Gå til innhold

Jeg gruer meg til å oppdra barnet mitt


Anbefalte innlegg

Skrevet

De siste årene har man lest flust av reportasjer om dagens barn som vokser opp til å bli bortskjemte unger uten hverken empati for andre eller respekt for voksne. Jeg har selv opplevd hvor nedverdigende og respektløst enkelte unger kan behandle både hverandre og voksne og slik utviklingen har vært kan man jo ikke nekte på at det faktisk er en stor dose sannhet i dette. Dette skremmer meg noe vannvittig for jeg vil virkelig ikke at mine unger skal vokse opp til å bli slike mennesker og jeg har allerede sagt i flere år at mine unger skal lære seg å behandle både seg selv og andre med respekt, være selvstendige, tørre å ta egne valg, skjønne konsekvenser og ikke minst at man må jobbe for det man vil ha i livet om det seg så være noe man får kjøpt i butikken eller noe man vil oppnå på et personlig plan. Slik som var normalt når jeg vokste opp, og det er jo slettes ikke så mange år siden (jeg er 81-modell). Så satt jeg å leste i tråden om moren som slites veldig mellom om ungen skal få blandt annet en onepiece eller ikke, siden alle andre har det og leser sitater som dette....

Og så er det et veldig sterkt element av "alle andre har" inne i bildet. Jeg synes nesten det er grunn god nok til å ikke skulle ha, ikke gi etter for presset. Hun beskriver hvordan de på skolen lager lister over hvem som har, som ikke har, som skal få. Det er tydeligvis et stort tema blant jentene på trinnet, en av hennes beste venninner kommer stadig med kommentarer jeg synes er helt på grensen til erting/mobbing.

Jeg får helt vondt i magen når jeg leser det og det får meg til å grue meg til det som venter når denne lille knerten kommer ut av magen. For hvordan i helvete skal man klare å oppdra ungene til å bli selvstendige og takknemmelige individer som skjønner at det er greit å ikke være som alle andre når ungene selv sørger for å mobbe/erte/fryse ut de som ikke har onepiece, playstation med 30 spill, bærbar pc, mobiltelefon, de "rette" klærne osv??? Jeg har selv opplevd og hørt om unger som blir sure om de ikke får en playstation til 4000,- til jul, når de bikker over et visst klassetrinn ser det ut til at mange ikke evner å se verdien av å jobbe på skolen for å få en utdanning, de ser ikke verdien i penger, trasser om de en sjelden gang må dekke på bordet til middag og faller utenfor om de ikke har den rette jeansen eller genseren i skapet. Hvordan unngår man å oppdra slike unger uten å bli den store stygge ulven selv fordi man (i følge dagens unger) er så streng?? Kanskje litt seint nå men jeg begynner virkelig å lure på om dette er en verden jeg faktisk vil oppdra barn i :tristbla:

Videoannonse
Annonse
Gjest navnelapp
Skrevet

Mi erfaring (eg har ei på fjorten og ein på elleve) er at dette varierer frå klasse til klasse, og mellom kjønna. Og så avheng det av korleis dei som får "styre" i klassen eller gjengen opptrer.

I klassa til datra mi har dette med merke og statusting aldri vore ei greie. Ho er oppteken av å kle seg kult, men om det er cubus, gina tricot eller bruktmarked er likegyldig. Jentene har alltid teke vare på kvarandre, og sjølv om dei har hatt sine konflikter så har så vidt eg veit ingen følt seg utstøtt eller mobba. i dei tilfella konflikter har oppstått har foreldra snakka saman, og vi har prøvd å rydde opp i samråd med jentene.

I klassa til sønnen min, same skule, to kull under, har jentene vore klikkete og fæle med kvarandre heilt frå dag ein. Mødrene klarer ikkje å forholde seg til dette på ein skikkeleg måte, og går i forsvar for "sitt barn" i det øyeblikk det ser ut til å bli bråk. Dei har hatt mobbeprosjekt, forestillingar og miljøaktivitetar oppad tak og nedad veggar, men likevel har ei fått anoreksi, to har flytta/bytta skule og det er generelt ei konfliktfylt stemning i klassa.

Mødrene asar seg opp for dei raraste ting. Då dei skulle på leirskule var det frå skulen og leirskulen si side fastsatt at ingen skulle ha med mobil, læraren skulle sende melding med jamne mellomrom. På foreldremøtet før turen brukte dei ein og ein halv time på å argumentere for at deira englebarn måtte få ha med telefon likevel. Dei klarer ikkje å sleppe taket i barna sine, og tek ei rolle som inneber at konflikter eskalerer heller enn å gå over. Blant guttane er det ikkje slik, sjølv om ikkje alle er perlevennar så er det god stemning og dei er litt oppgitt over alle intrigene blant jentene.

Eg meiner mange foreldre undervurderer si eiga rolle som modell for barna sine. Mange av dei mødrene eg snakkar om over er svært opptekne av utsjånad, klesstil og merke sjølve. Dette fører dei over på døtrene sine, og døtrene fører det over på sine klassevenninner. Er dei vaksne materialistisk orientert og berre nøgd med det beste, og dette vert snakka om i påhør av barna, blir det slik. Desse holdningane oppstår når barna er små, men det er ikkje genetisk betinga. Det heng saman med korleis dei ser at foreldra er. Barneoppdragelsen byrjar svært tidleg, og ein kan ikkje på noko tidspunkt sleppe taket sjølv om aksjonsradiusen vert større og større.

Skrevet

Kanskje litt seint nå men jeg begynner virkelig å lure på om dette er en verden jeg faktisk vil oppdra barn i :tristbla:

Jeg synes det ER så trist når folk med gode verdier "melder seg ut". Verden ikke alltid er et greit sted å være - men vi må da vel hjelpe til som best vi kan? Det er du som faktisk har tenkt deg om en gang eller to som BØR få barn. Jeg er kanskje naiv, men jeg håper å kunne oppdra sterke, sunne, flotte barn, og på den måten viderføre gode verdier, empati, selvstendighet... Ja. Lettere sagt enn gjort, men vi må gjøre så godt vi kan.

Skrevet

Jeg synes det ER så trist når folk med gode verdier "melder seg ut". Verden ikke alltid er et greit sted å være - men vi må da vel hjelpe til som best vi kan? Det er du som faktisk har tenkt deg om en gang eller to som BØR få barn. Jeg er kanskje naiv, men jeg håper å kunne oppdra sterke, sunne, flotte barn, og på den måten viderføre gode verdier, empati, selvstendighet... Ja. Lettere sagt enn gjort, men vi må gjøre så godt vi kan.

Godt svar! Noe av det viktigste jeg kommer til å lære mitt barn er at det er helt normalt og ok å være homofil, at alle mennesker er like "normale" selv om man ser noe uvant, og å være liberal og tolerant overfor andres livsstiler og oppfatninger selv om det ikke er A4. Bare det ikke er kriminelt eller skader noen. Slikt er jeg opptatt av og jeg tror det er bedre at jeg får barn, enn at folk proppet med fordommer og trangsynthet får barn. For DE er det mange av!

Skrevet

"Mitt barn skal bli skolens mest populære jente". *drømme seg bort*

Det er mitt mål for jeg vil ikke takle om min jente for livet sitt ødelagt på grunn av mobbing og endr opp som kg slave for resten av livet slik som hennes mor.

Det går vel an å lære dem oppdragelse selv om de har ps3 med 30 spill, eller? De trenger jo ikke å bare få og få, men gjøre seg fortjent?

Skrevet

Godt svar! Noe av det viktigste jeg kommer til å lære mitt barn er at det er helt normalt og ok å være homofil, at alle mennesker er like "normale" selv om man ser noe uvant, og å være liberal og tolerant overfor andres livsstiler og oppfatninger selv om det ikke er A4. Bare det ikke er kriminelt eller skader noen. Slikt er jeg opptatt av og jeg tror det er bedre at jeg får barn, enn at folk proppet med fordommer og trangsynthet får barn. For DE er det mange av!

Haha, du har jo fordommer mot de som du mener har fordommer. Og det gjør deg liksom til en bedre mor? Jaja,selvtilliten er ihvertall i orden.

Gjest Oppgitt
Skrevet

"Mitt barn skal bli skolens mest populære jente". *drømme seg bort*

Det er mitt mål for jeg vil ikke takle om min jente for livet sitt ødelagt på grunn av mobbing og endr opp som kg slave for resten av livet slik som hennes mor.

Det går vel an å lære dem oppdragelse selv om de har ps3 med 30 spill, eller? De trenger jo ikke å bare få og få, men gjøre seg fortjent?

Er det rart at unger i dag er som de er når dette er de voksnes holdninger? :tristbla:

Skrevet

Er det rart at unger i dag er som de er når dette er de voksnes holdninger? :tristbla:

Da får andre oppdra barna sine til å ikke mobbe så slipper andre foreldre å få slike holdninger.

Mine barn skal ikke mobbes og jeg skal gjøre det meste for å ungå det.

Skrevet

Jeg synes det ER så trist når folk med gode verdier "melder seg ut". Verden ikke alltid er et greit sted å være - men vi må da vel hjelpe til som best vi kan? Det er du som faktisk har tenkt deg om en gang eller to som BØR få barn. Jeg er kanskje naiv, men jeg håper å kunne oppdra sterke, sunne, flotte barn, og på den måten viderføre gode verdier, empati, selvstendighet... Ja. Lettere sagt enn gjort, men vi må gjøre så godt vi kan.

Enig!

Skrevet

Men hva er gode verdier? Er man en dr**t som fortjener å bli fratatt barna om man kjøper dem en ps3 og wi med masse spill, lar de ha egen pc på eget rom, mens man er en Gud om man er streng, lar pc-en være i stua, ha full kontrioll på pc-en, følger aldergrenser til punkt og prikk? Går det an å ha men mellomting, men litt her og der? F.eks en wii med "1000 spill", men nei til ps3 og bla bla bla?

Og hva slag barn er det snakk om? Folk sier barn, men det er forskjell på 5-åringer, 7-åringer, 10-åringer, 12-åringer og 15-åringer.

Vet ikke helt hva som skjer nå, men jeg tror det blir stekt høne til middag i dag.

Noe jeg vil slippe. For jeg bare lurer.

Skrevet

Mi erfaring (eg har ei på fjorten og ein på elleve) er at dette varierer frå klasse til klasse, og mellom kjønna. Og så avheng det av korleis dei som får "styre" i klassen eller gjengen opptrer.

skriver under på denne det kommer faktisk veldig ann på hvordan de som "styrer"klassen er.

Og det varierer veldig!

Hun som styrer klassen til dattra mi er dierekte hyggelige. Ikke sånn at de er såååå hygelige. Men de oppfører seg veldig bra og det er ikke noe press på merkeklær eller lignede.

Hvem vet ts det kan jo være ditt barn blir den som styrer og overfører gode verdier til de i klassen;)

Skrevet

Haha, du har jo fordommer mot de som du mener har fordommer. Og det gjør deg liksom til en bedre mor? Jaja,selvtilliten er ihvertall i orden.

Er det rart det er krig...

Skrevet (endret)

Da får andre oppdra barna sine til å ikke mobbe så slipper andre foreldre å få slike holdninger.

Mine barn skal ikke mobbes og jeg skal gjøre det meste for å ungå det.

Jeg tror veldig på dette med hva man overfører til sine barn. Til en viss grad kan man forebygge at de blir mobbere iallefall. Slik at andre ikke blir mobbet. Det er jo en sirkel. Jeg føler iallefall at mange foreldre bør passe litt på hva slags fordommer de uttrykker overfor barna, hvis noen er annerledes, er tynne, er tjukke eller har tenna på tørk, så hører jo barna det om foreldrene sier det aldri så stille, de plukker opp så mye rart, et nedlatende blikk osv... Og da kan det overføres til at de mobber slike selv, når de ser at foreldrene reagerer. Man trenger ikke gå lenger enn til å kommentere kjendiser i Se og Hør så barna kan høre det.

Jeg har blitt mobbet selv i mange år, og har i mange tilfeller sett at eplet dessverre ofte ikke faller langt fra stammen. at foreldrene ikke er det grann bedre... Ikke alltid, men ofte.

Endret av NovaFlare

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...