Hvorfor klarer jeg ikke se løsninger mer

[AnonymBruker]

Hva gjør at noen av oss ikke vil ut av et destruktiv forhold? Jeg er en av de, håper og håper på å få det bedre men vet det ikke går.

Etter flere år med slit med hans oppførsel mot meg, slit med eksen og barna hans.

Jeg har slitt med ut psykisk og fysisk for han og for å prøve forstå hans situasjon. Alltid var det jeg som tapte og måtte svelge kameler. Jeg måtte bare godta hvis jeg skulle være i et forhold med han. Jeg fortjente aldri en unnskyldning, alt var min feil. Gjorde jeg en 'feil', ble det brukt mot meg uansett om jeg unnskyldte meg 1000 ganger. Selv om han gjorde sammen feilen på en mye værre måte.

Han kunne skremme meg når jeg sov, prøve å kaste meg ut når jeg fikk sammenbrudd, kalle meg de styggeste tingene, skjelle meg ut foran de små ungene om ting jeg ikke hadde kontroll over, behandle meg totalt verdiløs, ignonere meg foran venner og kollegaer. Latet som han ikke kjente meg samtidig som han flørtet med venninnene mine foran meg.

Jeg er så knust, hvordan kan noen som sier de er glad i deg behandle noen slik. Nå i dag bestemte jeg meg for å gå, pakket tingene mine og gjorde meg klar til en prat. Har lenge prøvd men følt alt var min feil, og hvis jeg bare endret meg litt så ville det bli bedre.

Han var likegyldig og kald, sa jeg han hadde aldri hatt det så jævlig i hele sitt liv og jeg var skyld i det. Var glad jeg hadde tatt til fornuft, lo av meg og slo vilt rundt seg når jeg sa hvordan jeg følte det. Sa han visste han var slem nå, men jeg kunne komme innom om et par dager hvis jeg ville ha en 'skikkelig' avsluttning.

Og for å gjøre en vond slutt enda vondere forteller han meg at det ikke er umulig han går tilbake til eksen. Hun som har prøvd å ødelegge oss fra dag 1, brukt ungene og terrorisert oss. Hvorfor vil han meg så vondt, også nesten juble når jeg går? Off..

Tenker jeg ikke vil snakke med han, men en del av meg vil så gjerne forstå hvorfor han gjør ting så vondt for meg.

Noen som har noen råd? Føler meg så tom og har så vondt nå. Selvølelsen er borte og mye er ødelagt for fremtiden.

[Havbris]

TS - dette er materie du ikke skal investere mer håp, energi og forståelse på. Dette har du ingenting å stille opp mot. Du har levd lenge nok i et destruktivt forhold der du til slutt selv tenker at du fortjener all dritten. Da er selvfølelsen så langt nede som den kan bli. Herfra går det bare en vei:

- ikke bruk mer energi på å forstå hvordan og hvorfor han kan krenke deg. Jeg lover deg, - du får aldri svar på det.

- Ta veskene dine og gå ut døra. Det er nok ydmykelser og krenkelser nå. Oppsøk et krisesenter hvis du trenger noen å snakke med som er vant til å se kvinner som synes de fortjener å få dritt, og som har mistet alt av selvfølelse og selvrespekt. De kan sikkert også hjelpe deg videre mht til å skaffe f. eks en psykolog som du kan snakke videre med. Du kommer til å trenge det gjennom den videre prosessen.

- ikke posisjoner deg slik at han kan krenke deg flere ganger. Gå din vei og lukk den døra. Du må forsøke å fortrenge den delen av deg som ønsker å forstå. Det er bortkastet tid og energi.

- bruk venner og familie fremover. Snakk, snakk, gråt og snakk.

- Men ikke gå tilbake. Det blir ikke bedre.

Ønsker deg det beste fremover!