En vakker dag kanskje... Jeg kjenner liksom ikke boka helt igjen i denne omtalen.

Her er forresten litt om CSICOPS utfra Marcello Truzzi som var en av co-founderne, og som valgte å forlate dem pga deres arbeidsmetoder.

Hva med alt hun "husket" som ikke stemte? Hvorfor overser du det så glatt? Hva med kirken som i høyden var en kirke som hun gikk forbi, og ikke den hun skal ha gått til gudstjenester regelmessig? Hva med at hun ikke kunne huske hverken sitt eget etternavn, eller navnet på byen, eller hvor den lå, eller fornavnet på mannen? Hva med at hun, for å finne en by som svarte til hennes egne forestillinger, måtte engasjere folk til å sile bort alle byer som ikke passet? Og hva med at hun tok den første byen som lot til å stemme så nogenlunde? Jeg har ikke lest boka sjøl, men det har jo du, så du kan ta stilling til om disse innvendingene er korrekte. Så blir spørsmålet: "Når det er så mange feil i det hun beskriver som sine minner om livet i denne lille byen, hvordan kan man da være så sikker på at når hun sier noe som stemmer, så er det fordi hun HUSKER det?" Jeg mener, dette blir litt som med horoskoper: Man tror på det hvis man vil, og man tar til seg det som passer, og ser bort fra det som er feil, unøyaktig, e.l.

Forøvrig så stiller jeg meg spørsmålet om det egentlig er rimelig å føre i marken 30 år gammal kritikk av SCICOPS som valid i dag. Truzzi forlot organisasjonen et år etter at den ble opprettet. Grunnen var, iflg din egen link, et mistillitsvotum fra styret, pga at han ville ha inn folk som var pro-paranormale i organisasjonen. Kritikken hans mot den kommer i etterkant.

Forøvrig så er han også mannen som formulerte setningen "Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære beviser", og det er like bra sagt i dag som det var på 70-tallet. Go, Truzzi!

Endret 29. september 2010 av Mann 42