Slå opp med min fantastiske kjæreste?

[AnonymBruker]

Okei. Fare for at dette kan bli langt.

Jeg har båret rundt på denne følelsen i et par uker nå, og synes den er utrolig ekkel og kvalm å bære rundt på, for det er ikke rett for noen. Jeg knakk sammen i tårer etter siste samtalen vår, der han konstant spurte hva som er galt. Jeg svarte ingenting, for jeg trenger å tenke.

For 11 måneder siden ble jeg sammen med en herlig gutt som jeg var forelsket i i et helt år før jeg fikk han. Han er utrolig snill, godhjertet, gavmild, omsorgsfull, engasjert og jeg er tydeligvis hans univers. Han sier det at han fremdeles er like forelsket i meg som da vi møttes. Han bor langt unna meg, men vi har selvfølgelig besøkt hverandre masse i løpet av disse månedene. Jeg føler jeg kjenner han ut og inn. Han er veldig følsom, gråter lett, og snakker alltid om følelser.

Selv er jeg en person som har helt sinnssyke humørsvingninger, har dager der jeg virkelig er en heks, og hater å snakke om følelser og den veien. Jeg er veldig vanedyr, og pga forandring i hverdagen i det siste, så har jeg hatt mye å venne meg til - som gjør at jeg er litt stresset.

I det siste har vi kranglet mye. Bare om småting, som for eksempel at jeg ikke sendte han ei melling en kveld når jeg var kommet hjem, eller at jeg ikke var så hypp på å snakke med han en dag jeg hadde en skikkelig crappy dag.

Jeg tror det er jeg som er problemet oppi dette store problemet mitt.

Jeg engasjerer meg for lite, sier stadig at jeg skal forbedre meg, forteller han at han fortjener bedre (noe han blir sint på meg for å si),jeg blir også helt utrolig irritabel de gangene han synes synd på meg, derfor tør jeg ikke vise han at jeg er lei meg, eller har det vondt. Han blir så.. "duuuuuh, jeenta mii? duuuuuuh? staaakkar jenta mi" og slik gjentar det seg i løpet av hele samtalen min, selv om jeg sier han skal slutte, det går bra.

Men det er noen små problemer med han også. Han er ganske kontrollerende og bastant. Dessuten blir han ekstremt lett sjalu. Jeg får ikke lov til å spille et spill over nettet fordi han har noe i mot det. jeg var(er) veldig glad i spillet, og syntes ikke at det var greit når han sa det at han ville jeg skulle slutte helt med det. Jeg skaffet meg mange gode venner inne på spillet, som jeg ikke har snakket med på nå et halvt år. Han er utrolig bastant på den meningen om at han ikke vil jeg skal spille.

Det er også slik at hvis jeg sier "jada, ringer deg snart, bare gi meg ti minutter" så MÅ han vite hva jeg skal gjøre i løpet av de ti minuttene. Han vil også vite hvor jeg er og med hvem til enhver tid. Jeg kan såvidt snakke om andre mannfolk uten at han får en sjalu undertone i stemmen.

Men, jeg lurer på om det er en periode jeg bare er lei av han, at jeg føler det sånn. Jeg føler jeg har mistet mye av forholdet mitt, det har bare glippet ut av hendene mine.

Som sagt, jeg tror jeg er det største problemet i dette, som er så lite tolerant og sur. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Alt føles så feil. Jeg elsker denne mannen av hele mitt hjerte, og vil ikke gi slipp på han, samtidig som jeg føler at jeg burde. Det blir så dårlig gjort mot han. Men han kommer til å være knust, mest sannsynlig i flere måneder framover. Jeg vil ikke ødelegge en person som jeg er så sinnsykt glad i.

Jeg skal møte han til helga, og har lyst å prate med han om dette da, men jeg vet ikke, jeg..

Kan dette fikses? Er det bare en periode med en down?

Håper på mange svar.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke han virker så veldig fantastisk jeg...

[Daniel84]

Om han er så sjalu, burde dere kanskje finne ut om hvorfor han er det? ..

[iskaffe]

Sånn er det med forhold. Det oppstår perioder hvor ting er kjempebra, så kommer det perioder hvor alt er bare feil. Jeg er et et skikkelig følelsesmenneske som lar alt påvirke meg, og har en del humørsvigninger. Etter å ha vært sammen med kjæresten min i fem år, har jeg nå innsett at det er vanlig å ha perioder hvor jeg har lyst å dumpe han! Så går det noen uker og alt er fint igjen. Sånn er det visst bare med meg!

[AnonymBruker]

Om han er så sjalu, burde dere kanskje finne ut om hvorfor han er det? ..

Vi har snakket om det før. Jeg har en teori om at det er fordi han ikke stoler ikke 100% på meg når det kommer til andre folk.Eller. Han stoler ikke på folkene jeg er sammen med, blir det vel egentlig. Spesielt om jeg skal på fest er han bare sur og surkete hele dagen.

Jeg graver og graver, for han vil ikke innrømme det faktum at han er sjulu, selv om jeg hører det sinnsykt godt på han.

[kampfisken]

Dump han.

Endret 31. august 2010 av kampfisken

[AnonymBruker]

Vel om du driver og flørter med folk på nettspill, og bruker all tida på nettspill, så skjønner jeg godt at han ikke liker det, og jeg synes ikke det har noe med kontrollering å gjøre.

Det er rett og slett bare en negativ ting i livet ditt som han synes du bør slutte med.

Da er jo ikke det annet enn noe du bør vurdere.

Hva hadde du syntes hvis han spilte slike nettspill hele tiden og "ble kjent med" jenter der da?

Jeg regner nemlig med at det stort sett er gutter du "blir kjent med" via dette spillet...

[AnonymBruker]

Sånn er det med forhold. Det oppstår perioder hvor ting er kjempebra, så kommer det perioder hvor alt er bare feil. Jeg er et et skikkelig følelsesmenneske som lar alt påvirke meg, og har en del humørsvigninger. Etter å ha vært sammen med kjæresten min i fem år, har jeg nå innsett at det er vanlig å ha perioder hvor jeg har lyst å dumpe han! Så går det noen uker og alt er fint igjen. Sånn er det visst bare med meg!

Ah, takk. Da får jeg se om det bare er sånn med meg også. Jeg skal hvertfall snakke med han til helga om dette. Problemet er vel kanskje det at når jeg forteller at jeg har en periode der jeg er litt lei av han, kommer han til å gå i vinkelklikk, og få panikk for at vi skal slå opp, og være enda mer innpåsliten enn han er nå, når han merker at noe er galt.

TS (var meg oppfor her også )

[AnonymBruker]

Vel om du driver og flørter med folk på nettspill, og bruker all tida på nettspill, så skjønner jeg godt at han ikke liker det, og jeg synes ikke det har noe med kontrollering å gjøre.

Det er rett og slett bare en negativ ting i livet ditt som han synes du bør slutte med.

Da er jo ikke det annet enn noe du bør vurdere.

Hva hadde du syntes hvis han spilte slike nettspill hele tiden og "ble kjent med" jenter der da?

Jeg regner nemlig med at det stort sett er gutter du "blir kjent med" via dette spillet...

Absolutt ikke, flesteparten er faktisk jenter. og jeg flørter ikke med disse folkene. Og da jeg spilte det, var det rundt to timer om dagen, og det var de timene han ikke var hjemme.

For min del skal han bare bli kjent med jenter - jeg finnes ikke sjalu, nettopp fordi jeg stoler på at om kjæresten min skulle gjøre noe som føles galt for han i ettertid, er han såpass mann at han sier det.

[Daniel84]

Vi har snakket om det før. Jeg har en teori om at det er fordi han ikke stoler ikke 100% på meg når det kommer til andre folk.Eller. Han stoler ikke på folkene jeg er sammen med, blir det vel egentlig. Spesielt om jeg skal på fest er han bare sur og surkete hele dagen.

Jeg graver og graver, for han vil ikke innrømme det faktum at han er sjulu, selv om jeg hører det sinnsykt godt på han.

Hva mener han er grunnen til at han er så sjalu da? Det er bare tullprat det med at man ikke stoler på folkene kjæresten er sammen med, for man er alltid to om det, om det skulle skje noe .. ! Kan være sjalu til tider jeg og, om dama skal på fest med noen hun har styra med før osv og sånne ting, men jeg prøver å la vær

[AnonymBruker]

Du får ikke en gang spille et spill? Da er han ALT for kontrollerende. At noen er sjalu kan jo være fint til en viss grad. Da vet du at personen bryr seg om deg, og du føler deg verdsatt. Men om han blir sjalu bare du snakker med andre, så har han et stort problem. Du bør selvfølgelig kunne spille absolutt hvilket spill du vil, og møte andre mennesker så lenge du ikke er utro. Hvis du ikke får lov til dette nå, så blir det bare verre senere om dere ikke snakker om det. Han eier deg ikke. Men han blir kanskje misunnelig fordi du har det gøy med spill og festing mens han sitter hjemme? Si at du må ha en forklaring på hvorfor han er så sjalu, siden det ødelegger såpass mye for deg.

Alle har lov til å ha humørsvingninger. Fortell han hvordan humøret ditt skifter seg, og vær rask med å si fra når du har en dårlig dag og at det ikke er hans feil at du er sur/trist. Det hjelper utrolig mye å bare få sagt det i begynnelsen av dagen for å unngå misforståelser og drama, tro meg. Jeg er slik selv..

Jeg synes du burde gi det en sjanse siden du sier du elsker han og at han er fantastisk. Men dere burde bli bedre til å kommunisere for at forholdet skal fungere. Du må fortelle hvordan humøret ditt fungerer og når det endrer seg. Han bør slutte å være så kontrollerende og forstå at det ikke er normalt å dra det så langt som det han gjør. Du bør også fortelle han at du ikke liker "babyspråket" hans når han skjønner du er lei deg.

Og om han begynner å grine og bli usaklig når du forteller han dette, så anbefaler jeg deg å prøve å ignorere det så mye som mulig. Eksen min begynte å grine hver gang jeg sa noe negativt, og snudde hele samtalen til noe som handlet om alt som var galt med han. Vær saklig, og ta opp alt du mener er feil med forholdet der og da. Gjerne skriv en liste på forhånd, og si at dere må jobbe med det for at forholdet skal fungere.

Selv om du er lei av han, så vil jeg anbefale deg å ikke si akkurat det. Bare si årsakene til at du er lei i stedet, så blir han ikke like paranoid. For å oppmuntre deg litt, så kan jeg fortelle deg at jeg har vært der du er nå. Hadde mange ting som irriterte meg med samboeren min som hadde bygd seg opp over tid, og jeg var rett og slett møkk lei. Men så hadde vi en kjemepfin samtale på sofaen en kveld der vi fikk oppklart en del konflikter og problemer vi hadde med hverandre. Etter det har alt vært utrolig mye bedre nå er vi ikke redd for å si fra lengre, siden vi begge merker hvor mye bedre forholdet har blitt etter bedre kommunikasjon.

Og kun ut av ren nysgjerrighet. Hvilket spill er det snakk om, siden det var så galt å spille det? :D

[AnonymBruker]

Du får ikke en gang spille et spill? Da er han ALT for kontrollerende. At noen er sjalu kan jo være fint til en viss grad. Da vet du at personen bryr seg om deg, og du føler deg verdsatt. Men om han blir sjalu bare du snakker med andre, så har han et stort problem. Du bør selvfølgelig kunne spille absolutt hvilket spill du vil, og møte andre mennesker så lenge du ikke er utro. Hvis du ikke får lov til dette nå, så blir det bare verre senere om dere ikke snakker om det. Han eier deg ikke. Men han blir kanskje misunnelig fordi du har det gøy med spill og festing mens han sitter hjemme? Si at du må ha en forklaring på hvorfor han er så sjalu, siden det ødelegger såpass mye for deg.

Alle har lov til å ha humørsvingninger. Fortell han hvordan humøret ditt skifter seg, og vær rask med å si fra når du har en dårlig dag og at det ikke er hans feil at du er sur/trist. Det hjelper utrolig mye å bare få sagt det i begynnelsen av dagen for å unngå misforståelser og drama, tro meg. Jeg er slik selv..

Jeg synes du burde gi det en sjanse siden du sier du elsker han og at han er fantastisk. Men dere burde bli bedre til å kommunisere for at forholdet skal fungere. Du må fortelle hvordan humøret ditt fungerer og når det endrer seg. Han bør slutte å være så kontrollerende og forstå at det ikke er normalt å dra det så langt som det han gjør. Du bør også fortelle han at du ikke liker "babyspråket" hans når han skjønner du er lei deg.

Og om han begynner å grine og bli usaklig når du forteller han dette, så anbefaler jeg deg å prøve å ignorere det så mye som mulig. Eksen min begynte å grine hver gang jeg sa noe negativt, og snudde hele samtalen til noe som handlet om alt som var galt med han. Vær saklig, og ta opp alt du mener er feil med forholdet der og da. Gjerne skriv en liste på forhånd, og si at dere må jobbe med det for at forholdet skal fungere.

Selv om du er lei av han, så vil jeg anbefale deg å ikke si akkurat det. Bare si årsakene til at du er lei i stedet, så blir han ikke like paranoid. For å oppmuntre deg litt, så kan jeg fortelle deg at jeg har vært der du er nå. Hadde mange ting som irriterte meg med samboeren min som hadde bygd seg opp over tid, og jeg var rett og slett møkk lei. Men så hadde vi en kjemepfin samtale på sofaen en kveld der vi fikk oppklart en del konflikter og problemer vi hadde med hverandre. Etter det har alt vært utrolig mye bedre nå er vi ikke redd for å si fra lengre, siden vi begge merker hvor mye bedre forholdet har blitt etter bedre kommunikasjon.

Og kun ut av ren nysgjerrighet. Hvilket spill er det snakk om, siden det var så galt å spille det? :D

Ok, her har vi en skikkelig jentejente igjen. Som "plages" med humørsvingninger, som det ikke er noen begrensning for hvor mye som er greit å ha og ikke. Det skal forstås og vises medfølelse, og ferdig med det. Sjalusi derimot, er greit så lenge det er LITT, og jenta stort sett kan gjøre som hun vil. Kan hun ikke gjøre som hun vil, er det for mye. Og da er det et problem. Er det derimot hun som er sjalu, er det helt greit, det er han som har skylda uansett.

Så menn skal ta hensyn til damers ufourtsigbare humørsvingninger (humørsvingninger er når du går fra godt til dårlig humør til sinne helt plutselig, og venter å bli forstått og trøstet, for det er da bare humørsvingninger). Men de skal passe seg for å vise følelser seg. Særlig sjalusi og det å vise at man er veldig glad i noen. For da blir det for mye for den stakkars damen som har enerett på både humørsvingninger og sjalusi. Samt retten til å behandle enhver kjæreste som viser seg å ha følelser eller være snill og grei, respektløst.

[AnonymBruker]

Okei. Fare for at dette kan bli langt.

Jeg har båret rundt på denne følelsen i et par uker nå, og synes den er utrolig ekkel og kvalm å bære rundt på, for det er ikke rett for noen. Jeg knakk sammen i tårer etter siste samtalen vår, der han konstant spurte hva som er galt. Jeg svarte ingenting, for jeg trenger å tenke.

For 11 måneder siden ble jeg sammen med en herlig gutt som jeg var forelsket i i et helt år før jeg fikk han. Han er utrolig snill, godhjertet, gavmild, omsorgsfull, engasjert og jeg er tydeligvis hans univers. Han sier det at han fremdeles er like forelsket i meg som da vi møttes. Han bor langt unna meg, men vi har selvfølgelig besøkt hverandre masse i løpet av disse månedene. Jeg føler jeg kjenner han ut og inn. Han er veldig følsom, gråter lett, og snakker alltid om følelser.

Selv er jeg en person som har helt sinnssyke humørsvingninger, har dager der jeg virkelig er en heks, og hater å snakke om følelser og den veien. Jeg er veldig vanedyr, og pga forandring i hverdagen i det siste, så har jeg hatt mye å venne meg til - som gjør at jeg er litt stresset.

I det siste har vi kranglet mye. Bare om småting, som for eksempel at jeg ikke sendte han ei melling en kveld når jeg var kommet hjem, eller at jeg ikke var så hypp på å snakke med han en dag jeg hadde en skikkelig crappy dag.

Jeg tror det er jeg som er problemet oppi dette store problemet mitt.

Jeg engasjerer meg for lite, sier stadig at jeg skal forbedre meg, forteller han at han fortjener bedre (noe han blir sint på meg for å si),jeg blir også helt utrolig irritabel de gangene han synes synd på meg, derfor tør jeg ikke vise han at jeg er lei meg, eller har det vondt. Han blir så.. "duuuuuh, jeenta mii? duuuuuuh? staaakkar jenta mi" og slik gjentar det seg i løpet av hele samtalen min, selv om jeg sier han skal slutte, det går bra.

Men det er noen små problemer med han også. Han er ganske kontrollerende og bastant. Dessuten blir han ekstremt lett sjalu. Jeg får ikke lov til å spille et spill over nettet fordi han har noe i mot det. jeg var(er) veldig glad i spillet, og syntes ikke at det var greit når han sa det at han ville jeg skulle slutte helt med det. Jeg skaffet meg mange gode venner inne på spillet, som jeg ikke har snakket med på nå et halvt år. Han er utrolig bastant på den meningen om at han ikke vil jeg skal spille.

Det er også slik at hvis jeg sier "jada, ringer deg snart, bare gi meg ti minutter" så MÅ han vite hva jeg skal gjøre i løpet av de ti minuttene. Han vil også vite hvor jeg er og med hvem til enhver tid. Jeg kan såvidt snakke om andre mannfolk uten at han får en sjalu undertone i stemmen.

Men, jeg lurer på om det er en periode jeg bare er lei av han, at jeg føler det sånn. Jeg føler jeg har mistet mye av forholdet mitt, det har bare glippet ut av hendene mine.

Som sagt, jeg tror jeg er det største problemet i dette, som er så lite tolerant og sur. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Alt føles så feil. Jeg elsker denne mannen av hele mitt hjerte, og vil ikke gi slipp på han, samtidig som jeg føler at jeg burde. Det blir så dårlig gjort mot han. Men han kommer til å være knust, mest sannsynlig i flere måneder framover. Jeg vil ikke ødelegge en person som jeg er så sinnsykt glad i.

Jeg skal møte han til helga, og har lyst å prate med han om dette da, men jeg vet ikke, jeg..

Kan dette fikses? Er det bare en periode med en down?

Håper på mange svar.

Oi!!! Har du båret rundt på en ekkel følelse i 2 HELE UKER??? Uten å ha funnet en løsning? Du har sinnsyke humørsvinginger, har du tatt hensyn til det i disse to ukene? Og hvor mye av feilen ligger egentlig hos deg siden du har disse voldsomme humørsvingningene. Kanskje føler du akkurat nå i disse ukene noe du ikke føler i neste uke?

Om kjæresten din er flott på nesten alle måter, så må han få lov til å ha feil han også. Har han noen gang sagt han er lei av deg pga at du har slike humørsvingninger? Eller har han vært tålmodig? Jeg kan fortelle deg at humørsvingninger kan være mye verre å leve med enn både sjalusi og kontrollering. Så vær takknemlig for at du har en kjæreste som er tålmodig med deg og dine nykker. Men det er jo typisk for sånne med humørsvinginger at de alltid skal finne feil med andre som de kan skylde på når de er sure og grinete.

Prøv altså å se deg selv som du er, ikke som du tror du er. For humøret ditt er en større del av helheten enn du kanskje liker å tro.

[Anglofil]

Forhold vil alltid gå opp og ned, man kan ikke forvente at alt skal være perfekt. Alle forhold har ett eller annet som må jobbes med. Og sjalusi kan være ett av dem. Og du er jo ikke perfekt selv, kjære deg, han er sjalu, og du har dine ting. Jeg synes folk her inne har altfor lett for å fare opp og påpeke at nå må man gå fra hverandre fordi man er sjalu. Vel, sjalusi kan faktisk jobbes med, jeg har vært og er en av den sjalu typen, men det er jo ikke nødvendigvis uten grunn.

Men, for å finne ut av hva som faktisk foregår så må dere faktisk snakke sammen. Ordentlig. For hvis du har bestemt deg for at dette ikke går, så går det heller ikke. Enkelt og greit. Jeg synes derimot du skal gi dere begge en sjanse, men da må du jo gå inn for det også. Han også selvsagt, man kan ikke jobbe for forholdet alene, samtidig så er det viktig at man finner ut av hva man trives med og ikke i forholdet.

Mvh Yvonne

[I Grosny]

Forhold vil alltid gå opp og ned, man kan ikke forvente at alt skal være perfekt. Alle forhold har ett eller annet som må jobbes med. Og sjalusi kan være ett av dem. Og du er jo ikke perfekt selv, kjære deg, han er sjalu, og du har dine ting. Jeg synes folk her inne har altfor lett for å fare opp og påpeke at nå må man gå fra hverandre fordi man er sjalu. Vel, sjalusi kan faktisk jobbes med, jeg har vært og er en av den sjalu typen, men det er jo ikke nødvendigvis uten grunn.

Men, for å finne ut av hva som faktisk foregår så må dere faktisk snakke sammen. Ordentlig. For hvis du har bestemt deg for at dette ikke går, så går det heller ikke. Enkelt og greit. Jeg synes derimot du skal gi dere begge en sjanse, men da må du jo gå inn for det også. Han også selvsagt, man kan ikke jobbe for forholdet alene, samtidig så er det viktig at man finner ut av hva man trives med og ikke i forholdet.

Mvh Yvonne

Jeg tror også å snakke sammen hjelper. Jeg tror at trygghet demper sjalusi, og at du bør la gubben få delta litt i dataspillet slik at det blir ufarligjort. Han vil nok alltid slite, og det blir vanskelig for deg å leve med det, fordi denne sjalusien hans er tøff.

Du kan jo spørre han om han er villig til å jobbe bort litt av sjalusien. Hvis han vil, så er nok littegrann bedring mulig.

[AnonymBruker]

Han høres da ikke så fantastisk ut?

Han skal kontrollere deg, si hva du ikke får lov til ? Hva er dette da? Vil du virkelig ha en mann som forteller deg hva du får lov til og ikke får lov til ? Du er da ikke 4 år.

Om man har en dårlig dag så synes jeg kjæresten skal forstå at man av og til ikke orker å snakke på telefon. Om forholdet deres tåler så lite at det blir problemer fordi du ikke sender -en- sms på en kveld men gjør det alle andre dager, så virker det ikke så sterkt likevel.

Du vet, man skal la de være fri de man vil beholde. Om man holder de for stramt til seg så blir man ofte kvalt.

[AnonymBruker]

Ok, her har vi en skikkelig jentejente igjen. Som "plages" med humørsvingninger, som det ikke er noen begrensning for hvor mye som er greit å ha og ikke. Det skal forstås og vises medfølelse, og ferdig med det. Sjalusi derimot, er greit så lenge det er LITT, og jenta stort sett kan gjøre som hun vil. Kan hun ikke gjøre som hun vil, er det for mye. Og da er det et problem. Er det derimot hun som er sjalu, er det helt greit, det er han som har skylda uansett.

Så menn skal ta hensyn til damers ufourtsigbare humørsvingninger (humørsvingninger er når du går fra godt til dårlig humør til sinne helt plutselig, og venter å bli forstått og trøstet, for det er da bare humørsvingninger). Men de skal passe seg for å vise følelser seg. Særlig sjalusi og det å vise at man er veldig glad i noen. For da blir det for mye for den stakkars damen som har enerett på både humørsvingninger og sjalusi. Samt retten til å behandle enhver kjæreste som viser seg å ha følelser eller være snill og grei, respektløst.

Tror du leser det du vil lese. Jeg har selvfølgelig opplevd humørsvingninger, det vil si at jeg er sur og gretten helt uten grunn kanskje et par ganger for året. Man må da få lov til å ha humørsvingninger, for det er noe man kan gjøre veldig lite med. Det jeg påpekte var at HUN må ta ansvar for dem ved å si fra til kjæresten sin slik at det ikke går så voldsomt ut over han.

Og det går ikke an å være sammen med en som er så sjalu at man ikke får lov til å møte vennene sine. Jeg synes grensen går sånn omtrent der.. Når kjæresten verken vil at du skal møte vennene dine eller at du skal ha det gøy og gjøre ting du liker på fritiden (spillet). Ved at han får møte disse vennene og forstå at det er nettopp det de er - venner - så går det kanskje bedre etter hvert. "Er det derimot hun som er sjalu, er det helt greit, det er han som har skylda uansett." Skjønner ikke helt hvorfor du skriver dette. Hun har jo skrevet at hun ikke har noen særlige problemer med sjalusi, siden hun har tillit til han. Er det kun generalisering du tenkte på med innlegget ditt?

Og det å vise følelser er bra, men jeg synes det begynner å bli rart når en voksen mann begynner å snakke babyspråk til kjæresten. Noen liker det sikkert, men når trådstarter blir plaget av å bli snakket til som en baby, så må hun selvfølgelig si fra om det. Synes hele innlegget ditt var ganske merkelig og sutrete. Du må rett og slett være mann.

[Anaconda]

-Er du et vanedyr, har behov for å ikke "snakke ting i hjel" samt ha en "alene-dag" høres ut som et tegn på at du trenger "space" (?) og slik er jeg også, noe kjæresten min må leve med. Men vi har snakket ordentlig om det, vel og merke ikke midt i "kampens hete", slik at man slipper å diskutere det hver gangsituasjonen oppstår.

-Finn ut hvorfor han er sjalu? Enten har han nok dårlige erfaringer med å stole på folk rundt seg fra tidligere, eller så mangler han bekreftelse fra deg, eller mest sannsynlig en kombinasjon av disse.

Viktig å være åpen om ting også for å forhindre at man stadig vekk tråkker på hverandres grenser (f.eks den enes behov for å være i fred) eller gjør hverandre utrygge i forhold til hvordan man står (som lett fører til sjalusi)

[Anaconda]

Dobbelposting, igjen!

Endret 1. september 2010 av Anaconda

[AnonymBruker]

Åh, tusen takk for kjempemange hjelpsomme svar! :)Dere har hjulpet meg til å tenke litt i andre baner enn bare mine egne. Jeg skal sette meg ned og snakke med han i helga, tror jeg skal skrive en stikkordliste så jeg får tatt alt. Vi skal snakke om sjalusien hans igjen, og komme til bunn i det.

Det er foresten World of Warcraft det er snakk om.

Flere syn på dette mottas med stor glede.

TS